Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Påløpte oljeinvesteringer og investeringer i fastlands-Norge Mrd. 1991-kroner 140 2. uke i mars slik at den importveide verdien av norske kroner i gjennomsnitt øker med om lag 3 prosent fra 1994 til 1995. 10 120-- 100— 80-- 60— 40— 0 1-1/ /0111 /____ _ 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 Påløpte oljeinvesteringer Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksport 90 89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 — Eksport i alt Bruttoinvesteringer i fastlands-Norge 1989=100. Sesongjusterte volumindekser (KNR) Sesongjusterte og glattede volumindekser (KVARTS) 160 150- 140- 130- 120- 110- 100 - Kilde: Statistisk sentralbyrå Konsumprisveksten i prosent fra samme kvartal året for 10 9 - 8- 7. 6- 5- 4- 3 - 94.1 95.1 96.1 Trad.vareeksport O i will 11111 1 1111i 11.11 85.1 87.1 89.1 91.1 93.1 95.1 — Norge Handelspartnere/ ECU-området Kilde: Statistisk sentralbyrå og OECD Strammere økonomisk politikk Forutsetningene om den økonomiske politikken for 1995 er basert på den vedtatte salderingen av statsbudsjettet for 1995. Utgiftene til OL på Lillehammer bidro til å trekke offentlig konsum opp i 1994, og dette er med på å forklare den lave økningen fra 1994 til 1995. For 1996 er det lagt inn en vekst i det offentlige konsumet som klart ligger under produksjonsveksten i fastlands-Norge. Skatte- og avgiftsopplegget for 1995 er videreført i 1996. Investeringene i offentlig sektor er antatt å vokse svakt i år og til neste år. Kommunale investeringene øker mens de statlige ikke endres. Høyere inntekter fra skatter og avgifter, økte inntekter fra petroleumsutvinning og redusert nivå på stmadsutbetalingene til arbeidsledige bidrar til at offentlig sektors budsjettbalanse bedres i beregningsperioden: Målt ved Maastrichttraktatens definisjoner endres den offentlige budsjettbalansen i fremskrivningen fra et underskuddet på om lag 1 prosent av BNP i 1994, til et overskudd på rundt 1 prosent i 1995 og 2,5 prosent i 1996. Små negative vekstbidrag fra petroleumsinvesteringene Etter betydelig vekst i de påløpte investeringene i petroleumssektoren gjennom tre år, var økningen i følge nasjonalregnskapet liten i 1994. I våre nye anslag øker de påløpte investeringene i 1995 med knappe 12 prosent. Det ventes imidlertid en betydelig import knyttet til ferdigstilleise av flere store investeringsprosjekter. I 1996 vil investeringene i petroleumssektoren gå kraftig ned, i våre prognoser tallfestet til om lag 16 prosent. Korrigerer en for den spesielt høye importandelen i 1995, ligger det i anslaget både for i år og neste år en svak negativ etterspørselsimpuls rettet mot norsk økonomi fra investeringene i petroleumssektoren. Investeringene i olje- og gassrør økte kraftig fra 1993 til 1994. Rørinvesteringene ventes å holde seg om lag på fjorårets nivå, i år og til neste år. Den norske andelen av disse leveransene, som tidligere har vært svært små, vil trolig øke i prognoseperioden. Fortsatt sterk vekst i eksportmarkedene I beregningene er det lagt til grunn at den sterke veksten i markedene for tradisjonelle norske eksportprodukter som satte inn mot slutten av 1993 fortsetter i 1995 og 1996. Det ventes imidlertid en mer moderat eksportutvikling gjennom prognoseperioden enn i de foregående 6 kvartaler, slik at eksporten av tradisjonelle varer antas å øke med 7,7 prosent i 1995 og 4,1 prosent i 1996. Olje- og gasseksporten ser ut til å gå betydelig opp i volum i 1995 så vel som i 1996.
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Bedrete konjunkturer internasjonalt forventes å bidra til oppgang i importprisene i 1995. Prisene på tradisjonelle importvarer ventes å øke med 3,2 prosent i 1995. Prisene på industrielle råvarer antas gjennomgående å øke mer enn ferdigvareprisene. Tar man ut de industrielle råvarene er importprisveksten for de øvrige tradisjonelle varene 1,2 prosent i 1995 og 1,6 i 1996, mot 0,1 prosent i fjor. Sterk prisvekst på de industrielle råvarene bidrar til å forklare en sterk vekst i prisene på tradisjonelle norske eksportvarer i 1995. Noe høyere pris- og lønnsvekst i 1995 og 1996 Rentenedgangen gjennom 1993 og inn i 1994, var en viktig forklaringsfaktor bak den lave prisveksten i 1994. Husleiene veier tungt i konsumprisindeksen og rentenedgangen har bidratt til at veksten i husleiene nærmest stoppet opp gjennom 1994. En kan ikke vente seg et like sterkt prisdempende bidrag fra rentutviklingen i tiden fremover. Økningen i momsen på 1 prosentpoeng fra 1. januar 1995, er et annet moment som peker i retning av en noe høyere prisvekst i år enn i fjor. På usikkert grunnlag har vi anslått at prisoverveltningen for 1995 som helhet blir på 80 prosent. Med denne forutsetningen bidrar momsøknigen med 0,4 prosentpoeng til veksten i konsumprisindeksen i år. En tendens til høyere prisvekst internasjonalt, vil trekke i retning av høyere innenlandsk prisvekst, men motvirkes i beregningene av en forutsatt moderat appresiering av norske kroner. Beregningene gir en økt vekst i konsumprisindeksen fra 1,4 prosent i fjor til 2,6 prosent i år. I 1996 er prisveksten anslått til 2,7 prosent. Av forutsetningene bak prisanslaget vil vi særlig peke på usikkerheten knyttet til valutakursene. Bedret lønnsomhet i bedriftene som følge av konjunkturoppgangen både ute og hjemme, bidrar i følge beregningen til at timelønnsveksten trolig øker fra fjorårets 2,9 prosent til 3,7 prosent i år. Denne økningen må imidlertid også ses i lys av at det i 1995 er to færre arbeidsdager enn i 1994. Den gjennomsnittlige lønnsvekst pr. normalårsverk kan med utgangspunkt i dette anslås til 3,2 prosent. En fortsatt god lønnsomhetssituasjon og en gradvis bedring i arbeidsmarkedet gir i modellberegningen en lønnsvekst på 4,3 prosent i 1996. Sterke vekstimpulser fra investeringene i fastlands-økonomien Produksjonsvekst og rentenedgang ga et oppsving i investeringene i fastlands-Norge i 1994, og oppgangen ser ut til å forsterkes i 1995. I beregningene vokser investeringene i fastlands-Norge med om lag 16 prosent i år og 11 prosent i 1996, mot en vekst i 1994 på vel 6 prosent. Den sterke veksten til tross, volumet av fastlands-Norges investeringer vil først i 1996 komme over gjennomsnittet på 1980- tallet, men samtidig ligge om lag 10 prosent lavere enn toppnivået i 1986. Utbyggingen av Gardermoen og oppsvinget i boliginvesteringene er viktige faktorer bak den anslåtte veksten, men beregningene peker i retning av et bredt og klart investeringsoppsving i næringslivet i fastlands-Norge. Statistisk sentralbyrås investeringsundersøkelse fra 1. kvartal i år, indikerer også en meget sterk vekst i industriens investeringer. Anslagene for industriinvesteringene er i tråd med dette justert opp i forhold til tidligere beregninger slik at de vokser med om lag 30 prosent inneværende år. Veksten i industriinvesteringene antas å gå ned til vel 14 prosent til neste år. Ettersom effektene fra rentenedgangen på boligprisene gradvis tømmes ut og prisene kommer opp på et mer rimelig nivå i forhold til byggekostnadene, avtar veksten i boligprisene fra om lag 13 prosent i 1994, til omlag 6 prosent i både 1995 og 1996. God inntektsvekst gjennom flere år og i tiden fremover, utsikter til lavere reelle boligrenter, økt pris på brukte boliger og den lave boligbyggingen gjennom flere år er faktorer som forklarer at den sterke veksten i boliginvesteringene kan fortsette i år med en økningen på godt over 30 prosent. Men selv etter en ytterligere vekst i 1996 på knappe 19 prosent ligger boliginvesteringsanslaget for dette året fremdeles lavere enn gjennomsnittet for 1980-årene. Husholdningenes disponible realinntekt økte med 2,2 prosent i 1994 og beregningene viser om lag den samme veksten i år og neste år. Inntektsveksten kan i stor grad føres tilbake til økte lønnsinntekter, som følge av reallønnsvekst og oppgang i sysselsettingen. Formuesøkning, rentenedgang og realinntektsvekst er faktorer bak den klare veksten i privat konsum i 1994. I prognoseperioden avtar de positive effektene fra rentefallet, mens det ellers er de samme faktorene som bidrar til en konsumvekst på 2,9 prosent i år og 2,1 prosent neste år. Et viktig element i konsumveksten har vært og forventes fortsatt å være en kraftig, men avtagende økning i kjøp av varige forbruksgoder. I beregningene reduseres husholdningenes sparerate fra 3,4 prosent i 1994 til 2,6 prosent i 1995, mens den øker til 3,0 prosent i 1996. Korrigeres konsumet for kjøp av varige forbruksgoder, vil nedgangen i spareraten fra 1994 til 1995 snus til en oppgang. Til tross for at husholdningenes konsum og realinvesteringer vokser kraftig både i 1995 og i 1996, vil husholdningene fortsette å bedre sin netto fordringsposisj on. Fortsatt høy BNP-vekst I følge beregningene vil BNP-veksten totalt kommer opp i knappe 5 prosent i 1995 og vel 4 prosent i 1996. Som en følge av investeringsoppsvinget i fastlands-Norge, tok produksjonen i bygge- og anleggsbransjen seg kraftig opp gjennom fjoråret. Sterk vekst i bolig- og anleggsinvesteringene bidrar til tiltakende produksjonsvekst i denne næringen gjennom prognoseperioden. 11
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 62 and 63:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 64 and 65:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?