Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 36. Howard, A. A., Arnsten, J. H., og Gourevitch, M. N. Effect of alcohol consumption on diabetes mellitus: a systematic review (2004) Ann.Intern.Med. (140), 3, 211-219. 37. Suter, P. M. Is alcohol consumption a risk factor for weight gain and obesity? (2005) Crit Rev.Clin.Lab Sci. (42), 3, 197-227. 38. Global health risks: mortality and burden of disease attributable to selected major risks (2009) WHO. 39. Frost Andersen, L. Impact on health when sugar is replaced with intense sweeteners in soft drinks, "saft" and nectar (2007) Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Rapport ISSN/ISBN: 978 82-8082-200-0 40. Malik, V. S., Schulze, M. B., og Hu, F. B. Intake of sugar-sweetened beverages and weight gain: a systematic review (2006) Am.J.Clin.Nutr. (84), 2, 274-288. 41. Drewnowski, A. og Bellisle, F. Liquid calories, sugar, and body weight (2007) Am.J.Clin.Nutr. (85), 3, 651-661. 42. Vartanian, L. R., Schwartz, M. B., og Brownell, K. D. Effects of soft drink consumption on nutrition and health: a systematic review and meta-analysis (2007) Am.J.Public Health (97), 4, 667-675. 43. James, J., Thomas, P., Cavan, D., og Kerr, D. Preventing childhood obesity by reducing consumption of carbonated drinks: cluster randomised controlled trial (2004) BMJ (328), 7450, 1237-. 44. James, J. og Kerr, D. Prevention of childhood obesity by reducing soft drinks (2005) Int.J.Obes.(Lond) (29 Suppl 2), S54-S57. 45. Ludwig, D. S., Peterson, K. E., og Gortmaker, S. L. Relation between consumption of sugarsweetened drinks and childhood obesity: a prospective, observational analysis (2001) Lancet (357), 9255, 505-508. 46. Raben, A., Vasilaras, T. H., Moller, A. C., og Astrup, A. Sucrose compared with artificial sweeteners: different effects on ad libitum food intake and body weight after 10 wk of supplementation in overweight subjects (2002) Am.J.Clin.Nutr. (76), 4, 721-729. 47. Slavin, J. L. Position of the American Dietetic Association: health implications of dietary fiber (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 10, 1716-1731. 48. Utviklingen i norsk kosthold 2009 -Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser (2010) Helsedirektoratet. 49. Statistisk sentralbyrå. (2010) 50. Horverak, Ø. and Bye, E. K. Det norske drikkemønsteret: en studie basert på intervjudata fra 1973-2004 (2007) Statens istitutt for rusmiddelforskning. SIRUS-rapport 51. Frost Andersen, L. and Nina, C. Ø. Ungkost -2000: landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge (2002) Institutt for ernæringsforskning, UIO. ISSN/ISBN: 82-8081-009-9 52. Johansson, L. and Solvoll, K. Norkost 1997: landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år (1999) Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. 53. Fusch, C., Hungerland, E., Scharrer, B., og Moeller, H. Water turnover of healthy children measured by deuterated water elimination (1993) Eur.J.Pediatr. (152), 2, 110-114. 54. Ovesen, L. and Pedersen, A. N. Anbefalinger for den danske institutionskost (2000) Økonomaskolen/Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri/Fødevaredirektoratet. ISSN/ISBN: 87-90978-05-6 55. Ingerslev, J. Ernæring og aldring (2002) Ernæringsrådet. 56. Gravid (2009) [Helsedirektoratet]. 57. Mosca, L., Banka, C. L., Benjamin, E. J., Berra, K., Bushnell, C., Dolor, R. J., Ganiats, T. G., Gomes, A. S., Gornik, H. L., Gracia, C., Gulati, M., Haan, C. K., Judelson, D. R., Keenan, N., Kelepouris, E., Michos, E. D., Newby, L. K., Oparil, S., Ouyang, P., Oz, M. C., Petitti, D., Pinn, V. W., Redberg, R. F., Scott, R., Sherif, K., Smith, S. C., Jr., Sopko, G., Steinhorn, R. H., Stone, N. J., Taubert, K. A., Todd, B. A., Urbina, E., og Wenger, N. K. Evidence-based guidelines for cardiovascular disease prevention in women: 2007 update (2007) Circulation (115), 11, 1481-1501. 58. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (2005) Sosial- og helsedirektoratet. 178
