Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett

smilte til oss når vi fikk avlegge et kort besök i sykeværelset, hvor gardinene var rullet
ned, og nattlampen brant hele dögnet.
En sykesöster stelte med henne den förste
tiden, men så kom tante Dikke, mors
halvsöster, flyttende fra a Oslo hvor hun
pleiet og passet en gammel slektning.
Tante Dikke, som vi kjente fra korte besök
i Larvik, ble som en mor nr. 2 for oss.
Hun var også et usedvanlig menneske,
from og snild, og dyktig i sykepleie,
husstell, söm og alle ting som min mor
kunne trenge assistanse til i den
vanskelige tiden som skulle komme.
Takket være tante Dikkes pleie og
omsorg, kom mor forholdsvis fort til
krefter igjen. I februar 1893 fikk mor sitt
siste barn, 5 måneder efter fars död. Hun var da 34 år gammel og hadde 7 barn å
forsörge. Det var jo dengang ikke noe som het barnetrygd eller morstrygd.
Heldigvis hadde far en livspolise på 3000 kroner og ca. 2000 kroner i sparepenger,
men hun måtte jo snarest mulig finne på noe som kunne bringe inntekter. Utpå
vårparten, da mor var helt frisk igjen, hadde hun lagt sin plan sammen med tante
Dikke. Mor skulle reise til Hamburg, hvor hun kunne bo hos noen slektninger og
gjennomgå et kursus i tilskjæring og kjolesöm, for siden å begynne med systue
hjemme i Larvik. Tante Dikke skulle sörge for oss mens mor var i Tyskland.
Avskjedens dag kom, mor forsökte å se glad ut da hun sa adjö til oss, men hun var
ulykkelig over å måtte reise fra oss og begynne på en ny og ukjent livsbane.
Efter 6 måneder var mor hjemme hos oss igjen. Nu ble be bestestuen stestuen forvandlet til systue,
mens dagligstuen ble brukt til pröverom. Hun ansatte to syersker, og det viste seg å
være nok å gjöre. Mor arbeidet på systuen, nesten uten avbrytelser fra kl. 9 til 18, og
mange ganger ble det overtid. Men min mor var allti alltid d fornöyd og blid. Ihvertfall kunne
en ikke merke at hun var bekymret for fremtiden tiltross for alt det slit hun hadde for å
skaffe de nödvendige inntekter. Min mor fant tröst og hjelp i Guds ord og bönn. Vi
elsket henne. Hun var alltid snild og kjærlig. Om aftenen gikk hun fra seng til seng og
leste aftenbönn med oss: "Nu lukker seg ditt öye öye-------", ", og vi nektet å legge oss til å
sove för det var gjort.
Larvik var i nittiårene meget kjent for sitt kurbad. Grunnleggeren av badet var den
kjente overlege, doktor Holm. Med stor dyktighet greide han å gjöre badet kjent som
kursted for reumatikere både i Norge, Sverige og Danmark. Badehotellet lå i en vakker
park. Bygninger for varmebad, massasje og gymnastikk ble oppfört, og det ble anlagt
tennisbane og krokketplass. ketplass. I nærheten ble det oppfört tre hyggelige annekser,
Dannebo, Svesia og Finlandia. Det var et meget vakkert sted efter utenlandsk mönster.
Foruten doktor Holm selv, hadde badet et par andre leger og flere massörer og
sykegymnaster. Kuren var kolde og varme gytjebad. Det ble daglig hentet ny gytje fra
Viksfjord. I parken var det drikkefontener med svovel svovel-holdig holdig vann fra Larviks
11