Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Effekten av bioaktive stoffer som finnes i kosttilskudd, er avhengig av dose. Dosen av de bioaktive stoffene i kosttilskudd kan være på samme nivå som i et vanlig kosthold, men ofte kan dosen være langt høyere. Doser som kan sammenlignes med det som finnes i et normalt kosthold, kalles ofte ”fysiologiske doser”. Høyere doser enn det som finnes i et normalt kosthold, kalles ”farmakologiske doser” eller ”megadoser”. Studier med kosttilskudd er ofte vanskelig å sammenligne siden forskjellige doser og kombinasjoner benyttes. De fleste bioaktive stoffer kan ha én funksjon eller effekt ved en fysiologisk dose og en annen effekt ved en farmakologisk dose. Det er mange eksempler på at bioaktive stoffer kan ha beskyttende eller gunstige effekter ved fysiologiske doser, og at de har skadelige eller toksiske effekter ved farmakologiske doser. Når man vurderer helseeffekter av kosttilskudd, er det derfor bestandig viktig å henvise til dose. For de fleste bioaktive stoffer vil sammenhengen mellom dose for inntak i matvarer og/eller tilskudd og risiko for sykdom beskrives ved en U-formet kurve. Ved lave konsentrasjoner og ved høye konsentrasjoner vil risiko for sykdom øke i forhold til et optimalt inntak. Et stort problem i mange store randomiserte studier med kosttilskudd er at farmakologiske doser av kosttilskudd benyttes, og at dose ikke er tilpasset individenes næringsstoffstatus eller øvrige inntak av relevante stoffer. Individer med henholdsvis lav, optimal og høy status behandles vanligvis alle med samme farmakologiske dose. I de fleste studier er også personer med ulik kroppsvekt og KMI behandlet med samme dose. Hvis næringsstoffopptak over tid er mindre enn forbruk og utskillelse, vil man utvikle næringsstoffmangel, som for eksempel klassisk vitamin A-, vitamin D- eller jernmangel. For en rekke næringsstoffer kan imidlertid en subklinisk, ikke-symptomatisk mangeltilstand (pga. marginal status) utvikles til en klinisk mangeltilstand som et resultat av andre sykdommer eller tilstander. Ved etablert næringsstoffmangel er det vanlig å tilføre fysiologiske eller farmakologiske doser av næringsstoffene inntil næringsstoffstatus er normalisert. I denne rapporten er det kun vurdert slike klassiske næringsstoffmangler dersom det er dokumentert at mangeltilstanden har en viss hyppighet i befolkningen. 2. Effekt på helse a )Hjerte- og karsykdommer Systematiske kunnskapsoppsummeringer WHO-rapporten fra 2003 (11) konkluderer med at det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av fiskeolje med 200-500 milligram EPA og DHA per dag reduserer risiko for koronar hjertesykdom. WHO (11) konkluderer også at det er mulig at kosttilskudd med betakaroten (20-200 milligram/d) øker risiko for hjerte- og karsykdommer, og at det er usannsynlig at kosttilskudd med vitamin E (30-600 milligram/d) kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. American Dietetic Association-rapportene fra 2008 (12,13) konkluderer med at det er Grade II-dokumentasjon (dvs. sannsynlig årsakssammenheng) for at kosttilskudd med fiber (omkring 50 g fiber/dag) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. American Dietetic Association-rapporten (12,13) konkluderer også at det er Grade II-dokumentasjon at vitamin E-tilskudd (30-600 milligram/d), betakaroten-tilskudd (60-200 milligram/d) og vitamin C-tilskudd (50-1000 milligram/d) alene eller i kombinasjon ikke reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (dvs. usannsynlig årsakssammenheng). American Dietetic Association (13) konkluderer imidlertid at det er Grade IIdokumentasjon (dvs. sannsynlig årsakssammenheng) for at kosttilskudd med betakaroten (60-120 milligram/d) øker risiko for hjerte- og karsykdommer. NHS-rapporten fra 2007 (14) oppsummerer dokumentasjonen av effekt av vitamintilskudd (vitamin A, C, E og betakaroten) og konkluderer med det at er ”1++ level of evidence” (overbevisende årsakssammenheng) for at vitamin E-tilskudd (> 270 milligram TE/d) ikke reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Videre at det er ”2++/4 level of evidence” (dvs. mulig årsakssammenheng) for at tilskudd av folat eller andre B-vitaminer kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. NHSrapporten vurderer også om omega-3-tilskudd (fra fiskeolje) kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer og konkluderer at dette er en usannsynlig årsakssammenheng (”1+/4 level of evidence”). Det legges imidlertid stor vekt på meta-analysen fra Hooper et. al.(15,16) (15) (se diskusjon nedenfor). American Heart Association-rapporten fra 2007 (17) konkluderer at antioksidanttilskudd (vitamin E, C og betakaroten) og folattilskudd (alene eller sammen med vitamin B6 og B12) ikke reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (Class I/III, Level A/B, usannsynlig årsakssammenheng) (17). Det gis ingen henvisning til dose i rapporten som kun omhandler kvinner. 194
