Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett

"med" og ett "uten", ett med sirup eller mysost og ett bare med smör. Til middag
hadde vi for det meste fisk eller fiskemat som mor var ekspert i å lage. En gang i blant
vanket det kjöttkaker. De besto av en halv del hestekjött og en halv del flesk og smakte
vidunderlig. Men det hendte ikke så skjelden når kontantbeholdningen sviktet, at vi
måtte klare oss med havregröt, som middagsmat.
Eftersom tiden gikk fikk vi efterhvert våre
middelskoleeksamener, og en efter en
begynte vi å forlate vårt kjære hjem. Nils
dro til Oslo og begynte på den tekniske
skole. Jeg og min bror Erling, dro til sjös og
for med seilskuter på mange hav. To av
mine söstre reiste også hjemmefra i tur og
orden; den ene studerte musikk, og den
annen gikk Ortopeden. I 1899 mistet vi vår
yngste söster, Gertrud. Hun fikk
blindtarmbetendelse, som dengang kaltes
"mave-betendelse" og döde efter et kort,
smertefullt sykeleie. Det fantes jo dengang
ikke penicillin eller andre antibiotica. Det
var et smertelig tap for mor og alle oss
andre. Gertrud var så vakker og söt; vi kalte
henne alltid "hjertet vårt". Til slutt var det
bare lille Victor Emanuel, den yngste av oss,
som var hjemme hos mor. Han var en kjekk
kar og var til stor tröst og glede for mor i
mange år, da han ble hjemme helt til han
hadde tatt artium.
Ja, sorgen og gleden de vandrer tilhope, som det heter i salmen, men når jeg nu ser
tilbake på mine barndoms- og ungdomsår, står de for meg som sorglöse år, fulle av
lyse og gode minner.
14