08.12.2012 Views

I nneh å ll

I nneh å ll

I nneh å ll

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ulike forbruksmønstre n<strong>å</strong>r det gjelder hjelpetilbud.<br />

V<strong>å</strong>r prospektive, longitudine<strong>ll</strong>e undersøkelse<br />

fra Veksthuset i Oslo omfatter en konsekutiv<br />

gruppe hjelpsøkende misbrukere som i <strong>å</strong>rene<br />

1986-1988 ble vurdert med sikte p<strong>å</strong> eventue<strong>ll</strong><br />

innleggelse p<strong>å</strong> Veksthuset. Med en observasjonstid<br />

p<strong>å</strong> gjennomsnittlig fem <strong>å</strong>r, fikk vi en<br />

unik mulighet til <strong>å</strong> studere retrospektivt b<strong>å</strong>de<br />

behandlingskarrieren deres før de ble vurdert<br />

ved Veksthuset, og prospektivt <strong>å</strong> følge dem ut<br />

og inn av de hjelpetiltakene de var involvert i<br />

gjennom de følgende fire til syv <strong>å</strong>r etterp<strong>å</strong>. P<strong>å</strong><br />

den m<strong>å</strong>ten kan vi studere hvordan behandlingsapparatet<br />

i et noe større perspektiv fungerer<br />

ovenfor en slik gruppe hjelpsøkende misbrukere,<br />

og deres forbruksmønster n<strong>å</strong>r det gjelder<br />

ulike hjelpetiltak. Det er i den forbindelse<br />

viktig <strong>å</strong> undersøke om det er noe som ski<strong>ll</strong>er de<br />

misbrukerne som har hatt f<strong>å</strong> opphold kontra<br />

mange opphold, om det er forskje<strong>ll</strong>er p<strong>å</strong> de<br />

med lange opphold kontra korte opphold, og<br />

om det er forskje<strong>ll</strong>er p<strong>å</strong> klienter som har ulike<br />

kombinasjoner av f<strong>å</strong>/mange opphold og lang/<br />

kort samlet varighet.<br />

Fordi stoffmisbruk er et sammensatt problem,<br />

kan endringer i misbruket foreg<strong>å</strong> over<br />

<strong>å</strong>r. Utfa<strong>ll</strong>et av de enkelte behandlingsopphold<br />

kan derfor sl<strong>å</strong> ut b<strong>å</strong>de i positiv og negativ retning<br />

avhengig av klientpopulasjonen, hvilken<br />

type behandling som er gitt og hvor lenge klienten<br />

har vært i de forskje<strong>ll</strong>ige tiltakene. Form<strong>å</strong>let<br />

med denne studien er derfor ogs<strong>å</strong> <strong>å</strong> undersøke<br />

hva som kjennetegner de stoffmisbrukerne<br />

som stadig sirkulerer i behandlingssystemet,<br />

sammenlignet med dem som er mer<br />

stabile og oppholder seg over et lengre tidsrom<br />

i ett e<strong>ll</strong>er to tiltak.<br />

Ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger<br />

er det ogs<strong>å</strong> viktig <strong>å</strong> f<strong>å</strong> svar p<strong>å</strong> om misbrukere<br />

med mye behandling kommer bedre ut p<strong>å</strong><br />

sikt enn misbrukere med lite behandling, e<strong>ll</strong>er<br />

om et høyt forbruk av behandlingstjenester<br />

bare er et utrykk for større grad av patologi.<br />

Selv om vi er interessert i det kliniske forløpet<br />

154 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 18, 2001 ( 2 )<br />

i grupper med ulikt forbruksmønster av hjelpetiltak,<br />

er dette imidlertid ingen undersøkelse<br />

av behandlingseffekter. Det er en beskrivelse<br />

av ulike forbruksmønstre av hjelpetiltak<br />

som er v<strong>å</strong>rt fokus, og hva som eventuelt ski<strong>ll</strong>er<br />

klientene med ulike forbruksmønstre. Med<br />

dette som bakgrunn var vi interessert i <strong>å</strong> undersøke<br />

følgende problemsti<strong>ll</strong>inger:<br />

Hvor mange og hvilke typer hjelpetiltak ble<br />

brukt i løpet av fem <strong>å</strong>rs observasjonstid, og<br />

hvor stor del av observasjonstiden ble tilbrakt<br />

i behandling?<br />

Hva kjennetegner de stoffmisbrukerne som<br />

har hatt f<strong>å</strong> institusjonsopphold i løpet av observasjonstiden<br />

sammenlignet med dem som<br />

har hatt mange?<br />

Hva kjennetegner de stoffmisbrukerne som<br />

til sammen har hatt lang tid i institusjonsbehandling<br />

i løpet av observasjonstiden sammenlignet<br />

med dem som har hatt kort tid?<br />

Har stoffmisbrukere med de stabilt lengste<br />

institusjonsoppholdene et mer positivt forløp<br />

enn dem som har hatt mange og korte opphold?<br />

MATERIALE OG METODER<br />

Primærundersøkelsen<br />

Utvalget bestod opprinnelig av 200 personer<br />

som fortløpende søkte seg til behandling p<strong>å</strong><br />

Veksthuset i perioden 1986-1988, men som<br />

ikke nødvendigvis begynte der. Veksthuset er<br />

en hierarkisk terapeutisk behandlingsinstitusjon<br />

(TC) for stoffmisbrukere. Programmet er<br />

lagt opp etter mode<strong>ll</strong> av Phoenix House tiltakene<br />

i USA og England (De Leon & Ziegenfuss<br />

1986; Ravndal & Vaglum 1994a). Den<br />

totale programtiden var p<strong>å</strong> det daværende<br />

tidspunkt ett og et halvt <strong>å</strong>r, ett <strong>å</strong>r i institusjon<br />

og et halvt <strong>å</strong>r i poliklinisk behandling. Programmet<br />

hadde den gang kapasitet til <strong>å</strong> ha ca<br />

30 klienter samtidig.<br />

A<strong>ll</strong>e de 200 søkerne ble personlig intervjuet

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!