08.09.2013 Views

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Nesten halvparten av de minoritetsspråklige barna, det vil si 14 av 31 som utgjør 45 %, har<br />

begge foreldre fra et samfunn som i litteraturen karakteriseres som kollektivistisk orientert<br />

(Hofstede, 2001).<br />

En annen gruppe har mor eller far som er norskfødt og hvor den andre forelder har sitt<br />

opprinnelsessamfunn som er kollektivistisk orientert. Gruppen omfatter 6 barn, som utgjør vel<br />

19 % av hele gruppen. Total andel minoritetsspråklige barn som har hele eller deler av sin<br />

bakgrunn kollektivistisk orientert er 64 %.<br />

En tredje gruppe består av minoritetsspråklige barn som er representert av foreldre med sitt<br />

opprinnelsessamfunn i en individualistisk orientert kultur. Herunder er det seks barn som har<br />

norskfødt mor og utenlandsk far. Fire barn har utenlandsk mor og norskfødt far, og det siste<br />

barnet har foreldre hvor begge kommer fra Tyskland. Totalt er 11 minoritetsspråklige barn<br />

representert av foreldre med vestlig, eller individualistisk opprinnelseskultur. Av det totale<br />

utvalget på 31 utgjør denne delen av gruppen 35 %.<br />

Gruppen minoritetsspråklige førskolebarns totale sammensetning kan dermed se ut til å være<br />

representert av én del med vestlig/ individualistisk orientert opprinnelseskultur, mens to-<br />

tredeler representerer delvis eller helt en kollektivistisk orientert opprinnelseskultur.<br />

Kjønnsdeling er utelatt. Årsaken til dette kan relateres til det lave antallet deltakere. Skulle<br />

gruppen minoritetsspråklige førskolebarn deles ytterligere inn i kjønn, ville dette skape<br />

vansker for gjennomføring av statistiske analyser (Lund & Røgind, 2004; Pallant, 2010).<br />

3.3 Innhenting av datamaterialet<br />

3.3.1 Validitet og reliabilitet<br />

Validitet er ikke noe absolutt, men et kvalitetskrav som skal være tilnærmet oppfylt (Lund &<br />

Røgind, 2004). Validitet er en kvalitetssikring for at det man antar å måle, faktisk er det man<br />

måler. Det viser til den sammenheng som finnes mellom det faktiske fenomenet og den<br />

teoretiske og statistiske operasjonaliseringen, skal man vise til en troverdig sammenheng<br />

39

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!