Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>fremme</strong> <strong>folkehelsen</strong> <strong>og</strong> <strong>for</strong>ebygge kroniske sykdommer<br />
Dokumentasjon <strong>for</strong> Redusert risiko Økt risiko<br />
<strong>å</strong>rsaks-sammenheng Eksponering Sykdom Eksponering Sykdom<br />
Mulig <strong>å</strong>rsakssammenheng<br />
Årsaks-sammenheng<br />
usannsynlig<br />
Total fett (1) Kreft i lunge <strong>og</strong><br />
postmenopausal<br />
brystkreft<br />
Matvarer med<br />
dyrefett (1)<br />
Kreft i tykk- <strong>og</strong><br />
endetarm<br />
Meierismør (1) Kreft i lunge<br />
Total fett (32) Type 2-diabetes<br />
Transfettsyrer (32) Type 2-diabetes<br />
Total fett (4) 1<br />
Koronar hjertesykdom,<br />
død av koronar<br />
hjertesykdom <strong>og</strong><br />
kreft totalt<br />
1 FAO/WHO-rapporten fra 2009 benytter en mer systematisk metodol<strong>og</strong>i <strong>for</strong> kunnskapsoppsummering enn NHSrapporten,<br />
er mer i tr<strong>å</strong>d med metodol<strong>og</strong>ien benyttet i WCRF-rapporten <strong>og</strong> inneholder mange nye publikasjoner<br />
som ikke var tilgjengelig i NHS-rapporten. Det er der<strong>for</strong> lagt mer vekt p<strong>å</strong> konklusjonene om helseeffekten av<br />
total fett i FAO/WHO-rapporten enn i NHS-rapporten.<br />
2 Effekt av kolesterol i kosten er basert p<strong>å</strong> intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse<br />
av kostr<strong>å</strong>d er det ikke lagt vekt p<strong>å</strong> denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter p<strong>å</strong><br />
kliniske endepunkter.<br />
3. Utviklingstrekk i <strong>for</strong>bruk<br />
Kjøtt<strong>for</strong>bruket har økt betydelig i hele verden de siste femti <strong>å</strong>rene <strong>og</strong> var ca. 40 kg per innbygger p<strong>å</strong><br />
verdensbasis i 2003. Forbruket er mye høyere i rike land i Nord-Amerika <strong>og</strong> Europa enn i fattige land.<br />
I Norge har kjøtt<strong>for</strong>bruket lenge vært lavere enn i de fleste andre europeiske land. I 2005 var engros<strong>for</strong>bruket<br />
av kjøtt per innbygger drøyt 70 kg i Norge <strong>og</strong> Finland, omtrent 80 kg i Island <strong>og</strong> Sverige,<br />
drøyt 90 kg i Danmark <strong>og</strong> 122 kg per innbygger i USA.<br />
I Norge er engros<strong>for</strong>bruket <strong>for</strong>doblet løpet av de siste 50 <strong>å</strong>rene, fra 35 kg i 1955 til 77 kg per innbygger<br />
i 2008. Det samlede <strong>for</strong>bruket av rødt kjøtt (dvs. kjøtt totalt minus fjørfekjøtt) økte fra 52 kg til<br />
60 kg per innbygger i perioden 1979 til 2008, mens hvitt kjøtt økte fra omkring 3 til 17 kg per innbygger.<br />
Hvitt kjøtt utgjør n<strong>å</strong> over 20 % av totalt kjøtt<strong>for</strong>bruk. Beregninger <strong>for</strong> engros<strong>for</strong>bruket er basert p<strong>å</strong><br />
slaktevekt <strong>og</strong> inkluderer blod, innmat <strong>og</strong> vilt. I tallene <strong>for</strong> engros<strong>for</strong>bruk er grensehandel ikke medregnet.<br />
Et engros<strong>for</strong>bruk av kjøtt p<strong>å</strong> 77 kg per innbygger per <strong>å</strong>r er omregnet til spiselig del ca. 60 kg eller<br />
omtrent 170 g per dag.<br />
Statistisk sentralbyr<strong>å</strong>s <strong>for</strong>bruksundersøkelser i privathusholdninger viser en økning i kjøtt<strong>for</strong>bruket,<br />
regnet som spiselig del, fra 112 g til 125 g per person per dag i perioden 1977-79 til 2006-8. Det<br />
var større økning i <strong>for</strong>bruket av kjøttprodukter enn i <strong>for</strong>bruket av helt kjøtt (figur 9.1). Kjøtt<strong>for</strong>bruket<br />
er betydelig høyere ifølge engros<strong>for</strong>bruket enn <strong>for</strong>bruksundersøkelsene. I <strong>for</strong>bruksundersøkelsene blir<br />
mat <strong>og</strong> drikke som er kjøpt <strong>og</strong> spist uten<strong>for</strong> husholdningen, <strong>for</strong> eksempel p<strong>å</strong> gatekjøkken <strong>og</strong> restauranter,<br />
ikke tatt med i matvaremengdene eller i næringsberegningene. Det er trolig at matvarer som<br />
hamburgere, pølser <strong>og</strong> pizza i større grad enn mange andre varer blir spist uten<strong>for</strong> husholdningen, noe<br />
som kan føre til en underestimering av <strong>for</strong>bruket av kjøttvarer <strong>og</strong> andelen fett fra kjøtt i <strong>for</strong>bruksundersøkelsene.<br />
124