Brev 1918 – Gudrun til Birger - Matematikk på nett

nyanskaffelser, som klær og annet utstyr til oss barn. Ökonomien ble imidlertid bedre
da mor i 1895 av kommunestyret ble utnevnt til organist i Langestrands kirke. Mor var
meget musikalsk, og spilte utmerket piano. Å spille orgel var imidlertid noe annet, og
hun måtte oppholde seg i 3 måneder i Oslo, hvor hun ble undervist av organist
Cappelen. Senere korresponderte hun stadig med ham og andre organister, som f. eks.
organist Lindemann i Trondheim, om preludier, postludier o.s.v.
Mor tjente 600 kroner året på organiststillingen, og for brylluper, begravelser og
lingnende fikk hun 2 kroner i ekstrabetaling. Når mor skulle i kirken å spille, ble alltid
en av barna med henne for å trekke belgen, og vi så på dette som et höytidelig og
ærefullt verv. Mor hadde denne organiststillingen i hele 25 år.
Hun arbeidet også i 10 år som bibliotekar ved Larviks Folkebibliotek, men dette var
först efter at jeg hadde reist til sjös og blitt selververvende.
Som barn var vi for det meste friske og raske, men det hendte jo at huslegen, doktor
Salvesen, måtte tilkalles. Doktor Salvesen var en snild og pen mann som vi ikke var
redde for. Han 1a öret sitt mot pasientens rygg med de vanlige utrop "Host" og "Pust
ut". Man ble så beordret tilsengs og fikk en varm ullklut, dynket i grönn olje på
brystet. Når en av oss hadde kikhoste, satte mor et stentöyfat med trekulltjæere under
sengen. Det ble rört i tjæren fra tid til annen, det luktet godt, og mor sa at det tok
knekken på basillene. Mor hadde forresten mange kjerringråd mot sykdommer av
forskjellig slag, f. eks. kjerringrokk mot mavesmerter, salvie-te og kamille-te mot
forkjölelse. For å fjerne vorter var behandlingen nokså komplisert, en måtte smöre
vorten med en bit fleskesvor, og så grave den ned, helst om natten, og når fleskesvoren
var råtnet, skulle vorten være forsvunnet, men jeg tror tante Dikke måtte hjelpe til med
litt "Syrevann!'. Tannverk ole stoppet med en vattdott med jod på tannen. Trekning av
melketenner var ofte en vanskelig operasjon. En hyssing ble bundet rundt tannen, og
var pasienten modig nok, trakk han selv i hyssingen. Ellers ble hyssingen bundet i
dörhåndtaket i påvente av at noen skulle åpne dören, og tannen dermed bli rykket 1ös,
Når tannen var ute, skulle den kastes inn i ovnen med fölgende utrop: "Mus, mus, gi
meg en bentann istedenfor en gulltann". Minst to ganger skulle dette sies. Det var ikke
noe som het skoletannlege dengang, men vi fikk lite slikkerier og tannlegeregningene
var aldri noe problem hos oss.
Lördag var badedag for ungene. Seremonien foregikk på kjökkenet i en trebalje, stor
nok til at vi ikke behövet å böye knærne. Gurine var badekone, men hun hadde ofte
hjelp av Anna eller Inga. Det var litt av en jobb å gni badeenglene og å fylle nytt,
varmt vann i baljen fra kjelen som dampet på komfyren. Det ble sölt adskillig utover
gulvet, særlig under den avsluttende akt når Gurine helte vann over hodene på oss for å
få sepen ut av håret, så det tok tid å få kjökkeriet i orden igjen, men Gurine og de
andre pikene var alltid like muntre og blide. Anna og Inga sluttet hos oss da de giftet
seg og fikk barn, men de kom ofte på besök til oss med sine menn eller det siste
familietilskudd. Mor var glad i disse besök og hadde alltid en eller annen overraskelse
i bakhånd.
Vi levet på enkel, men god kost. Til frokost fikk vi oppskåret bröd, ned varm melk og
sukker på. Til aftens det samme, men da fikk vi også smörbröd, det var ett stykke
13