Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
anbefalte matvarene (se kapittel 29) eller velge matvarer som har et høyt innhold av næringsstoffer,
fremfor matvarer som har et lavt innhold av næringsstoffer. For eksempel har halvgrovt brød et høyere
næringsinnhold enn fint brød, og potet har et høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer
per energienhet enn vanlig ris og pasta.
Kostrådene har ikke i detalj vurdert hvor stor andel av energien som bør komme fra ulike matvarer
og matvaregrupper. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både
tilfredsstiller de matvarebaserte kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av ulike næringsstoff
og energi. Rådene tar utgangspunkt i basismatvarer (faktaboks 28.1) og en matkultur som er
vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning
kan opprettholdes.
I prinsippet bør alle typer matvarer kunne inngå i et anbefalt kosthold. Hvor ofte og hvor mye
man spiser av en matvare, bestemmer i stor grad hvilken betydning den får i det totale kostholdet. For
eksempel om man drikker ett glass brus med tilsatt sukker en gang i uken, spiller dette liten rolle, men
drikker man tre glass hver dag, har dette stor betydning for sukkerinntaket.
Det svenske livsmedelsverket publiserte i 2003 to fire ukes menyer som viser hvordan man kan
oversette næringsstoffanbefalingene til matvarevalg (4). En av forutsetningene for disse beregningene
var at det skulle være rom for alle typer matvarer, også de som ofte betraktes for usunne. Den mengden
energi som kom fra denne typen matvarer (for eksempel snacks, boller, bløtkaker, iskrem, syltetøy,
brus, godteri og alkoholdige drikker) utgjorde 13–14 % av energiinntaket (dvs. omkring 1,2–1,6
MJ/d eller 290-380 kcal/d) i disse menyene.
I tilknytning til Guidelines for Americans 2005 er det laget et pedagogisk hjelpemiddel kalt
MyPyramid Food Guidance System” (5). Her brukes uttrykket ”discretionary calories” eller valgfrie
kalorier. I disse beregningene har man lagt til grunn at et energiinntak som tilsvarer 13-15 % av det
totale energiinntaket kan komme fra slike matvarer. I utkastet til ”Dietary guidelines for Americans”
fra 2010 (6) benyttes dette begrepet i mindre grad.
298