Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
2. Effekt på helse
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
WHO-rapporten fra 2003 (4) konkluderer med at det er overbevisende dokumentasjon for at et daglig
inntak av 400-500 g frukt, bær og grønnsaker og belgvekster reduserer risiko for koronar hjertesykdom,
hjerneslag og høyt blodtrykk. WHO (4) konkluderer også at det er sannsynlig at usaltede nøtter
(inklusiv mandler og peanøtter) reduserer risiko for koronar hjertesykdom såfremt forbruket av nøtter
ikke resulterer i overvekt og fedme. WHO konkluderer med at det er mulig at soyaprodukter reduserer
risiko for hjerte- og karsykdommer (4).
American Dietetic Association-rapporten ”The evidence for dietary prevention and treatment of
cardiovascular disease” fra 2008 (5) konkluderer med at det er Grade II-dokumentasjon (dvs. sannsynlig
årsakssammenheng) for at et regelmessig inntak av 140 g nøtter (inklusiv mandler og peanøtter)
per uke reduserer risiko for koronar hjertesykdom.
Rapporten ”Risk estimation and the prevention of cardiovascular disease” fra 2007 (6) konkluderer
med at det er 2 ++ /2 + grads dokumentasjon (dvs. sannsynlig årsakssammenheng) for at høyt inntak
av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer.
Ingen av de systematiske kunnskapsoppsummeringene har vurdert om inntak av poteter påvirker
risiko for hjerte- og karsykdommer.
Flere systematiske kunnskapsoppsummeringene har vurdert helseeffekten av et mer sammensatt
kosthold hvor frukt, bær grønnsaker, belgvekster, rotvekster og nøtter inngår. Dette er beskrevet i
kapittel 17.
Frukt, bær og grønnsaker, rotvekster, belgvekster og nøtter er en viktig kilde for mange næringsstoffer
som vitamin A, vitamin C, vitamin E, folat, kalium og fiber. Flere av de systematiske kunnskapsoppsummeringene
har vurdert helseeffekten av enkelte av disse næringsstoffene. I denne
sammenheng er det inkludert næringsstoffer hvor frukt, bær og grønnsaker, rotvekster, belgvekster
og nøtter bidrar med mer enn 20 % av inntaket i et gjennomsnittlig norsk kosthold.
Basert på metaanalyser og prospektive kohortestudier konkluderer WHO (4) at det er overbevisende
dokumentasjon for at inntak av kalium fra frukt, bær og grønnsaker vil redusere risiko for
hjerneslag. WHO (4) konkluderer også at det er sannsynlig at fiberrike matvarer (som frukt, grønnsaker
og fullkorn) reduserer risiko for koronar hjertesykdom, og at det er mulig at matvarer med
flavonoider reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (4). American Dietetic Associationrapportene
fra 2008 (7,5) konkluderer med at det er Grade II-dokumentasjon (dvs. sannsynlig årsakssammenheng)
for at et kosthold rikt på total fiber (>25 gram/dag) reduserer risiko for koronar hjertesykdom
og hjerte- og karsykdommer, og at det er Grade III-dokumentasjon (dvs. mulig årsakssammenheng)
for at matvarer rike på vitamin C og E og beta-karoten reduserer risiko for koronar
hjertesykdom.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
I en metaanalyse av Dauchet og medarbeidere fra 2006 (8) basert på observasjonelle kohortestudier
(ni studier er inkludert i metaanalysen med totalt 91.379 menn, 129.701 kvinner, og 5.007 tilfeller med
koronar hjertesykdom) fant man at risiko for koronar hjertesykdom ble redusert med 4 % (RR (95 %
CI): 0,96 (0,93-0,99), P = 0,0027) for hver porsjon frukt, bær og grønnsaker som spises per dag.
I en annen metaanalyse av He og medarbeidere (9) fra 2007 basert på 13 kohortestudier (totalt
278.459 personer og 9.143 tilfeller av koronar hjertesykdom) med median oppfølgingstid på 11 år fant
man at personer som hadde et daglig inntak på 3-5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker, hadde 7 %
redusert risiko (RR (95 % CI): 0,93 (0,86-1,00), P=0,06) og at personer som hadde et daglig inntak på
mer enn 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker hadde 17 % redusert risiko (RR (95 % CI): 0,83 (0,77­
0,89), P