I nneh å ll

More documents

Recommendations

Info

ulike forbruksmønstre når det gjelder hjelpetilbud. Vår prospektive, longitudinelle undersøkelse fra Veksthuset i Oslo omfatter en konsekutiv gruppe hjelpsøkende misbrukere som i årene 1986-1988 ble vurdert med sikte på eventuell innleggelse på Veksthuset. Med en observasjonstid på gjennomsnittlig fem år, fikk vi en unik mulighet til å studere retrospektivt både behandlingskarrieren deres før de ble vurdert ved Veksthuset, og prospektivt å følge dem ut og inn av de hjelpetiltakene de var involvert i gjennom de følgende fire til syv år etterpå. På den måten kan vi studere hvordan behandlingsapparatet i et noe større perspektiv fungerer ovenfor en slik gruppe hjelpsøkende misbrukere, og deres forbruksmønster når det gjelder ulike hjelpetiltak. Det er i den forbindelse viktig å undersøke om det er noe som skiller de misbrukerne som har hatt få opphold kontra mange opphold, om det er forskjeller på de med lange opphold kontra korte opphold, og om det er forskjeller på klienter som har ulike kombinasjoner av få/mange opphold og lang/ kort samlet varighet. Fordi stoffmisbruk er et sammensatt problem, kan endringer i misbruket foregå over år. Utfallet av de enkelte behandlingsopphold kan derfor slå ut både i positiv og negativ retning avhengig av klientpopulasjonen, hvilken type behandling som er gitt og hvor lenge klienten har vært i de forskjellige tiltakene. Formålet med denne studien er derfor også å undersøke hva som kjennetegner de stoffmisbrukerne som stadig sirkulerer i behandlingssystemet, sammenlignet med dem som er mer stabile og oppholder seg over et lengre tidsrom i ett eller to tiltak. Ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger er det også viktig å få svar på om misbrukere med mye behandling kommer bedre ut på sikt enn misbrukere med lite behandling, eller om et høyt forbruk av behandlingstjenester bare er et utrykk for større grad av patologi. Selv om vi er interessert i det kliniske forløpet 154 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 18, 2001 ( 2 ) i grupper med ulikt forbruksmønster av hjelpetiltak, er dette imidlertid ingen undersøkelse av behandlingseffekter. Det er en beskrivelse av ulike forbruksmønstre av hjelpetiltak som er vårt fokus, og hva som eventuelt skiller klientene med ulike forbruksmønstre. Med dette som bakgrunn var vi interessert i å undersøke følgende problemstillinger: Hvor mange og hvilke typer hjelpetiltak ble brukt i løpet av fem års observasjonstid, og hvor stor del av observasjonstiden ble tilbrakt i behandling? Hva kjennetegner de stoffmisbrukerne som har hatt få institusjonsopphold i løpet av observasjonstiden sammenlignet med dem som har hatt mange? Hva kjennetegner de stoffmisbrukerne som til sammen har hatt lang tid i institusjonsbehandling i løpet av observasjonstiden sammenlignet med dem som har hatt kort tid? Har stoffmisbrukere med de stabilt lengste institusjonsoppholdene et mer positivt forløp enn dem som har hatt mange og korte opphold? MATERIALE OG METODER Primærundersøkelsen Utvalget bestod opprinnelig av 200 personer som fortløpende søkte seg til behandling på Veksthuset i perioden 1986-1988, men som ikke nødvendigvis begynte der. Veksthuset er en hierarkisk terapeutisk behandlingsinstitusjon (TC) for stoffmisbrukere. Programmet er lagt opp etter modell av Phoenix House tiltakene i USA og England (De Leon & Ziegenfuss 1986; Ravndal & Vaglum 1994a). Den totale programtiden var på det daværende tidspunkt ett og et halvt år, ett år i institusjon og et halvt år i poliklinisk behandling. Programmet hadde den gang kapasitet til å ha ca 30 klienter samtidig. Alle de 200 søkerne ble personlig intervjuet
etter et strukturert intervju med vesentlig prekodete svaralternativer. Intervjuet dekket sosiodemografiske data, familieforhold, utdanning, arbeid, sosial funksjon, rusmiddelbruk, selvmordsforsøk, overdoser, behandlingskarriere, kriminalitet og prostitusjon. All rusmiddelbruk ble målt i løpet av det siste halve året før de søkte seg til Veksthuset. I tillegg fylte de ut to selvrapporteringsskjema som måler psykopatologi: Millon Clinical Multiaxial Inventory (MCMI) (Millon 1982) for personlighetsforstyrrelser og SCL-90 (Derogatis et al. 1973) for grad av nervøse symptomer. Vi definerte klienter som samtidig skåret som ’case’ både på SCL-90 depresjon og på MCMI skalaen for dystymi 1 som deprimerte klienter (Ravndal & Vaglum 1994b). Gjennomsnittsalderen var 27.5 år (SD= 4.7; spredning: 18-46). 31 % var kvinner. Den gjennomsnittlige stoffkarrieren var på 10.4 år (SD=4.6, spredning: 1-22). De fleste av klientene var blandingsmisbrukere. I løpet av det siste halve året før de søkte behandling hadde 78␣ % brukt opiater og 70 % amfetamin. Det årlige gjennomsnittskonsumet av ren alkohol året før intervju var 26 liter (SD=41.6). 