Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
15. Kosttilskudd<br />
fokus <strong>for</strong> en intens <strong>for</strong>skningsinteresse. De fleste bioaktive stoffer finnes i matplanter <strong>og</strong> kalles<br />
fytokjemikalier.<br />
De fleste av disse kosttilskuddene selges med p<strong>å</strong>stander om sterke <strong>og</strong> effektive helseeffekter til<br />
tross <strong>for</strong> at bare noen ganske f<strong>å</strong> kosttilskudd er undersøkt i grundige RCTer eller store prospektive<br />
epidemiol<strong>og</strong>iske studier. Ut ifra det dokumentasjonsgrunnlaget som vanligvis benyttes av helsemyndigheter<br />
<strong>og</strong> innen vitenskapelige sammenhenger, er det der<strong>for</strong> usikkert om disse kosttilskuddene har<br />
gunstig effekt, ugunstig effekt eller om de er virkningsløse i de dosene som benyttes (se vedlegg A).<br />
Det er ingen klar grense mellom preparater som defineres som kosttilskudd <strong>og</strong> naturlegemidler<br />
(se faktaboks 15.2 <strong>og</strong> 15.3). I dette kapittelet inkluderes der<strong>for</strong> noen naturlegemidler hvis disse<br />
vanligvis oppfattes som kosttilskudd. Legemidler, <strong>fremme</strong>dstoffer, syntetiske stoffer som normalt<br />
ikke er <strong>for</strong>ekommende i næringsmidler, <strong>og</strong> næringsmidler som omfattes av definisjonen <strong>for</strong> ”ny mat”<br />
(faktaboks 15.4) inkluderes imidlertid ikke.<br />
Salg av kosttilskudd er økende, b<strong>å</strong>de via spesial<strong>for</strong>retninger, dagligvare<strong>for</strong>retninger <strong>og</strong> apotek, samt<br />
fra internett <strong>og</strong> postordresalg. Til tross <strong>for</strong> utstrakt bruk av kosttilskudd finnes det kun meget begrenset<br />
in<strong>for</strong>masjon om hvor mye den norske befolkning f<strong>å</strong>r av næringsstoffer <strong>og</strong> andre bioaktive stoffer via<br />
kosttilskudd, vanlige matvarer <strong>og</strong> drikker. Dessuten tilsettes matvarer i stadig økende grad næringsstoffer.<br />
Det blir der<strong>for</strong> stadig vanskeligere <strong>å</strong> beregne det totale inntaket av næringsstoffer <strong>og</strong> andre<br />
bioaktive stoffer fra matvarer <strong>og</strong> drikker, berikede produkter <strong>og</strong> tilskudd i den norske befolkning.<br />
Siden nesten alle næringsstoffer <strong>og</strong> bioaktive stoffer kan ha uønskede effekter ved høye doser, øker<br />
dette risiko <strong>for</strong> at personer kan ha et <strong>for</strong> høyt totalt inntak av disse stoffene. I tillegg kan kosttilskudd<br />
inneholde ulovlige <strong>og</strong> helsefarlige stoffer, <strong>og</strong> det er ofte mange mangler i merking <strong>og</strong> markedsføring<br />
av kosttilskudd (faktaboks 15.5).<br />
Anbefalinger <strong>for</strong> inntak av næringsstoffer<br />
De nordiske land utarbeider i fellesskap nasjonale næringsstoffanbefalinger (5). Et hovedfokus ved<br />
næringsstoffanbefalinger er <strong>å</strong> gi anbefalinger som <strong>for</strong>ebygger klassiske mangelsymptomer. Kunnskap<br />
om essensielle næringsstoffer <strong>og</strong> de nasjonale næringsstoffanbefalingene har vært viktige hjelpemidler<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>for</strong>ebygge mangelsykdommer i store deler av verden, <strong>og</strong>s<strong>å</strong> i land som Norge. I dag er klassiske<br />
mangelsykdommer meget sjeldne i land som Norge siden inntaket av næringsstoffer i kostholdet er<br />
tilstrekkelig. Viktige unntak gjelder inntaket av vitamin D, jern, jod <strong>og</strong> folat som kan være lav eller<br />
marginal i enkelte undergrupper av befolkningen i Norge.<br />
I de nordiske næringsstoffanbefalingene angis laveste niv<strong>å</strong> <strong>for</strong> inntak av næringsstoffer som <strong>for</strong>hindrer<br />
mangelsykdommer i enkelte personer (”lower level of intake” eller LI), gjennomsnittlig behov<br />
i en befolkningsgruppe (”average requirement” eller AR) <strong>og</strong> anbefalt inntak (”recommended intake”<br />
eller RI). Anbefalt inntak inkluderer en sikkerhetsmargin som skal sikre at praktisk talt alle friske<br />
personer i en befolkning har et optimalt inntak <strong>og</strong> en god ernæringsstatus. Definisjonene av laveste<br />
niv<strong>å</strong>, gjennomsnittlig behov <strong>og</strong> anbefalt inntak i de nordiske anbefalingene er stort sett sammenfallende<br />
med tilsvarende begreper som benyttes i anbefalingene som gjelder <strong>for</strong> USA, England, EU<br />
<strong>og</strong> WHO (4).<br />
Nesten alle næringsstoffer kan ha ugunstige eller skadelige effekter hvis inntaket over tid blir <strong>for</strong><br />
høyt. Dette er meget sjeldent ved et vanlig variert kosthold, men kan <strong>for</strong>ekomme hvis man inntar høye<br />
doser kosttilskudd eller beriket mat. De nordiske næringsstoffanbefalingene angir der<strong>for</strong> <strong>og</strong>s<strong>å</strong> en øvre<br />
grense (”upper level” eller UL) <strong>for</strong> inntak. Øvre grense inkluderer en sikkerhetsmargin som skal sikre<br />
at praktisk talt alle friske personer i en befolkning ikke f<strong>å</strong>r ugunstige eller skadelige effekter. Anbefalt<br />
inntak <strong>og</strong> øvre grense <strong>for</strong> noen vitaminer <strong>og</strong> mineraler er gitt i tabell 15.1. For flere detaljer, se de<br />
nordiske næringsstoffanbefalingene (4).<br />
189