Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- <strong>og</strong> m<strong>å</strong>ltidsmønstre<br />
Et ”vestlig” kosthold<br />
Et vestlig kosthold (5) er ofte karakterisert ved et høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, raffinerte<br />
kornprodukter, meieriprodukter med mye fett, søte desserter, sukkerholdig drikke <strong>og</strong> egg. Totalt utgjør<br />
inntaket av fett ofte 40-45 % av energien i kostholdet, hvorav mettet fett <strong>og</strong> transfett bidrar med en<br />
stor andel av fettet. Kostholdet inneholder lite frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter <strong>og</strong> fisk, <strong>og</strong> der<strong>for</strong><br />
lite umettet fett, fiber, vitaminer, mineraler <strong>og</strong> fytokjemikalier.<br />
Et ”prudent” kosthold<br />
Begrepet ”a prudent diet” (prudent = <strong>for</strong>siktig, nøkternt) ble opprinnelig benyttet <strong>for</strong> <strong>å</strong> beskrive<br />
kostanbefalingene fra de amerikanske helsemyndighetene p<strong>å</strong> 1960-tallet som hadde til hensikt <strong>å</strong><br />
redusere risiko <strong>for</strong> hjerte- <strong>og</strong> karsykdommer. I dette kostholdet som fokuserte p<strong>å</strong> reduksjon i inntak av<br />
fett, mettet fett <strong>og</strong> kolesterol, skulle man redusere inntaket av egg, helmelk, helmelkbaserte produkter,<br />
skalldyr <strong>og</strong> dyrefett, <strong>og</strong> ha et rikelig inntak av fisk (6). Kostholdet er karakterisert ved typisk <strong>å</strong> inneholde<br />
< 30 % energi fra total fett, < 7-10 % energi fra mettet fett <strong>og</strong> < 2-300 milligram kolesterol per<br />
dag <strong>og</strong> relativt mye flerumettet fett. Et tilsvarende kosthold har helsemyndighetene i mange land<br />
anbefalt p<strong>å</strong> 1960- <strong>og</strong> 1970-tallet. Etter hvert har begrepet ”prudent diet” ofte <strong>og</strong>s<strong>å</strong> begynt <strong>å</strong> omfatte<br />
et rikelig inntak av frukt, bær <strong>og</strong> grønnsaker, belgprodukter, fjærkre <strong>og</strong> fullkornsprodukter.<br />
DASH-dietten<br />
Det best studerte kostholdsmønsteret ved hypertensjon er det som ble brukt i den s<strong>å</strong>kalte DASHstudien<br />
(7). DASH er <strong>for</strong>kortelse <strong>for</strong> ”Dietary Approaches to Stop Hypertension”. DASH-dietten<br />
best<strong>å</strong>r av mye frukt, bær <strong>og</strong> grønnsaker <strong>og</strong> inneholder lite total fett, mettet fett <strong>og</strong> natrium <strong>og</strong> mye<br />
kalium, kalsium <strong>og</strong> fiber (se faktaboks 17.4).<br />
Vegetarkosthold<br />
Vegetardietter (8) kan inndeles inn i tre kategorier, hvor ingen av dem inneholder kjøtt eller fisk.<br />
Lakto-ovovegetarianere tillater melk, melkeprodukter <strong>og</strong> egg i tillegg til den vegetabilske maten.<br />
Lakto-vegetarianere bruker bare melk <strong>og</strong> melkeprodukter som tillegg, mens rene vegetarianere ikke<br />
bruker noe mat fra dyr. I tillegg kommer en s<strong>å</strong>kalt makrobiotisk diett som har flere niv<strong>å</strong>er. Det første<br />
niv<strong>å</strong>et er en vegan diett, mens det siste bare inneholder brun upolert ris <strong>og</strong> vann. De mest restriktive<br />
vegetardiettene (dvs. de makrobiotiske diettene) inneholder bare 10–20 % energi fra fett, et lavt inntak<br />
av blant annet protein, jern, sink, kalsium, riboflavin, vitamin B12 <strong>og</strong> vitamin D.<br />
A posteriori-definerte kostholdsmønstre<br />
Som et alternativ til a priori-definerte kostholdsmønstre, hvor man benytter de <strong>for</strong>skjellige kostholdsmønstrene<br />
som én eksponeringsvariabel, finnes det metoder der man ser p<strong>å</strong> mange eksponeringsvariabler<br />
samtidig. I slike statistiske analyser benytter man <strong>for</strong> eksempel prinsipalkomponentanalyse <strong>og</strong><br />
faktoranalyse <strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>for</strong>klare ett sett av variabler ved et mindre sett av underliggende variabler, noe som<br />
betyr at man kan identifiserer kostholdsmønstre a posteriori ut fra allerede innsamlede data (2,9).<br />
221