Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett

noe som het venstremenn, og når far engang i måneden hadde sitt 1'hombrelag, ble det
snakket politikk, og disse betegnelser kom stadig frem under diskusjonen. Jeg fikk det
inntrykk at venstremenn måtte være noen stygge mennesker. Vår rektor på skolen var
venstremann, Jeg husker en dag at han da vi kom ut fra skolen, hadde hengt opp det
"rene" norske flagg på flaggstangen i hagen - dette var i 1895. Da ble det skrik og
skrål, for også blant guttene var det höyremenn og venstremenn. Noen begynte å kaste
sten på flagget, men de ble tatt av pedellen og fört til lærerværelset. Det ble forövrig et
slagsmål mellom höyregutter og venstregutter, og da höyreguttene var i majoritet, ble
det adskillige blå öyne for motstanderne. Senere vaiet flagget fra rektors flaggstang
uten at det ble noe leven av det.
Larvik var en konservativ by. Ordföreren og de fleste medlemmer av bystyret var
höyremenn. Jeg husker imidlertid at det litt efter litt ble adskillig forandring i
sammensetningen av bystyret idet flere sosialister kom med. Disse ga anledning til
ganske heftige diskusjoner i bystyret, og min mor som var meget fordomsfri dame,
moret seg over innleggene av lærer Ingvaldsen når hun leste referatene i
"Amtstidende".
Foruten disse politiske partier, grunnet avholdfolket et eget parti som fikk stor
tilslutning fra alle samunnslag, særlig efter at en ung overrettssakförer, Lars
Abrahamsen, var kommet til byen. Sammen med sin hustru gikk han sterkt inn for
avholdsbevegelsen, og ivret for den i skrift og tale.
I Larvik ble brennvin solgt av Larvik Brennvinssamlag, som hadde konsesjon av
Staten og som foruten vanlig butikk hadde et lite utskjenkningssted hvor akevitt ble
solgt for 15 öre glasset. Tilsynelatende var det smått stell med edrueligheten i Larvik
på den tid, og svært mange ville ha samlaget fjernet. Det ble voldsom agitasjon for og
imot nedleggelsen, og i 1897 ble det foretatt en folkeavstemning, men det lyktes ikke
for avholdsfolket, så samlaget ble bestående.
Lars Abrahamsen gjorde imidlertid meget for å bedre edrueligneten, og avholdsfolket
stilte en egen liste til stortingsvalet med Lars Abrahmsen som representant. De seiret
ved valget, og Lars Abrahamsen kom på Stortinget. Han ble senere statsråd og var en
dyktig mann for avholdsbevegelsen.
17. mai var i Larvik som alle andre steder en stor festdag. Barnetoget gikk fra skolen
til Torvet og videre til Bökeskogen hvor en lærer holdt tale for dagen. Efterpå drakk vi
brus og spiste kaker i en av de to restaurantene i skogen. Om efterrniddagen gikk
borgertoget av stabelen. Alle byens foreninger samlet seg under sine respektive faner
og spaserte med borgermusikken i spissen til Bökeskogen. Ordföreren holdt en tale, og
efterpå samlet familiene seg rundt de mange bord som restaurantene hadde plasert på
hyggelige steder, og eftermiddagen forlöp i familieidyll. Imidlertid var det stort salg av
öl - hele bayere- og 6 flasker var en vanlig bestilling pr. bord. Efterhånden steg således
gleden faretruende, og det var ikke fritt for at det var adskillige som prövet kreftene
tross kvinnelig intervensjon. Festen var slutt kl. 8, og det borgertog som vaklet
hjemover igjen, minnet ikke nevneverdig om det som så stolt hadde marsjert ut av
byen noen timer tidligere. Det var alltid noen som ikke hadde fått gjort opp sine
mellomværender og sluttoppgjörene foregikk da gjerne på torvet utover aftenen.
7