Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
Økonomisk utsyn
Arbeidsmarkedet
Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet økte tallet på
sysselsatte personer med 30 000 eller 1,5 prosent fra 1993
til 1994. Antall utførte timeverk økte også med 1,4 prosent.
1994 var det første året med vekst i sysselsettingen si--
den 1987. Tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidslcraftundersøkelser
- AKU - tyder på at veksten i sysselsettingen fortsatt
er sterk. I 4. kvartal 1994 var det sysselsatt 36 000 flere
personer enn i samme kvartal året før.
Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 116 000 arbeidssøkere
uten arbeidsinntekt i 1994. Dette utgjorde 5,4 prosent av arbeidsstyrken,
en nedgang på 0,6 prosentpoeng fra året før.
Både AKU tallene for arbeidssøkere uten arbeidsinntekt og
tall for registrerte ledige viser en tendens til avtagende nedgang
gjennom andre halvår av 1994. Utviklingen i summen
av registrert ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak
viser imidlertid hittil ingen klare tegn til utflating.
Arbeidsstyrken økte med 20 000 personer fra 1993 til
1994. Vi må helt tilbake til 1987 for å finne en klar økning
i arbeidsstyrken på årsbasis. De underliggende demografiske
forholdene alene skulle tilsi en vekst i arbeidsstyrken i
årene fremover på om lag 15 000 personer per år og veksten
vil i første rekke komme i aldersgruppen 25-54 år.
Sysselsettingen
Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet var det en klar
økning både i tallet på sysselsatte personer og i tallet på utførte
timeverk fra 1993 til 1994. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet
viser at det i 1994 i gjennomsnitt var 2 058
000 sysselsatte personer. Nasjonalregnskapet gir ikke opplysninger
om sysselsettingen på kvartal, men tall fra AKU
tyder på at veksten både i sysselsettingen og i utførte ukeverk
var sterkest i 2. og 4. kvartal i fjor.
Jordbruket var eneste næring med klar nedgang i tallet på
sysselsatte fra 1993 til 1994, ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet.
Det meste av sysselsettingsveksten kom i industrien
og i de tjenesteytende næringer med unntak av varehandel.
Dessuten var det en økning i sysselsettingen i
bygge- og anleggsvirksomheten på 3 000 personer på årsbasis.
At det ble sysselsettingsvekst i tjenesteytende næringer
og i bygg og anlegg var ventet. Mer overraskende var
det at industrisysselsettingen økte med så mye som 10 000
personer på årsbasis. Sist det var vekst i industrisysselsettingen
vu i 1985 og 1986, men da var veksten bare på om
lag 3 000 personer på årsbasis. Tall fra AKU kan tyde på
at det gjennom 1994 skjedde en dreining i sysselsettingsveksten
innenfor industrien fra næringsmiddelindustri til
verkstedindustri. Antall sysselsatte øker fortsatt i offentlig
forvaltning, men veksten var svakere i 1994 enn i de foregående
årene. Noe av den reduserte veksten i sysselsettingen
i offentlig sektor har sammenheng med reduksjonen i
omfanget av arbeidsmarkedstiltakene.
Arbeidsstyrken
Økningen i arbeidsstyrken siste år kom etter tre år med betydelig
nedgang, etterfulgt av to år med tilnærmet still-
Sysselsetting etter næring
Sysselsatte i 1000 personer. Vekstrater i prosent fra året for
Sysselsatte personer Vekstrater fra 1993
Nivå Endring Normal-
1994 fra 1993 Personer årsverk Timeverk
I alt 2 058 30 1,5 1,5 1,4
Olje og utenriks sjøfart 53 -1 -1,5 -1,5 -1,3
Fastlands-Norge 2 005 31 1,6 1,6 1,5
Industri og bergverksdrift 304 10 3,5 3,5 3,9
Skjermet industri 92 4 4,3 4,4 4,7
Utekonkurrerende industri og bergverk 46 1 2,4 2,3 2,6
Hjemmekonkurrerende industri 166 6 3,4 3,4 3,8
Annen vareproduksjon 254 -1 -0,2 -0,1 -0,5
Primærnæringer 112 -4 -3,2 -3,1 -3,3
Elektrisitetsforsyning 20 0 0,0 0,0 0,3
Bygge-og anleggsvirksomhet 122 3 2,6 2,5 2,6
Tjenesteyting 817 9 1,2 1,2 1,3
Varehandel 274 0 0,1 0,1 0,2
Samferdsel 143 2 1,3 1,4 1,5
Annen tjenesteyting 401 7 1,8 1,7 2,0
Offentlig forvaltning 630 12 1,9 1,8 1,7
Statlig forvaltning 154 1 0,8 0,7 0,6
Kommunal forvaltning 476 11 2,3 2,2 2,2
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
75