Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
Konsum og investeringer
1989=100. Sesongjusterte volumindekser (KNR)
Sesongjusterte og glattede volumindekser (KVARTS)
120
115.
105 -
100 -
95.
90'
85 -
80 -
75
89.1
i
1:
0. : • • •:
•
1:
`90.1u91.1 92. 1 93.11 • 94.11 95.1 96. 1
• Privat konsum Bruttoinvesteringer
i fast kapital fastl.-Norge
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Neftofordringsrate, sparerate og
realrente etter skatt 1976 - 1996
45
40.
110-
35-
30-
25-
20-
15-
10e.
- Fordringsrate Sparerate - - - Realrente
(venstre akse)
etter skatt,
banklån
Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.
Bruttoprodukt og sysselsetting
1989=100. Sesongjusterte volumindekser (KNR)
Sesongjusterte og glattede volumindekser (KVARTS)
Industriproduksjonen ventes å øke med rundt 3 prosent i år
og til neste år, mot 5 prosent i fjor. Det er særlig veksten i
maskininvesteringene og eksporten som trekker i retning
av vekst, mens etterspørselen fra petroleumsvirksomheten
trolig bidrar negativt både i 1995 og 1996. Produksjonen i
private tjenesteytende næringer ser ut til å ha vokst klart i
1994 og produksjonen ventes å vokse i nesten samme
tempo både i år og til neste år.
Den offentlig produksjonsveksten ventes å bli lav i 1995,
men øke noe i 1996. Produksjonsveksten i fastlandsøkonomien
totalt, som tok seg meget godt opp i fjor, vil i år og til
neste år ventelig fortsatt være høy, men noe avtakende.
Olje- og gassproduksjonen forutsettes å vokse markert
både i 1995 og 1996. Det forventes også produksjonsvekst
i utenriks sjøfart.
Redusert arbeidsledighet
Det høye aktivitetsnivået fører til fortsatt bedring av
situasjonen i arbeidsmarkedet. Antall sysselsatte ser ut til å
kunne vokse med noe i underkant av 2 prosent i år og 1,5
10 prosent til neste år. I følge beregningene vil om lag
. 8 100 000 flere være sysselsatt i gjennomsnitt i 1996 enn i
-6
bunnåret 1993. Denne økningen vil imidlertid ikke være tilstrekkelig
til å bringe sysselsettingen opp på toppnivået fra
-4 1987. Antall sysselsatte vil i følge fremskrivningene frem-
-2 deles ligge om lag 30 000 under dette nivået.
Parallelt med sysselsettingsveksten øker nå også arbeidsstyrken.
De demografiske faktorene alene tilsier en vekst i
arbeidsstyrken på 10-15 000 personer pr. år. Beregningene
peker i retning av en viss økning i yrkesfrekvensene slik at
arbeidstilbudet stiger med om lag 25 000 personer pr. år.
Arbeidsledigheten faller ifølge beregningene dermed fra
5,4 prosent av arbeidsstyrken i 1994 til 4,9 prosent i 1995
og videre til 4,6 prosent i 1996.
Store overskudd i utenrikseskonomien
Oljeprisen er forutsatt å holde seg på 17 dollar pr. fat gjennom
hele 1995, økende til 18 dollar pr. fat i 1995 Med en
forutsatt dollarkurs på 6,30 fra og med 2. kvartal i år, innebærer
dette en råoljepris på 108 kroner pr. fat i 1995 og vel
113 kroner pr. fat i 1996.
12
89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 95.1 96.1
• BNP,fastlands-Norge Sysselsetting i alt
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sterk importvekst i år, spesielt knyttet til petroleumsinvesteringene,
bidrar til at overskuddet på handelsbalansen holdes
om lag uendret fra 1994 til 1995, til tross for en markert eksportvekst
av petroleumsprodukter. Fra 1995 til 1996 vil en reduksjon
i leveranser fra utlandet til petroleurnsinvesteringene,
samtidig med en sterk økning av verdien av olje- og gasseksporten
være de viktigste faktorene bak en antatt betydelig forbedring
av handelsbalansen. Underskuddet på rente- og
stønadsbalansen går ytterligere noe ned både i 1995 og 1996
som en følge av lavere netto renteutbetalinger til utlandet.
Overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet er anslått til
vel 26 mrd. kroner i 1995, økende til nær 49 mrd. kroner i
1996. I følge disse beregningene vil Norge komme i nettofordringsposisjon
overfor utlandet mot slutten av 1995.