Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett
Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett
Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
noe som het venstremenn, og når far engang i måneden hadde sitt 1'hombrelag, ble det<br />
snakket politikk, og disse betegnelser kom stadig frem under diskusjonen. Jeg fikk det<br />
inntrykk at venstremenn måtte være noen stygge mennesker. Vår rektor på skolen var<br />
venstremann, Jeg husker en dag at han da vi kom ut fra skolen, hadde hengt opp det<br />
"rene" norske flagg på flaggstangen i hagen - dette var i 1895. Da ble det skrik og<br />
skrål, for også blant guttene var det höyremenn og venstremenn. Noen begynte å kaste<br />
sten på flagget, men de ble tatt av pedellen og fört <strong>til</strong> lærerværelset. Det ble forövrig et<br />
slagsmål mellom höyregutter og venstregutter, og da höyreguttene var i majoritet, ble<br />
det adskillige blå öyne for motstanderne. Senere vaiet flagget fra rektors flaggstang<br />
uten at det ble noe leven av det.<br />
Larvik var en konservativ by. Ordföreren og de fleste medlemmer av bystyret var<br />
höyremenn. Jeg husker imidlertid at det litt efter litt ble adskillig forandring i<br />
sammensetningen av bystyret idet flere sosialister kom med. Disse ga anledning <strong>til</strong><br />
ganske heftige diskusjoner i bystyret, og min mor som var meget fordomsfri dame,<br />
moret seg over innleggene av lærer Ingvaldsen når hun leste referatene i<br />
"Amtstidende".<br />
Foruten disse politiske partier, grunnet avholdfolket et eget parti som fikk stor<br />
<strong>til</strong>slutning fra alle samunnslag, særlig efter at en ung overrettssakförer, Lars<br />
Abrahamsen, var kommet <strong>til</strong> byen. Sammen med sin hustru gikk han sterkt inn for<br />
avholdsbevegelsen, og ivret for den i skrift og tale.<br />
I Larvik ble brennvin solgt av Larvik Brennvinssamlag, som hadde konsesjon av<br />
Staten og som foruten vanlig butikk hadde et lite utskjenkningssted hvor akevitt ble<br />
solgt for 15 öre glasset. Tilsynelatende var det smått stell med edrueligheten i Larvik<br />
på den tid, og svært mange ville ha samlaget fjernet. Det ble voldsom agitasjon for og<br />
imot nedleggelsen, og i 1897 ble det foretatt en folkeavstemning, men det lyktes ikke<br />
for avholdsfolket, så samlaget ble bestående.<br />
Lars Abrahamsen gjorde imidlertid meget for å bedre edrueligneten, og avholdsfolket<br />
s<strong>til</strong>te en egen liste <strong>til</strong> stortingsvalet med Lars Abrahmsen som representant. De seiret<br />
ved valget, og Lars Abrahamsen kom på Stortinget. Han ble senere statsråd og var en<br />
dyktig mann for avholdsbevegelsen.<br />
17. mai var i Larvik som alle andre steder en stor festdag. Barnetoget gikk fra skolen<br />
<strong>til</strong> Torvet og videre <strong>til</strong> Bökeskogen hvor en lærer holdt tale for dagen. Efterpå drakk vi<br />
brus og spiste kaker i en av de to restaurantene i skogen. Om efterrniddagen gikk<br />
borgertoget av stabelen. Alle byens foreninger samlet seg under sine respektive faner<br />
og spaserte med borgermusikken i spissen <strong>til</strong> Bökeskogen. Ordföreren holdt en tale, og<br />
efterpå samlet familiene seg rundt de mange bord som restaurantene hadde plasert på<br />
hyggelige steder, og eftermiddagen forlöp i familieidyll. Imidlertid var det stort salg av<br />
öl - hele bayere- og 6 flasker var en vanlig bes<strong>til</strong>ling pr. bord. Efterhånden steg således<br />
gleden faretruende, og det var ikke fritt for at det var adskillige som prövet kreftene<br />
tross kvinnelig intervensjon. Festen var slutt kl. 8, og det borgertog som vaklet<br />
hjemover igjen, minnet ikke nevneverdig om det som så stolt hadde marsjert ut av<br />
byen noen timer tidligere. Det var alltid noen som ikke hadde fått gjort opp sine<br />
mellomværender og sluttoppgjörene foregikk da gjerne på torvet utover aftenen.<br />
7