93 % av utvalget var ikke sysselsatt eller i skole, bare 18 % var gift eller samboende. 68 % hadde tidligere vært innlagt på psykiatriske institusjoner og/eller på institusjoner innen alkoholistomsorgen. 67 % hadde sonet i fengsel, og 81 % hadde fedre som var faglærte eller ufaglærte arbeidere. De høyeste skårer på personlighetsforstyrrelser ble funnet på MCMI skalaene for passiv-aggressiv og borderline personlighetsforstyrrelse (Ravndal & Vaglum 1991a). Utvalget er representativt for andre norske stoffmisbrukere som søkte seg til behandling i samme tidsperiode (Ravndal 1988). Inntak til behandling på Veksthuset Av utvalget på 200 personer var det 144 (72␣ %) som faktisk begynte i behandling på Veksthuset. Av disse fullførte 43 klienter (30 %) den ettårige institusjonsfasen av programmet, mens 29 klienter (20 %) fullførte hele behandlingsprogrammet på ett og et halvt år (Ravndal & Vaglum 1991a). Etterundersøkelsen Oppfølgingsmaterialet besto av alle de 200 personene som opprinnelig ble intervjuet da de søkte seg til behandling på Veksthuset. Observasjonstiden strekker seg fra første intervju ved innsøkning til Veksthuset i 1986 og fram til oppfølgingsintervjuet i 1993 med en gjennomsnittlig observasjonstid på fem år (spredning: 4.3-7.2 år). Ved etterundersøkelsen var 24 personer (12.4 %) døde og en hadde emigrert. Resten av utvalget på 175 personer ble forsøkt skriftlig kontaktet gjennom adresser som vi fikk fra Statistisk sentralbyrå. 139 (79 %) ble personlig intervjuet etter strukturerte skjema. 27 personer ville av forskjellige grunner ikke delta i undersøkelsen, fem fant vi aldri og fire var for syke til å delta. Av det endelige intervjumaterialet på 139 personer var 37 (27 %) kvinner, og gjennomsnittsalderen var 33 år (spredning: 24-52 år). Ved oppfølgingstidspunktet bodde 45 % i Oslo og omegn, mens resten var spredd over hele landet. Av de 144 klientene som faktisk begynte i Veksthus-programmet, inngikk 106 (74 %) i oppfølgingsundersøkelsen. Av de 56 personene som aldri begynte i programmet, ble 33 (59 %) intervjuet. Klientene som aldri begynte på Veksthuset hadde en signifikant lavere brukshyppighet av amfetamin (p
Page 1 and 2: Nordisk alkohol- & narkotikatidskri
Page 3 and 4: Makt, myter och besinning Vård- oc
Page 5 and 6: ”Vi er dem de andre ikke må lege
Page 7 and 8: Modellen skiljer alltså mellan fö
Page 9 and 10: handlingspersonal). ”De tunga”
Page 11 and 12: Individualisering, differentiering,
Page 13 and 14: eftersom de bedömer att gruppens p
Page 15 and 16: Den genomsyrar också delar av den
Page 17 and 18: Summary Margaretha Järvinen: Insti
Page 19 and 20: koholister och/eller narkomaner 3 i
Page 21 and 22: Utdrag 1 (MP 5, 10-11-35; S=sjuksk
Page 23 and 24: Bruket av biografiskt material som
Page 25 and 26: Utdrag 4 (MP 4, 40, 2-17; T=kvinnli
Page 27 and 28: Utdrag 7 (MP 3, 17, 21-[18]10; T=kv
Page 29 and 30: om information om dem. Den risk som
Page 31 and 32: ape. In: Drew, P. & Heritage, J. (e
Page 33: Behandling av stoffmisbrukere har p
Page 37 and 38: Tabell 1. Logistisk regresjon for p
Page 39 and 40: let lengst tid i institusjonsbehand
Page 41 and 42: til Veksthuset. Universitet i Oslo:
Page 43 and 44: Detta inlägg kommer att handla om
Page 45 and 46: mortalitet bara kunde förklara en
Page 47 and 48: ”naturliga lösningar” på miss
Page 49 and 50: en ökning av positiva livshändels
Page 51 and 52: ma skäl att erbjuda människor hj
Page 53 and 54: sätt att lösa ett och samma probl
Page 55 and 56: ANDERS BERGMARK Om den evidensbaser
Page 57 and 58: tillkommer ett problem som sammanh
Page 59 and 60: expert, eller vilken kunskap som vi
Page 61 and 62: ”Evidence based medicine” har b
Page 63 and 64: Utvikle gode beskrivelser og I diss
Page 65 and 66: Missbrukarvård i Island När insti
Page 67 and 68: hjälp för personliga problem och
Page 69 and 70: verkligen förbättrar människors
Page 71 and 72: där grundläggande uppgifter om de
Page 73 and 74: - Verksamhetsform: reguljär verksa
Page 75 and 76: � Övrig hälsovård 55 Medicinsk
Page 77 and 78: ka slags enheter som några särski
Page 79 and 80: att frågeformuläret skulle ge en
Page 81 and 82: Tabell 2. Använda metoder rankade
Page 83 and 84: som ungdomar själva tillskriver si
Page 85 and 86:
presentation visade hon på den cen
Page 87 and 88:
nas kontext. Vad som trots det samt
Page 89 and 90:
färdsstatens fragmenterade etos? T
Page 91 and 92:
Vanliga men ovanliga Kristiansen, A
Page 93 and 94:
lingsdiskurs när det gäller att b
Page 95 and 96:
Seminarium om kraven på kunskap el
Page 97 and 98:
djupa kunskapen om hur ungdomars al
Page 99 and 100:
En kartläggning av hur de olika no
Page 101 and 102:
NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRI
Page 103:
NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRI
show all

I nneh å ll

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?