Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 232 Faktaboks 17.6. Energitetthet 1 Energitetthet beskriver mengden energi per vektenhet. Metaboliserbar energi fra ett gram fett er 37 kJ (9 kcal), ett gram etanol 29 kJ (7 kcal), ett gram karbohydrat eller protein 17 kJ (4 kcal) og ett gram kostfiber 8 kJ (2 kcal). Energitettheten i matvarer avhenger av innholdet av makronæringsstoffer, fiber og vann. Generelt er matvarer med lav energitetthet rike på fiber og vann og ofte også rike på mikronæringsstoffer. Grønnsaker og mager fisk er eksempler på matvarer med lav energitetthet. Matvarer med høy energitetthet inneholder ofte mye fett og sukker og lite av fiber. Kaker, snacks og hurtigmat (fastfood) har ofte høy energitetthet. Energitettheten i kjøttprodukter er som regel avhengig av innholdet av fett. Inntak av matvarer med høy energitetthet ser ut til å kunne forstyrre normal metthetsfølelse og føre til høyere totalt energiinntak. Energiinnholdet i drikke ser ut til å regulere metthetsfølelse dårligere enn energi i matvarer (34). World Cancer Research Fund (34) konkluderer med at det er sannsynlig at matvarer med lav energitetthet reduserer risiko for vektøkning, overvekt og fedme, og at det er sannsynlig at energitette matvarer, hurtigmat (fastfood) og sukkerholdige drikker øker denne risiko. De anbefaler at gjennomsnittlig energitetthet i kostholdet til befolkningen reduseres til omkring 525 kJ (125 kcal) per 100 gram, og at inntaket av matvarer med høy energitetthet, sukkerholdige drikker og hurtigmat begrenses. Høy energitetthet er av World Cancer Research Fund (34) definert som matvarer med mer enn omkring 950 kJ-1150 kJ (225-275 kcal) per 100 g. Vanligvis inneholder matvarer som grønnsaker, poteter, frukt og rotvekster 40-400 kJ (10-100 kcal) per 100 gram, mens mager fisk og magert kjøtt inneholder 250-500 kJ (60-120 kcal) , brød, fet fisk og rødt kjøtt 800-1000 kJ (190 240 kcal) og meierismør, margarin, matolje, nøtter, fete kjøttprodukter, fet ost, matvarer tilsatt mye fett og sukker, hurtigmat, snacks, bakevarer, desserter, godteri mer enn 1200 kJ (290 kcal) per 100 g. Bruken av begrepet høy energitetthet betyr ikke at alle matvarer med høy energitetthet bør unngås. Noen slike matvarer kan være viktige kilder til næringsstoffer (for eksempel nøtter og matolje), og vil kunne inngå i et balansert kosthold så lenge inntaket holdes på et relativt lavt nivå. På samme måte kan en matvare med middels energitetthet bidra betydelig til totalt inntak av energi hvis man spiser relativt store mengder av matvaren. Helmelk, som har middels energitetthet, vil for eksempel bidra betydelig til energiinntaket dersom man drikker flere glass per dag (34). 1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 5 (faktaboks 5.3)
Faktaboks 17.7. Helseeffekter av fett i kostholdet 1 17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre Helsemyndighetene i de fleste land har i mange år anbefalt at befolkningen bør redusere inntaket av total fett og mettet fett og spise enumettet og flerumettet fett fra matplanter og fisk (henholdsvis omega-6- og omega-3-fettsyrer) fremfor mettet fett og transfett fra kjøtt-, meieri- og andre produkter for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. De norske næringsstoffanbefalingene konkluderer at: - Totalt fettinnhold i kosten bør bidra med 25-35 E%. - Mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 E% - Transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 E% - Cis-enumettede fettsyrer bør bidra med 10-15 E% - Flerumettede fettsyrer bør bidra med 5-10 E% inklusivt ca. 1 E% fra omega-3-fettsyrer Tidlige økologiske studier (for eksempel ”Seven Countries Study”), migrasjonsstudier (for eksempel Ni-Hon-San-studien), intervensjonsstudier med metodologiske svakheter (for eksempel Finnish Mental Hospital Study) og eksperimentelle studier antydet at et høyt serumnivå av kolesterol var en avgjørende faktor som kunne forklare hjerteinfarktepidemien som rammet den vestlige verden i årene etter 2. verdenskrig. Studiene var også forenlige med at et høyt inntak av mettet fett var den viktigste årsaken til forhøyet serumkolesterol. Som et resultat av disse innledende studiene ble en rekke epidemiologiske prospektive kohortstudier initiert både med biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter. En helhetlig vurdering av disse store prospektive godt kontrollerte kohortstudiene (for eksempel Nurse Health Study, Professional Health Follow-Up Study, Iowa Women Health Study og EPIC) som til sammen omfatter flere hundre tusen deltagere som er fulgt i opp mot 20 år, bekrefter denne sammenhengen mellom total, mettet og umettet fett, serumkolesterol og hjerte- og karsykdommer. På slutten av 1990-tallet begynte man å gjennomføre intervensjonsforsøk for å teste ut denne sammenhengen videre. Disse intervensjonsstudiene er ofte små og varer i relativt korte perioder. En helhetlig vurdering av slike studier (for eksempel Oslo Diet and Anti-Smoking Study, WHO Factory Trial, Multiple Risk Factor Intervention Trial, Lyon Diet Heart Study og Veterans Administration Study) tolkes av majoriteten av forskere innen feltet til å støtte sammenhengen mellom fett, serumkolesterol og hjerte- og karsykdommer. Det er helheten i disse forskningsresultatene som ligger bak konklusjonene fra for eksempel American Dietetic Association, American Heart Association samt de norske og nordiske næringsstoffanbefalingene. I løpet av de siste årene har flere randomiserte intervensjonsstudier med god kvalitet undersøkt korttidseffekter (opp til 2 år) på vektreduksjon hos overvektige individer. Disse studiene finner ofte at en høyfettholdig diett med 40-50 % energi fra fett gir en raskere vektreduksjon de første 6 måneder hos personer med KMI > 30 kg/m 2 enn tradisjonelle lav-fett dietter. Enkelte forskere har derfor hevdet at fedmeepidemien kan skyldes et økt inntak av enkle karbohydrater (ofte høy glykemisk indeks/belastning), og at den beste slankedietten er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Usikkerheten rundt de langsiktige effektene av et slikt kosthold på biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter relatert til hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene i de fleste land og de fleste innen forskningsfeltet internasjonalt, konkluderer at man bør opprettholde de nåværende kostrådene (dvs. lite mettet og total fett, og relativt rikelig enumettet og flerumettet fett) inntil videre forskning belyser denne problematikken nærmere. 1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 11 (faktaboks 11.4) 233
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?