Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

8. Melk og meieriprodukter
1 FAO/WHO-rapporten fra 2009 benytter en mer systematisk metodologi for kunnskapsoppsummering enn NHSrapporten,
er mer i tråd med metodologien benyttet i WCRF-rapporten og inneholder mange nye publikasjoner
som ikke var tilgjengelig i NHS-rapporten. Det er derfor lagt mer vekt på konklusjonene om helseeffekten av
total fett i FAO/WHO-rapporten enn i NHS-rapporten.
2 Effekt av kolesterol i kosten er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse
av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på
kliniske endepunkter.
3 Individer > 50/60 år med høy risiko for brudd og lav kalsium- og/eller vitamin D-status
3. Utviklingstrekk i forbruk
Det er meget store forskjeller i bruken av melk og meieriprodukter mellom ulike kulturer, både med
hensyn til mengde og type. På verdensbasis bidrar melk og meieriprodukter med knapt 5 % av kostens
energiinnhold, fra mindre enn 0,5 % i noen afrikanske og asiatiske land til 10-15 % i Nord-Amerika
og Nord-Europa. Engrosforbruket av melk er høyere i Norge enn i Danmark og Sverige, men lavere
enn i Finland og Island.
I Norge har forbruket av melk og meieriprodukter forandret seg mye både med hensyn til mengde
og type siden 1970-årene (figur 8.1). Engrosforbruket av melk og konserverte melkeprodukter ble
redusert fra 200 til 150 liter/person/år fra 1979 til 2008. Det har vært en dreining fra fete til magre
melketyper i samme periode og forbruket av helmelk er i dag 1/5 av nivået på 70-tallet. Forbruket av
ost har økt med 40 % i samme perioden fra 12 til 17 kg/person/år. Det er forbruket av hvite oster som
har økt, og i de senere årene har andelen av fete oster økt.
Beregninger på grunnlag av forbruksundersøkelsene viser at kostens innhold av kalsium ble redusert
i perioden 1986-2001 for siden å øke noe til drøyt 800 milligram/10 MJ. Kostholdsundersøkelser
viser at inntaket av kalsium er på anbefalt nivå blant barn, ungdom og voksne, med unntak for jenter i
13-årsalderen.
Figur 8.1. Melk og meieriprodukter.
Forbruksundersøkelser 1977-2008, gjennomsnittshusholdningen, spiselig del, g/person/dag.
g/person/dag
400
350
300
250
200
150
100
50
0
1970 1980 1990 2000 2010
Helmelk
Skummet melk
Ost
Lettmelk
Andre melke- og
fløteprodukter
Fløte
Meieriprodukter bidrar med omkring 40 % av kostens innhold av mettet fett og omkring 25 % av
innholdet av kolesterol og fett totalt (figur 8.2). Dessuten bidrar meieriprodukter med 2/3 av kalsiuminnholdet
og omkring halvparten av inntaket av riboflavin og jod.
109