Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

3. Innledning
3. Innledning
Det har vært en rivende utvikling i kunnskapen vår om kostholdets betydning for helsen. På 1970tallet
var den generelle oppfatningen at mat var viktig for grunnleggende prosesser i kroppen og for
å unngå mangelsykdommer. Ernæring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling
i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. I tillegg påvirker kostholdet allerede fra tidlig
i livet helsen som voksen og som eldre, og risiko for å utvikle kroniske sykdommer. Kosten har
betydning langt utover det som har sammenheng med mangel- eller feilernæring.
Norge tiltrådte allerede i 1972 den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter, der artikkel 11 slår fast retten til fullgod mat for alle. Denne konvensjonen, som
Norge er folkerettslig forpliktet av, er gjort til del av norsk rett ved lov av 21. mai 1999 nr. 30 (1).
Retten til mat innebærer ikke bare nok og trygg mat, men også retten til ernæringsmessig fullgodt
kosthold som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene er derfor forpliktet til å legge til
rette for at alle grupper i befolkningen har mulighet for å ha et fullgodt kosthold.
Selv om kostholdets betydning for helsen har hovedfokus i denne rapporten, vet vi at mat og
matkultur setter viktige rammer om dagliglivet. Det å spise handler for de fleste om mer enn å dekke
behovet for energi og næringsstoffer. Hver dag tas mange valg knyttet til mat, drikke og måltider, og
valgene som tas, påvirkes av forhold hos den enkelte så vel som av fysiske, økonomiske og sosiale
forhold i samfunnet. Mat er en viktig kulturbærer i alle samfunn, og det man spiser, kan påvirkes av
religion og ideologisk overbevisning. Mat og drikke er også viktig ved markering av sosiale begivenheter
og spiller ulike roller i hverdag og til fest.
Vårt forhold til mat er ikke statisk, men endres med samfunnsutviklingen. Globalisering, internasjonal
handel og teknologisk utvikling har ført til økt mangfold på det norske matvaremarkedet.
Endringer i familiestruktur og arbeidsliv påvirker måltidsmønsteret, og en viktig endring er at stadig
flere måltider inntas utenfor hjemmet. I vår del av verden får de fleste nok mat, utfordringen er heller
å oppnå et kosthold som gir grunnlag for normal vekst og utvikling, og som sikrer god helse.
Utvikling i norsk kosthold
Det har over lang tid skjedd betydelige endringer i det norske kostholdet. De siste ti årene har forbruket
av kjøtt, grønnsaker og frukt økt mye, mens forbruket av kornvarer og fisk har holdt seg relativt
stabilt. Helmelk er i stor grad erstattet med magrere melketyper, mens forbruket av ost har økt.
Forbruket av margarin og meierismør har minsket, mens forbruket av matoljer har økt. Forbruket
av sukker er redusert, men store deler av befolkningen, særlig de unge, har fortsatt et høyt inntak av
sukker. Inntaket av salt er også høyere enn anbefalt. Siden 1970-årene er kostens fettsyresammensetning
endret i ønskelig retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer er redusert.
De gunstige endringene i kostens fettinnhold har flatet ut de siste ti årene.
Når det gjelder fysisk aktivitet, har utviklingen gått i negativ retning. De som trener, trener sannsynligvis
ikke mindre enn før, men den daglige aktiviteten er redusert de siste 20 årene (se kapittel
16). Dette har først og fremst sammenheng med at vi er i ferd med å bygge et samfunn som fremmer
inaktivitet. Stadig flere har stillesittende jobber, bruker bilen når de skal på skole, jobb eller fritidsaktiviteter,
og sitter mye foran PC eller TV-skjermen. Som et resultat av dette har andelen av befolkningen
som er inaktiv, økt.
Kostholdets betydning for helsetilstanden i Norge
Den norske befolkningen har aldri levd lenger enn i dag. Forventet levealder i Norge har økt fra
omkring 50 år i 1900 til omkring 80 år i dag. Økningen i levealder skyldes bedre levekår, og at vi
er i stand til å behandle stadig flere sykdommer effektivt. Det er imidlertid fortsatt betydelige sosiale
forskjeller knyttet til helse.
Store deler av befolkningen har et kosthold som ikke er optimalt i forhold til risiko for folke-
sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes og osteoporose.
9