15. Kosttilskudd Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier ”The Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies”, European Food Safety Authority” har utarbeidet nye næringsstoffanbefalinger for fett (18). EFSA konkluderer at et inntak av lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) på 250 milligram/dag hos friske personer reduserer risiko for død på grunn av koronar hjertesykdom. Konsensusrapporten ”Multivitamin/Mineral Supplements and Chronic Disease Prevention” fra ”National Institutes of Health” (se faktaboks 15.5) fra 2006 (19) konkluderer at det ikke finnes dokumentasjon på at multivitamin/mineraltilskudd påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer i en frisk populasjon. I SU.VI.MAX-studien (20) som inkluderer 7876 kvinner ( 35-60 år) og 5141 menn (45-60 år) i Frankrike ble deltagerne randomisert til daglig behandling med et multivitamin/mineraltilskudd (120 milligram vitamin C, 30 milligram vitamin E, 6 milligram betakaroten, 100 mikrogram selen og 20 milligram sink) eller placebo. Det er verdt å merke seg at dosene med vitamin E og betakaroten er lavere enn i de fleste andre tilsvarende studier. Etter 7,5 års oppfølging fant man at relativ risiko for iskemisk hjerte- og karsykdom var 0,97 (95 % CI, 0,77-1,20). I fire Cochrane-rapporter (21,22,23,24) er det undersøkt om tilskudd av henholdsvis kalium, magnesium og kalsium, eller kombinert tilskudd med kalium/magnesium/kalsium kan redusere hjerte- og karsykelighet eller blodtrykk i en gruppe personer med høyt blodtrykk (systolisk blodtrykk ≥140 mmHg eller diastolisk blodtrykk ≥85 mmHg). Ingen sikker effekt ble funnet i noen av rapportene. Det ble konkludert at resultater fra store, godt kontrollerte intervensjonsstudier i relevante populasjoner er nødvendig før man kan trekke sikre konklusjoner. Plasmahomocystein er assosiert med risiko for hjerte- og karsykdommer i mange store prospektive observasjonsstudier. Det er derfor mulig at tilskudd av folat og andre B-vitaminer som kan redusere plasmahomocystein, også vil redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. Flere store intervensjonsforsøk med folat alene eller i kombinasjon med vitamin B6 og B12 hos personer med etablert hjerte- og karsykdom eller personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom finner imidlertid ingen signifikant beskyttende effekt i primær- eller sekundærforebygging (25,26,27). I 2006 ble det publisert en metaanalyse av Hooper og medarbeidere som inkluderte 48 randomiserte og kontrollerte intervensjonsstudier (RCT) og 41 kohortestudier av sammenhengen mellom inntak av omega-3-fettsyrer (inkluderte både marine og vegetabilske omega-3-fettsyrer) og hjerte- og karsykdommer (16). I 44 av de 48 intervensjonsstudiene hadde man gitt tilskudd enten som kapsler eller olje, mens i fire var intervensjonen å øke inntaket av fet fisk eller å øke både inntaket av fet fisk og tilskudd. Alle kohortestudier som kun inkluderte omega-3-fettsyrer fra fisk, ble ekskludert. I både intervensjonsstudier og kohortestudier ble friske individer og pasienter inkludert. Metaanalysen (16) konkluderte med at det ikke er noen signifikant effekt av omega-3-fettsyrer på risiko for hjerte- og karsykdom. Denne konklusjonen er ikke sammenfallende med konklusjonene fra American Dietetic Association 2008, og det som tidligere er funnet i oversiktsartikler (28). Konklusjonen i metaanalysen til Hooper et al (16) må sees i sammenheng med at mange studier inkluderte pasienter med hjerte- og karsykdommer og derfor ikke er så relevante for primærforebygging (29). Scientific Advisory Committee on Nutrition og The Committee on Toxicity of Chemicals in Food, Consumer Products and the Environment (COT) i England (30), Fødevaredirektoratet i Danmark (31), Vitenskapskomiteen for mattrygghet i Norge (32) samt Livsmedelsverket i Sverige (33) konkluderer at inntak av fiskefett reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdommer, spesielt hjerteinfarkt, mens sammenhengen mellom inntak av fiskefett og ikke-fatalt hjerteinfarkt er mindre overbevisende. En oversiktsartikkel av Wang og medarbeidere (34) fra 2006 ser på både primærforebyggende (1 RCT, 25 prospektive studier, 7 kasus-kontroll-studier) og sekundærforebyggende effekt (11 RCTer, 1 prospektive studie) av inntak av fisk/fiskeolje/alfa-linolensyre på død av hjerte- og karsykdommer. Rapporten konkluderer med at et økt inntak av omega-3-fettsyrer fra fiskeoljetilskudd reduserer hjerteinfarktdødelighet og muligvis risiko for hjerneslag. Inntak av alfa-linolensyre ser ikke ut til å ha samme effekt. Rapporten konkluderer også at den vitenskapelige evidensen for en gunstig effekt av omega-3-fettsyrer er sterkere i sekundær forebygging enn i primær forebyggelse. Mozaffarian og Rimm (35) konkluderer i en oversiktsartikkel også med at det er en sterk dokumentasjon for en invers sammenheng mellom inntak av fiskeolje og hjerte- og kardødelighet. 195
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?