Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
De konkluderer i tillegg med at det er moderat dokumentasjon for en invers sammenheng mellom
inntak av fiskolje og hjerneslag.
196
Faktaboks 15.4. Tran og tilskudd med lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA)
Tran er olje som utvinnes fra fiskelever, særlig fra torsk. Tran har i Norge vært en viktig fettressurs
med anvendelse som brensel, lærimpregnering, som råstoff ved malingproduksjon og kosttilskudd.
Tran er rik på lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) og de fettløselige vitaminene
A og D. De dokumenterte helsemessige konsekvensene av tran er særlig knyttet til disse
tre komponentene.
På midten av 1800-tallet innførte apotekeren Peter Möller en ny metode for tranproduksjon som
gikk ut på at torskeleveren ble varmet opp ved hjelp av damp. I dag produseres tran også ved
sentrifugering av torskeleveren, med eller uten oppvarming. Tranen renses for forurensinger i
henhold til norske myndigheters krav.
Historisk sett er tran som kosttilskudd knyttet til behandlingen og forebygging av rakitt (”engelsk
syke”) og nattblindhet. Rakitt er en sykdom som blant annet skyldes mangel på vitamin D, og
som medfører nedsatt mineralisering av skjelettet hos barn. Nattblindhet eller redusert mørkeadaptasjon
skyldes vitamin A-mangel. Nattblindhet medfølges ofte av økt infeksjonsrisiko. Disse
tilstandene var relativt vanlige blant barn i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Økt tilførsel av
tran førte til at forekomsten av rakitt og nattblindhet ble betydelig redusert.
Vitamin D
Mange nordmenn har også i dag lav vitamin D-status, samtidig som det er få matvarer som bidrar
med vesentlige mengder av vitamin D. En teskje tran (5 ml) innholder 10 mikrogram vitamin D,
noe som tilsvarer det anbefalte inntaket. Norge anbefales at spedbarn fra fire ukers alder får vitamin
D-tilskudd i form av tran (gradvis opptrapping fra 2,5 til 5 ml frem til 6 måneders alder)
fordi det ellers er vanskelig å oppnå anbefalt daglig inntak av dette vitaminet via kosten. Barn
som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper. Det er i dag en høy forekomst av vitamin D-mangel
hos kvinner i fertil alder fra ikke-vestlige land, og det er en sterk sammenheng mellom morens og
det nyfødte barnets vitamin D-status. I Norge forekommer ernæringsbetinget rakitt i dag nesten
utelukkende hos barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Helsemyndighetene har derfor
begynt å gi tilbud om gratis vitamin D dråper til ikke-vestlige innvandrerbarn det første halve
leveår.
Vitamin A
Vitamin A-mangel er ikke rapportert i Norge på mange år. Tvert imot er det en bekymring for at
inntaket kan være for høyt i Norge, noe som kan skade fosteret og øke risiko for osteoporose. I
HUNT-studien (36) ble det funnet en mulig sammenheng mellom inntak av tran og risiko for
utvikling av osteoporose og påfølgende beinbrudd. Siden 2001 er innholdet av vitamin A blitt
redusert fra 1000 mikrogram til 250 mikrogram per 5 ml.
Lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA)
Ut fra et helsemessig synspunkt er det i dag ønskelig om forbruket av fet fisk øker i befolkningen
(se kapittel 7). En hovedårsak til dette er at fet fisk inneholder lange omega-3-fettsyrer. Fet fisk,
tran og omega-3-tilskudd er de viktigste kildene for disse lange omega-3-fettsyrene. Det finnes et
stort antall omega-3-tilskudd på markedet som er basert på ulike produkter: