Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Økonomiske analyser 2/95<br />
økonomisk utsyn<br />
Evaluering av skattereformen<br />
I forbindelse med at skattereformen ble vedtatt i 1992, ble<br />
det også besluttet at delingsmodellen skulle evalueres etter<br />
2 år, dvs. i 1994. Som en folge av dette fikk Statistisk sentralbyrå<br />
i oppgave å samle inn og bearbeide data for personlig<br />
næringsdrivende og aksjeselskaper som ble berørt av<br />
delingsmodellen. Resultatene av de analyser som Statistisk<br />
sentralbyrå og Finansdepartementet har gjort foreligger i<br />
Ot.prp.nr. 19 1994. Her skal vi i korte trekk gi en oversikt<br />
over hovedkonklusjonene i evalueringen.<br />
Kort om delingsmodellen<br />
Formålet med delingsmodellen er å dele inntekt fra næringsvirksomhet<br />
inn i en personinntektsdel og en kapitalinntektsdel.<br />
Grunnen til at en må ha denne delingen er at skattesatsen<br />
for personinntekt i dagens skattesystem kan være opptil<br />
24,4 prosentpoeng [-were enn satsen på kapitalinntekt,<br />
og at det er praktisk umulig på et objektivt grunnlag å trekke<br />
et klart skille mellom hva som er person- og kapitalinntekt.<br />
Delingsmodellen er primært ment 6 gjelde for personlig<br />
næringsdrivende da disse opptjener sin inntekt dels ved<br />
eget arbeid og dels ved at de eier kapital. En personlig<br />
næringsdrivende kan imidlertid lett organisere seg som et<br />
aksjeselskap og dermed unnslippe de progressive personinntektsskattesatsene.<br />
Dette forer til at delingsmodellen også<br />
må gjelde for aksjeselskaper hvor eieren(eierne) er aktiv(e).<br />
Da en av naturlige årsaker (hvis en ønsker å ha et skille mellom<br />
foretaks- og personbeskatning) ikke kunne innføre delingsmodellen<br />
for alle aksjeselskaper ble det bestemt at aksjeselskaper<br />
hvor aktive eiere eier minst 2/3 av aksjekapitalen<br />
eller har rett på 2/3 av utbyttet, skal få beregnet en personinntekt.<br />
Delingen av inntekt fra næringsvirksomhet er relativt enkel.<br />
En tar utgangspunkt i det økonomiske resultat for virksomheten.<br />
En justerer så dette for faktiske kapitalinntekter og<br />
kapitalutgifter. Fra dette trekker man fra en beregnet kapitalavkastning<br />
og eventuelt et lønnsfradrag. Kapitalavkastningen<br />
er beregnet som kapitalen i virksomheten multiplisert<br />
med en sjablonmessig bestemt kapitalavkastningsrate som<br />
ble satt til 16 prosent i 1992 og 1993 og 13,5 prosent i<br />
1994. Inntekten etter fradraget for kapitalavkastning og<br />
eventuelt lønnsfradrag er den beregnede personinntekten.<br />
Denne blir følgelig beskattet etter progressive personskattesatser.<br />
Det er imidlertid et tak for beskatning av personinntekt.<br />
Inntekter over 34G beskattes kun med sats for kapitalinntekt.<br />
Skattefunksjonen blir således regressiv for særlig<br />
høye personinntekter.<br />
Datamaterialet og evalueringsmetode<br />
Det ble for inntektsårene 1991 og og 1992 foretatt inntektsog<br />
formuesundersøkelser for personlig næringsdrivende (forskuddspliktige)<br />
og foretak (etterskuddspliktige). Det ble lagt<br />
vekt på å få et tilfredstillende utvalg av skattesubjekter som<br />
ble bet-oft av delingsmodellen. Det ble derfor foretatt spesialundersøkelser<br />
for både selvstendige næringsdrivende og for<br />
etterskuddspliktige. Begge undersøkelsene er blitt veiet slik<br />
at de skal representere den faktiske populasjon av skattesubjekter<br />
som ble berørt av delingsmodellen.<br />
Evalueringens hovedmål var å kartlegge og forklare endringene<br />
i skattebelastning for skattesubjekter som ble berørt<br />
av delingsmodellen. Det ble lagt vekt på å fremskaffe gjennomsnittstall<br />
for skattebelastningen i begge årene, fordelt<br />
etter kjennetegn som inntekt, næringsgruppering og andre<br />
kjennetegn ved foretaket som f.eks. lønnskostnader.<br />
Selvstendig næringsdrivende<br />
Det ble totalt trukket ut 5000 selvstendig næringsdrivende<br />
for 1991 og 1992. Disse er trukket tilfeldig innenfor 8 ulike<br />
undergrupper. En valgte å dele inn trekkpopulasjonen i forskjellige<br />
underutvalg fordi en dermed sikrer seg at en får<br />
representert alle næringsgrupper i undersøkelsen. Personene<br />
som ble trukket ut, er hovedsaklig de samme i begge år,<br />
men av naturlige årsaker (nedleggelse, oppstart) er enkelte<br />
næringsdrivende kun representert i et av årene. Utvalget<br />
for næringsdrivende er påkoblet husholdningsopplysninger<br />
og er koblet sammen med inntekts- og formuesundersokelsen<br />
for andre forskuddspliktige (lønnstakere, pensjonister<br />
og næringsdrivende ikke trukket ut i spesialundersøkelsen).<br />
Grunnen til dette er at en da lettere kan sammenlikne lønnstakere<br />
og næringsdrivendes inntekts- og formuesforhold.<br />
Et av de uttalte hovedmål med innføringen av delingsmodellen<br />
for personlige næringsdrivende var å få en tilnærmet likebehandling<br />
av lønnstakere og næringsdrivende (Innst.O.<br />
nr. 80 for 1990-91 s.238).<br />
Skattebelastningen for de selvstendig næringsdrivende ble<br />
beregnet ved hjelp av Statistisk sentralbyrås mikrosimleringsmodell<br />
LOTTE. LOTTE er en modell hvor en kan beregne<br />
skatter og trygder for hver enkelt person i datamaterialet. I<br />
forbindelse med evalueringen ble modellen utvidet med en<br />
beregningsmodul som kan brukes til å evaluere effekter av<br />
delingsmodellen. I denne modulen kan en simulere forslag<br />
til endringer i delingsreglene, f.eks. en endring i raten for kapitalavkastning.<br />
Tabell 1 viser at skattereformens kortsiktge virkning må sies<br />
å være små. Skatteendringene var i hovedtrekk marginale<br />
fra 1991 til 1992 for alle inntektsintervall unntatt for de<br />
med bruttoinntekt under 100 000 kroner. Forklaringen på<br />
at de med lavest bruttoinntekt fikk en høyere skattebelastning<br />
er i hovedsak at laveste nettoskattesats økte fra 26,5 til<br />
28 prosent. For lønnstakere ble denne økningen oppveid av<br />
at minstefradraget økte, men minstefradraget gjelder ikke<br />
for næringsdrivende. Næringdrivende med høye bruttoinntekter<br />
fikk en marginal nedgang, dette skyldes i hovedsak at<br />
den marginale skattesats på personinntekt gikk ned fra<br />
1991 til 1992. Det må presiseres at næringsdrivende fikk<br />
beregnet personinntekt også i 1991, men da etter helt andre<br />
regler. Resultatet var at de fleste næringsdrivende ikke<br />
opplevde store endringer fra 1991 til 1992. Tabellen oppgir<br />
gjennomsnittstall innenfor hver inntektsgruppe. Det må<br />
imidlertid presiseres at gjennomsnittstallene kan skjule store<br />
endringer for enkeltindivider.<br />
For en mer grundig analyse vises det til Ot.prp. nr. 19 1994-<br />
95.<br />
Foretak<br />
For denne sektoren ble det samlet inn opplysninger for ca.<br />
6 600 foretak i begge årene. Også i denne undersøkelsen<br />
ble det lagt vekt på å få med de samme selskapene i begge<br />
årene. Det ble lagt spesielt stor vekt på å få en stor representasjon<br />
av potensielle delingsforetak i 1991 og faktiske de- I<br />
41
Change language