14. Salt 1. Innholdsstoffer og definisjoner Vanlig salt, også kalt bordsalt eller koksalt, består av natriumklorid (NaCl). I salt er det særlig natriumkomponenten som har dokumenterte helsemessige konsekvenser. • 1 g NaCl inneholder ca. 0,4 g natrium. • 1 g Na tilsvarer 2,5 g salt. • 100 mmol NaCl tilsvarer 5,8 g NaCl. • En teskje NaCl (5 ml) veier ca. 7 g. 14. Salt I Norge og mange andre land er det tillatt å berike salt med jod for å redusere risiko for jodmangel, som er en av de vanligste mangelsykdommene i verden. Slik beriking har vært meget vellykket og redusert hyppigheten av jodmangel i stor grad i mange områder av verden. I Norge har man også beriket fór til storfe med jod, noe som betraktes som viktigere for jodtilførselen i Norge enn jodberiking av salt (1). Natriumioner er essensielle for en rekke metabolske prosesser knyttet til regulering av syrebasebalanse, blodvolum, nervefunksjon, hormonell regulering og transportmekanismer for glukose og aminosyrer. Organismen skiller under alle forhold ut noe natrium, og tilførsel i kosten er derfor nødvendig. Reguleringen av organismens natriuminnhold er normalt svært god. Noe natrium utskilles gjennom svette og avføring. Svetting som følge av langvarig fysisk aktivitet og høy temperatur, samt diaré, kan føre til ekstra tap av natrium og økt behov for salt. Den viktigste reguleringsmekanismen finner sted i nyrene, som kan reabsorbere mer enn 99 % av natrium i primærurinen hvis natriumstatus er begrenset, eller utskille store mengder natrium ved overskudd av natrium. Normalt utskilles 2-5 g natrium/dag i urinen. Fordi mesteparten av natrium skilles ut i urinen, er måling av natriumutskillelse i urin den beste metoden til å bestemme inntaket av salt. Det er meget vanskelig å få et presist mål på saltinntak ved kostregistrering siden innholdet av salt i matvarer er dårlig kartlagt og salt finnes i en lang rekke matvarer. Det er i tillegg vanskelig å måle hva forbrukerne selv tilsetter maten. Avvik fra den normale reguleringen kan være alvorlig, særlig for personer med nyrelidelser og hjerte- og karsykdommer. Et saltinntak hos voksne ned mot 1,5 g salt/dag vil være tilstrekkelig til å dekke behovet ved normal fysisk aktivitet og klima, mens et inntak på omkring 3-4 g salt om dagen antas å være et gunstig saltinntak for voksne (2). For barn på 7-12 måneder, 1-3 år og 4-8 år vil henholdsvis 0,9 g/dag, 2,5 gram/dag og 3,0 gram/dag være et gunstig inntak av salt (3). 2. Effekt på helse a) Høyt blodtrykk Systematiske kunnskapsoppsummeringer American Heart Association (4) konkluderer med at det er ”Class I, Level of Evidence A” (dvs. overbevisende evidens) for at begrenset inntak av natrium (≤ 2,3 gram/dag eller 100 mmol/dag) og et inntak av kalium (≥ 4,7 gram/dag eller 120 mmol/d) reduserer blodtrykk hos personer med høyt blodtrykk. WHO (5) konkluderer med at det er en overbevisende årsakssammenheng mellom økt saltinntak og risiko for høyt blodtrykk. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Omkring 30 % av befolkningen har høyt blodtrykk, mens omkring 90 % vil få høyt blodtrykk i løpet av sin levetid. Basert på data fra dyrestudier, epidemiologiske studier og mange randomiserte kliniske intervensjonsstudier er det god dokumentasjon for at et høyt saltinntak fører til økt blodtrykk (6,7,8). Europeiske (9) og amerikanske (2) ekspertgrupper har konkludert med at det er sterke holdepunkter for at det er en direkte og kontinuerlig sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk, og at det ikke er 179
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?