Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
ge regler for lokale tillegg. I store trekk ble dette resultatet Konsumprisindeksen etter konsumkategori
også Prosentvis endring fra samme periode året
for de øvrige områdene innenfor LO-NHO. Tarifftilleggenes
bidrag til årslønnsveksten i 1994 kan anslås til
Jan.-des. Des. Feb.
for
Jan.-des.
1993 1994 1994 1995
0,8 prosentpoeng. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
anslo årslønssveksten i 1994 til 2 3/4 prosent,
mens bidraget fra lønnsoverhenget inn i 1994 ble anslått
I al 2,3 1,4 1,9 2,6
til 1,2 prosentpoeng. Bidraget til årslønnsveksten fra
-1,1 Matvarer
1,5 2,3 2,5
lønnsglidning gjennom 1994 var dermed 3/4 prosentpoeng, Drikkevarer og tobakk
3,1 3,9 5,7 5,9
mot 1 prosentpoeng året før.
Klær og skotøy
2,7 1,5 0,4 1,6
Bolig, lys og brensel
Møbler og hush.art
Helsepleie
Reiser og transport
Fritidssysler og utd.
Andre varer og tjenester
2,8 0,9 1,5 2,8
1,9 1,4 2,1 1,9
4,3 2,3 3,2 3,2
3,4 1,5 2,3 3,2
3,4 2,1 1,8 1,7
1,6 0,2 0,4 1,4
Det gjennomsnittlige lønnsoverhenget inn i 1995 er av Det
tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslått
til 1 prosent. Store driftsoverskudd i utekonkurrerende
industri, lavere arbeidsledighet, samt en viss oppgang i
konsumprisveksten peker i retning av høyere lønnsvekst i
tiden fremover, enn i de to siste årene. Beregninger med
den makroøkonometriske modellen KVARTS antyder en
timelønnsvekst på 3,5-4 prosent i 1995. Lønnsveksten pr.
normalårsverk vil imidlertid trolig bli endel lavere enn
tirrtelønnsveksten, som følge av at det i 1995 er to færre
arbeidsdager enn i 1994. For en månedslønnet uten betalt
fravær betyr denne kalendereffekten en forskjell i lønnsvekst
regnet pr. normalårsverk og pr. timeverk på om lag
0,8 prosentpoeng.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Konsumprisveksten i prosent fra samme
måned året for
7
6.
Prisutviklingen
Konsumprisindeksen steg med 1,4 prosent fra 1993 til
1994 mot 2,3 prosent året før. Prisveksten i fjor var den
laveste siden 1960. Etter at prisstigningen på 12-månedersbasis
nådde et bunnpunkt i april/mai 1994, med en vekst
på 0,9 prosent i forhold til samme måned året før, har
vekstratene vært økende og var i januar og februar 1995
kommet opp i 2,6 prosent.
Veksten i konsumprisindeksens delindekser fra 1993 til
1994 spenner fra nær null-vekst for gruppen andre varer og
tjenester til 3,9 prosent for drikkevarer og tobakk. Den
lave prisveksten for gruppen andre varer og tjenester kan
først og fremst føres tilbake til utviklingen for selskapsreiser,
hvor en avgiftsomlegging fra 1. januar 1994 resulterte
i lavere priser. En kraftig økning i tobakksavgiftene
fra 1. juli 1994 er den viktigste årsaken til den høye prisveksten
for drikkevarer og tobakk. De øvrige delindeksene
viste på årsbasis om lag samme vekst som totalindeksen,
men på enkeltvarenivå kan en finne betydelige variasjoner.
Som eksempler på dette kan nevnes at prisen på poteter og
kaffe steg med over 30 prosent fra 1993 til 1994, mens teletakstene
ble redusert med vel 8 prosent.
Utenom delindeksen for drikkevarer og tobakk var det
bare delindeksen for matvarer som viste sterkere vekst fra
1993 til 1994 enn fra 1992 til 1993. På 12-månedersbasis
har det imidlertid vært en tendens til økt vekst i de fleste
delindekser gjennom annet halvår i fjor, en utvikling som i
en viss grad har fortsatt inn i 1995.
5.
4-
3.
2-
1.
01 11 I 1 11111111111111111111111111I 111 1 11- 11 VITT II I I 11
Jan.91 Jan.92 Jan.93 Jan.94 Jan.95
- Norge Handelspartnere
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Lav vekst i innenlandske lønnskostnader, økt priskonkurranse
og effektivisering i varehandelen og moderat vekst i
prisene på importerte varer har dannet grunnlag for den historisk
sett lave prisveksten vi har hatt i Norge i de senere
årene. I 1993 og 1994 har også renteutviklingen gitt et
vesentlig bidrag, gjennom en tilnærmet stabilisering av delindeksen
for husleie, som representerer prisen på boligkonsum
(både for selveiere og leietakere) i konsumprisindeksen.
Fra mars 1993 og til november 1994 økte husleiene
med bare 1,1 prosent. Videre bidro lavere økning i avgiftssatsene
i 1994 enn året før til at prisveksten på 12-månedersbasis
falt fra 1,8 prosent i desember 1993 til 1,3 prosent
i januar i fjor.
økningen i prisstigningen de siste 8 måneder kan til en
viss grad tilskrives avgiftspolitikken: Fra 1. juli ble blant
annet avgiftene på bensin og tobakk hevet. Videre ble teletakstene
ikke endret gjennom 1994, mens de i juli året før
ble satt betydelig ned. Disse forholdene trakk isolert sett i
retning av en økning i veksten i konsumprisindeksen på 12-
månedersbasis på 0,2-0,3 prosentpoeng fra juni til juli i
fjor. Avgiftsøkningene fra 1. januar i år, inklusive øknin-
82