Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 14 Faktaboks 4.1. Forskjellige typer vitenskapelige studier er nødvendig for å vurdere kausalitet For å vurdere hvilken betydning inntak av matvarer og drikkevarer har for risiko for kroniske sykdommer benyttes en samlet vurdering av dokumentasjon fra forskjellige typer studier. Disse studietypene, som alle har styrker og svakheter, er hver for seg ikke egnet som grunnlag for å trekke sikre kausale konklusjoner. Samlet sett vil de imidlertid kunne gi et tilstrekkelig grunnlag for kostråd. Nedenfor er noen av styrkene og svakhetene ved de ulike studietypene beskrevet. Observasjonelle epidemiologiske studier En styrke ved epidemiologiske studier er at de ofte har en lang observasjonstid som gjør at man dekker store deler av sykdomsutviklingen, at man kan inkludere sykdom som endepunkt, og at man studerer effekter av matvarer på frittlevende mennesker uten restriksjoner. Det er imidlertid vanskelig å kontrollere for alle konfunderende faktorer, mange levevaner og livsstilsfaktorer endres på kort eller lang sikt hos de fleste mennesker i løpet av studietiden. Dessuten har man generelt ikke gode nok metoder for å kartlegge kostholdet i stor nok detalj i epidemiologiske studier. Mangelfulle eksponeringsdata gjør at det er mange assosiasjoner som ikke lar seg studere i observasjonelle epidemiologiske studier. Epidemiologiske studier krever også at det er ulik eksponering i befolkningsgruppene som studeres. Det er vel etablert at prospektive observasjonsstudier har minst feilkilder og at resultater fra slike studier derfor tillegges størst vekt blant de epidemiologiske studietypene (18,19,20). Intervensjonsstudier med friske og syke mennesker Fordelen med slike studier er at man studerer effekter hos mennesker ved realistiske betingelser. Av praktiske, økonomiske og etiske årsaker må imidlertid slike studier nesten alltid gjennomføres med en betydelig kortere eksponeringstid eller studietid enn den tiden det tar for sykdomsutvikling. Slike studier dekker derfor vanligvis bare en liten del av sykdomsforløpet. Levevaner som kosthold og fysisk aktivitet lar seg vanskelig kontrollere over lang tid hos frittlevende mennesker som er i en sosial sammenheng og det finnes ikke gode kontroller for matvarer og levevaner. Randomiserte kontrollerte studier tillegges som oftest størst vekt blant intervensjonstudiene da denne studietypen kan kontrollere best for konfunderende faktorer (19,20). Mekanistiske in vitro studier, studier med cellekulturer og forsøksdyr Disse studiene er viktige for å avdekke biologiske mekanismer. Man kan gjennomføre slike studier under meget kontrollerte forsøksbetingelser, og det er store muligheter for å benytte en lang rekke eksponeringer (doser, tid, enkeltstoffer etc). Det kan imidlertid være vanskelig å overføre resultater fra in vitro og celleforsøk til en fysiologisk kontekst, og det er utfordrende å overføre resultater fra kontrollerte dyreforsøk til frittlevende mennesker. Forsøk med ”knockout” mus og andre transgene mus er spesielt viktige for å etablere biologiske mekanismer i en fysiologisk kontekst. Den molekylærbiologiske revolusjon og sekvenseringen av det humane genom har gitt banebrytende ny innsikt i mekanismer og biologisk forståelse av næringsstoffer, andre bioaktive stoffer i kostholdet og sykdomsutvikling. I tillegg kan langtidsregulering av gener ved epigenestiske mekanismer være viktig forklaring på hvordan levevaner kan påvirke sykdomsrisiko, en risiko som også kan overføres til neste generasjon (21). Andre studietyper Resultater fra andre studietyper kan også bidra, for eksempel ved at de er hypotesegenererende. Et eksempel på dette er evolusjonsbetraktninger. Ved å ta utgangspunkt i evolusjon, menneskets fysiologiske oppbygging i forhold til andre dyr og menneskets plass i evolusjonen kan man fremsette hypoteser om hvilket kosthold mennesket evolusjonært er tilpasset til å spise. Dette kan være interessante hypoteser, men det trekkes aldri kausale konklusjoner mellom kosthold og kroniske sykdommer dersom hypotesene ikke støttes av mekanistiske, kliniske og epidemiologiske studier.
4. Prinsipper og metodologi som ligger til grunn for de norske kostrådene Forskjellige typer vitenskapelige studier er nødvendig for å vurdere kausalitet Sammen vil disse tre studietypene danne en basis for vurderinger om kausalitet etter metodologi beskrevet av World Cancer Research Fund (11,12), Verdens helseorganisasjon (WHO) (13), Bradford Hill (14,15), Rothman og Greenland med flere (17,16). En gjennomgang av kun kliniske studier, kun epidemiologiske studier eller kun mekanistiske studier er ikke tilstrekkelig for å trekke konklusjoner om kausale sammenhenger. For å gjøre en fullverdig kunnskapsoppsummering må det derfor gjennomføres en systematisk litteraturgjennomgang som omfatter alle tre studietyper. Det er dette som ligger bak metodologien som er beskrevet av WCRF (11,12). Krav til vitenskapelig dokumentasjon i World Cancer Research Fund-rapporten Kravene til vitenskapelig dokumentasjon som ligger til grunn for kostråd, er under utvikling og gjøres stadig mer presise og eksplisitte. Ved utarbeidelse av norske kostråd tas det utgangspunkt i rapporten ”Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective” fra World Cancer Research Fund fra 2007 (11) som er særdeles viktig med hensyn til å definere slike kriterier. Rapporten ble utarbeidet av World Cancer Research Fund og ”American Institute of Cancer Research” med støtte fra WHO, FAO og andre store helseorganisasjoner. World Cancer Research Fundrapporten, som er meget omfattende, har vurdert tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter eksponering av matvarer og fysisk aktivitet til kreftrisiko, og utarbeidet individuelle og befolkningsbaserte kostråd og livsstilsråd for å redusere kreftrisiko. Basert på prosedyren definert av World Cancer Research Fund (11,12) trekkes det konklusjon om forskningsstatus ved å tilegne mulige kausale sammenhenger mellom eksponering og sykdom forskjellige kategorier. Følgende kategorier benyttes av World Cancer Research Fund (11): 1. Overbevisende årsakssammenheng 2. Sannsynlig årsakssammenheng 3. Mulig årsakssammenheng 4. Begrenset informasjon, ingen konklusjon 5. Årsakssammenheng usannsynlig En stor og omfattende forskning er nødvendig før dokumentasjon for en sammenheng kan karakteriseres som ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng”. En slik kausal sammenheng kan enten øke eller redusere risiko. Hvis en sammenheng mellom eksponering (dvs. inntak av matvarer) og risiko for kroniske sykdommer tilfredsstiller kravene til ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng” er vurderingen at vitenskapelig dokumentasjon er sterk nok til at man kan gi offisielle kostråd. Hvis sammenhengen tilfredsstiller kravene til kategorien ”Mulig årsakssammenheng” eller ”Begrenset informasjon, ingen konklusjoner” har man ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi kostråd. Hvis det er en ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig” dokumentasjon for at det ikke finnes noen kausal sammenheng mellom eksponering og risiko tilfredsstilles kravene til kategorien ”Årsakssammenheng usannsynlig”. 15
Page 1 and 2: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 6 and 7: 33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9: Rapporten beskriver både metodolog
Page 66 and 67:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?