INNHOLDSFORTEGNELSE - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tabell 2.1.2 Nøkkeltall for Sør-Trøndelag ved utgangen av juli 2005Juli2005Endring frajuli 2004Helt arbeidsledige 5602-695(4,0%)Herav utgjør-52permitterte 132Antall på ordinære tiltak 271 -406Tilgang ledige stillinger 488 -16(annonsert i media)Kilde: Aetat 2005Helse og miljøLevekårsundersøkelsen fra 2002 viste at trønderne (begge fylker) stort sett er godt fornøydmed egen helsetilstand. Sammenliknet med landsgjennomsnittet opplever trønderne i mindregrad at sykdom påvirker hverdagen. Trøndelag ligger lavest på alle indikatorer som gjeldersymptomer på helseproblemer knyttet til søvnløshet, tretthet, angst, depresjon, aggresjon o.l.Til tross for dette rapporterer trønderne høyest forbruk av beroligende medisin og medisinmot depresjoner.Når det gjelder bruk av helsetjenester viser Levekårsundersøkelsen at kontakten med primærlegenligger nær landsgjennomsnittet, derimot er kontakt med legespesialister utenfor sykehusmarkert lavere (12% av befolkningen, mot 17% på landsbasis). Kontakt med legespesialist påsykehus ligger på nivå med landet for øvrig (23%). Antall legeårsverk i sykehus steg iperioden 1991-1999 fra en dekningsgrad på 1,0 pr 1000 innbyggere til 1,7 i Sør-Trøndelag,som var den sterkeste veksten i landet.Sykefraværet i Norge gikk ned fra 8,3 prosent for 1. kvartal 2004 til 7,1 prosent i årets førstekvartal. For kvinner gikk sykefraværet ned med 1,5 prosentpoeng, for menn ble det redusertmed 1,0 prosentpoeng.Sykefraværet i Sør-Trøndelag var i 1. kvartal 2005 registrert til 5,6 prosent, en nedgang på2,7 prosent fra samme periode i fjor. Sør-Trøndelag hadde imidlertid en sykefraværsprosentpå 5,8 prosent for hele 2004. Nord Trøndelag hadde pr 1. kvartal 2005 et sykefravær på 5,7prosent.Innbyggerne i Trøndelag er ivrige i organisasjonslivet, andelen av befolkningen som er aktivei en organisasjon eller forening er markert høyest i landet. Det er spesielt i velforeninger,idrettslag og friluftsorganisasjoner at organisasjonsprosenten i Trøndelag ligger høyere enn iandre regioner.En rekke områder er fredet eller vernet ut fra ulike regelverk og lover for å ivareta særpregetog viktige arter og forekomster. Ca. 15% av arealet i fylket er vernet etter naturvernloven. Destore urørte naturområdene krymper stadig på grunn av tekniske inngrep som vegbygging,vannkraftutbygging, hyttebygging m.v. Motorisert ferdsel på snø og barmark, økt bruk oglettere tilgang til fjerntliggende områder representerer også en trussel mot dyre- og planteliv.Større urørte naturområder er dessuten attraktive friluftsområder. Også kystsonen er under etStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 11