Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
Økonomisk utsyn
Forbruket av tilfeldig kraft til elektrokjeler steg i perioden
1991 - 1993, på grunn av lave priser i spotmarkedet. Fra
1993 til 1994 sank imidlertid forbruket til elektrokjeler
med 36 prosent. De høye spotprisene gjorde det mer lønnsomt
å gå over til å bruke olje i kjelene. I februar/mars var
den umiddelbare reaksjonen på de høye spotprisene liten i
kjelemarkedet, men senere på høsten responderte disse
kundene raskere på prisendringer. Forbruket av fastkraft i
kraftintensiv industri var i fjor 0,6 TWh høyere enn i foregående
år, mens forbruket av tilfeldig kraft var lavere. Alt
i alt var elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri om
lag uendret fra 1993 til 1994. Forbruket av kraft i alminnelig
forsyning økte med nær 3 TWh (4,2 prosent) i forhold
til året før. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig
forsyning økte med 4,5 prosent.
Innenlandsomsetningen i spotmarkedet var i gjennomsnitt
284 GWh (millioner kWh) pr. uke i 1994, en økning på 45
prosent i forhold til året før, men noe lavere enn i 1992.
Omsetningen var spesielt høy i månedsskiftet februar/mars
i fjor. Da var etterspørselen høy, spotprisen var høy og tilbyderne
fant det dermed mer lønnsomt å tilby kraft i spotmarkedet.
Om lag 15 TWh ble omsatt på det innenlandske
spotmarkedet i 1994, tilsvarende 13 prosent av samlet produksjon.
Gjennomsnittsprisen i spotmarkedet var 18,5
Øre/kWh i fjor. Dette er mer enn en fordobling i forhold til
1993, og nesten en firedobling i forhold til 1992. Som følge
av de høye spotprisene, opplevde husholdninger med
fleksitariff relativt sterk økning i elektrisitetsprisen i løpet
av 1994. Det ble dermed lønnsomt å gå over til fastpriskontrakt.
Prisforholdet mellom elektrisitet og fyringsolje (målt
ved gjennomsnittlige priser på nyttiggjort energi) tilsier
imidlertid at husholdninger som har mulighet for å bruke
olje til oppvarming vil tjene på dette. Man må helt tilbake
til 1985 for å finne gjennomsnittlige priser på elektrisitet
til husholdninger som er lavere enn gjennomsnittlige priser
på (nyttiggjort) fyringsolje. Gjennomsnittsprisen på fyringsparafin
til husholdninger har imidlertid de siste årene
ligget høyere enn gjennomsnittsprisen på elektrisitet. Som
fOlge av forventninger om høye spotpriser økte også fastprisene
til husholdninger fra 1. januar 1995. Så langt i år
har imidlertid spotprisene vært svært lave, pga. høye temperaturer,
mye nedbør og god magasinfylling. Prisene var i
begynnelsen av mars nede på sommernivået i 1994. Prisforventningene
har etter hvert blitt justert ned. Blant annet vil
Oslo Energi senke fastleddet i H4-tariffen fra 20,6 til 18,6
Ore/kWh fra 1. april. Gjennomsnittsprisen i Norge ligger
imidlertid på 18,0 ore/kWh.
Omsetningen på døgnmarkedet er nå relativt lav, men ukemarkedet
(handel med kraft en uke og maksimalt 2 år frem
i tid) har tatt seg opp og ligger nå høyere enn i døgnmarkedet.
Dette tyder på at aktørene i større grad enn før ønsker
å sikre seg mot risiko ved å inngå mer langsiktige kontrakter
til avtalt pris.
En av årsakene til den rekordhøye spotprisen i slutten av
februar i fjor var at importen fra Danmark ikke fungerte.
Til tross for prisforskjeller som skulle tilsi kraftig eksport0-
kning fra Danmark, skjedde ikke dette i den utstrekning
Spotmarkedspris på elektrisk kraft omsatt over
Statnett Markeds bors
Gjennomsn. pris i uke 1 1993 til uke 9 1995, øre/KWh
35
30-
25
20--
;
15 ‘ed r-d
1( __* ...A I
•
t
5-
0111111111111111111111111111111111111111,111 II 1111111
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
--- 1993 1994 - 1995
Kilde: Statnett Marked AS.
Kraftbalansen januar-desember. TIA/h
Kraftproduksjon
+ Import
- Eksport
- Pumpekraft
- Nett-tap
Netto innenlandsk forbruk
- Tilfeldig kraft, el-kjeler
- Kraftintensiv industri
- Alminnelig forsyning
(temperaturkorrigert)
1992 1993* 1994"
117,5 120,0 113,6
1,4 0,6 4,9
10,1 8,4 5,0
0,6 0,6 1,5
7,8 8,7 8,7
100,4 102,9 103,3
7,8 8,3 5,3
27,5 27,6 28,2
65,2 67,0 69,8
(67,5) (67,2) (70,2)
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energiverk.
man forventet. Statkraft og danske Elsam har kommet til
enighet om nye betingelser for kraftutvekslingen med Danmark
(avtalen er til konsesjonsbehandling). Hovedtrekkene
i avtalene som hittil har fått konsesjon er norske topplastleveranser
til avtalt pris og volum, og ellers kraftutveksling
styrt av prisutviklingen. Tyske Preussen Elektra (fra 1998)
og nederlandske SEP (fra 2001) får tilsammen fastprisleveranser
på 4,16 TWh pr. år til avtalt pris. SEP har forpliktet
seg til nattleveranser tilbake på inntil 0,6 TWh til avtalt
pris. I tillegg skal all tilgjengelig kapasitet i begge kablene
benyttes til kraftsalg dit de kortsiktige prisene er høyest.
Økte muligheter for handel med varmekraftland vil kunne
bidra til å stabilisere kraftprisene i Norge. Ekstreme utslag
kraftprisene som følge av tørrår/våtår vil i større grad kunne
unngås. På forbrukssiden bidrar bedre utnytting av fleksibiliteten
i kjelemarkedet i retning av mer stabile kraftpriser.
Det samme gjør kontraktstyper til husholdningene
hvor prisene i større grad følger markedsprisene.
Utvekslingsprisen på eksportkraft følger i hovedsak samme
utvikling som spotprisen i Norge (gjengitt i figuren).
69