Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
økonomisk utsyn
Konsumprisindeksen etter leveringssektor
Prosentvis endring fra samme periode året før
Jan.-des. Jan-des. Des. Feb.
1993 1994 1994 1995
I alt 2,3 1,4 1,9 2,6
-2,0 1.Jordbruksvarer
0,1 -0,3 0,2
2.Fiskevarer
-0,8 -0,8 -1,7 0,0
3.Andre norskproduserte konsumvarer
2,7 1,9 3,0 4,6
3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser
3,0 1,5 2,8 5,8
3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller
råstoffpris bestemt på verdensmarkedet
3,6 1,7 3,0 4,9
3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet
1,7 2,7 3,3 2,7
4.Importerte konsumvarer
3,3 2,3 2,5 3,1
4.1 Uten norsk konkurranse
4,0 2,7 3,4 4,0
4.2 Med norsk konkurranse
2,2 1,8 0,9 1,7
5. Husleie
2,8 0,6 0,7 0,7
6.Andre tjenester
2,0 1,1 1,8 2,1
6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor
3,0 2,6 3,9 4,2
6.2 Også med andre viktige priskomponenter
1,7 0,5 1,1 1,3
Kilde: Statistisk sentralbyrå
gen av den generelle momssatsen fra 22 til 23 prosent, er
en viktig faktor bak den markerte økning i konsumprisindeksen
fra desember i fjor til januar i år, og vil anslagsvis
bidra med 0,5-0,6 prosentpoeng til konsumprisveksten
på årsbasis i 1995. Den økte prisveksten i januar i år kan i
tillegg spores tilbake til en markert oppgang i prisen på
elektrisk kraft til husholdningene. Oppgangen i elektrisitetsprisen
fra desember i fjor til januar i år bidro med nær
0,3 prosentpoeng til veksten i konsumprisindeksen, mens
det tilsvarende bidraget året før var negativt.
Prisstigningen hos våre handelspartnere har stort sett falt
helt fra høsten 1990. I april i fjor var prisstigningen målt
som vekst fra samme måned året før kommet ned i 2,1 prosent,
hvoretter den har tatt seg moderat opp. Den gjennomsnittlige
prisstigningen hos handelspartneme har vært høyere
enn prisstigningen i Norge helt siden høsten 1989 og ut
1994. Gjennom andre halvår i fjor har imidlertid inflasjonsforskjellen
gradvis blitt mindre, og i januar i år var den
norske prisveksten noe høyere enn gjennomsnittet hos våre
handelspartnere.
Den importveide verdien av norske kroner ble gjennomgående
redusert fra september 1992 og frem til februar 1994.
Deretter har kronen stort sett steget i verdi. Med uendrede
valutakurser fra 10. mars og ut 1995 vil den importveide
kronekursen styrke seg med 2,9 prosent på årsbasis i 1995,
etter en svekkelse på 1,3 prosent fra 1993 til 1994.
Importprisen på tradisjonelle varer viste nedgang gjennom
vinterhalvåret 1993/1994 og ut 2. kvartal i fjor, før prisveksten
i 3. kvartal tok seg markert opp. Dette har dels
sammenheng med prisutviklingen på verdensmarkedet,
men også med at valutakursendringer slår ut i importpriser
med et tidsetterslep.
Beregninger med den makroøkonometriske modellen
KVARTS gir en gjennomsnittlig prisvekst på 2,6 prosent
fra 1994 til 1995. I tillegg til avgiftsopplegget for 1995 og
markert oppgang i elektrisitetsprisene fra årsskiftet, bidrar
økt lønnsvekst til en høyere prisvekst i år enn i fjor. I samme
retning trekker det forhold at renteutviklingen ikke vil
dempe veksten i husleiene i samme grad i 1995 som i
1994, selv om det ut i fra historiske erfaringer vil ta noe tid
Nr rentenedgangen gjennom 1993 og inn i 1994 har slått
fullt igjennom i husleiene. Utsiktene til en moderat appresiering
av norske kroner virker dempende på prisstigningen
i 1995.
83