Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
10. Egg
1. Innholdsstoffer
Egg har med tanke på energiinnholdet et relativt høyt innhold av protein, riboflavin, vitamin A og D,
folat og jern (1). Dessuten er det sammen med kjøtt og meierivarer den største kilden for kolesterol i
kostholdet. Kolesterolinnholdet i egg er omtrent 400 milligram per 100 g. Til sammenligning er
kolesterolinnholdet i svinelever 300 milligram per 100 g og i meierismør 220 milligram per 100 g.
Ett egg bidrar med ca. 200 milligram kolesterol. Det er eggeplommen, og ikke eggehviten, som
inneholder kolesterol.
Kolesterol er et viktig stoff for kroppen, blant annet inngår det i cellemembraner og brukes til
produksjon av gallesyrer og steroidhormoner. Derfor lages kolesterol i de fleste av kroppens celler.
Kroppen produserer ca. 1-2 g kolesterol i døgnet. Syntesen av kolesterol er nøye regulert. Celler som
blir tilført kolesterol nedsetter sin egen syntese (2).
Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den samlede kolesterolomsetning i kroppen.
Bare en del av kostkolesterolet tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på
hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen, og hvordan kolesterolet i kosten påvirker kolesterolnivået
i blodet. Hos noen øker kolesterolnivået i blodet kraftig ved økt mengde kolesterol i kosten,
mens hos andre har det tilnærmet ingen betydning (2,3).
2. Effekt på helse
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av egg og hjerte- og karsykdommer.
Egg er en hovedkilde for kolesterol i kostholdet, og effekten av kolesterolinntak med hensyn
til hjerte- og karsykdommer er derfor vurdert. WHO 2003 (4) konkluderte at inntak av kolesterol i
kostholdet sannsynligvis øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Denne konklusjonen var basert
på intermediære endepunkter (LDL-kolesterol). Da denne assosiasjonen ikke støttes av studier
som inkluderer kliniske endepunkter, er det ikke lagt vekt på denne konklusjonen ved utarbeidelse
av kostråd.
American Dietetic Association (5) konkluderer med at inntak av mettede fettsyrer, transfettsyrer
og kolesterol øker innholdet av total- og LDL-kolesterol i plasma, og at mettede fettsyrer og transfettsyrer
har en større kolesteroløkende effekt enn kostkolesterol. Videre konkluderer American Dietetic
Association (5) at det er en overbevisende dokumentasjon for at et kosthold som inneholder 25-35 %
total fett, < 7 E% mettede fettsyrer og transfettsyrer og < 200 milligram kolesterol/døgn, reduserer
risiko for utvikling av koronar hjertesykdom. American Heart Association 2007 (6) konkluderer med
at det for kvinner er en sannsynlig dokumentasjon for at et kosthold som blant annet inneholder < 10
E% mettet fett (optimalt < 7 E%) og et daglig inntak av kolesterol på < 300 milligram/døgn reduserer
risiko for hjerte- og karsykdommer.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Institute of Medicine (2) konkluderer med at det er en positiv lineær sammenheng mellom kolesterolinntak
og konsentrasjonen av LDL-kolesterol i plasma, og som følge av dette en økt risiko for koronar
hjertesykdom. Videre at man ikke kan sette en øvre akseptabel grense for kolesterolinntak fordi enhver
økning i kolesterolinntaket øker risiko for koronar hjertesykdom.
En gjennomgang av åtte epidemiologiske studier ga ikke holdepunkter for at inntak av egg er en
risikofaktor for koronar hjertesykdom i befolkningen (7). Man konkluderte imidlertid i tillegg med at
kolesterolinntak var assosiert med en beskjeden økning i risiko for koronar hjertesykdom, og at en
økning i kolesterolinntaket med 200 milligram per 4,2 MJ (1000 kcal) om dagen skulle kunne øke
risiko for hjertesykdom med 6 %.
130