Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
Petroleumsinntekter og petroleumsrente, 1976-1994
1976 6,1 3,1 1,8
1977 7,4 2,6 1,4
1978 12,8 6,9 3,2
1979 20,8 13,3 5,6
1980 41,0 31,2 10,9
1981 50,0 36,2 11,0
1982 55,3 37,3 10,3
1983 66,9 47,2 11,7
1984 83,4 58,8 13,0
1985 89,7 60,9 12,2
1986 51,0 17,1 3,3
1987 51,8 12,8 2,3
1988 44,4 0,8 0,1
1989 69,8 21,6 3,5
1990 86,9 37,0 5,6
1991 89,7 34,9 5,1
1992 89,0 32,2 4,6
1993 94,7 32,6 4,4
1994 94,7 29,5 3,8
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Petroleumsrente og kontantstrøm fra utvinning av
olje og gass
70
Bruttoprodukt Petroleums- Petroleumsi
utvinnings- rente rentens andel
År sektoren av bruttonasjonalprodukt
60-
50-
40-
30-
20-
10-
O
- 10 76 717 7 18 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 40 91 92 93 94
- Netto Statens netto - - - PetrokontantstrOm
kontantstrom leumsrente
Kilde: Statistisk sentralbyrå
idet bruttoproduktet og samlede påløpte investeringer var
om lag uendret. Investeringene i realkapital falt kraftig,
men dette ble oppveid av en sterk økning i lagerbeholdningen
(plattformer under arbeid).
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i
1994, som er summen av skatteinntekter, inntekter fra statens
direkte økonomiske engasjement (SDOE) og utbytte
fra Statoil fratrukket statens andel av investeringene, er i
nasjonalbudsjettet foreløpig anslått til om lag 25,5 milliarder
kroner. Dette er en nedgang på 2,6 milliarder kroner
fra 1993. Nedgang i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
til tross for at den samlede netto køntantstrøm
økte, skyldes sammensetningen av investeringene
på SDØE og resten av sektoren. Investeringene i SDØE
økte fra 1993 til 1994.
Petroleumsinntektene er av stor betydning for norsk økonomi
og for statens finansielle situasjon. Det er imidlertid
knyttet stor usikkerhet til fremtidige petroleumsinntekter,
spesielt på grunn av usikkerhet om prisutviklingen på olje
og gass. I tillegg er det usikkerhet knyttet til petroleumsreserver
og utbyggingskostnader. De siste par årene har de
samlede reserver på sokkelen blitt oppjustert i takt med
produksjonen. Dette betyr at de samlede reserver ifølge de
siste oversiktene til Oljedirektoratet er om lag like store
som de anslag som ble gitt i Regjeringens Langtidsprogram
for 1994-1997. Med konstante råoljepriser vil det si
at petroleumsformuen beregnet ut fra tilgjengelig informasjon
på hvert tidspunkt også ville være tilnærmet konstant,
på tross av en betydelig uttapping gjennom perioden. Råoljeprisene
falt imidlertid med om lag 9 kroner per fat fra
1993 til 1994. Hvis denne prisreduksjonen betraktes som
permanent bidrar den isolert sett til en nedgang i formuen.
Inntektene fra petroleumssektoren for perioden fram til år
2005 er av Nærings- og energidepartementet nylig oppjustert
med 156 milliarder kroner i forhold til tidligere anslag
for denne perioden. Den statlige andelen av dette er anslått
til 140 milliarder kroner. Nåverdien av disse inntektene er
om lag 100 milliarder kroner. økningen i reserveanslagene
innebærer altså en forventet økt produksjon i perioden
1995 til 2005. Det er stor usikkerhet knyttet til de fremtidige
oljepriser, noe som blant annet er illustrert gjennom
fallet i dollarkurs den siste tiden. Det vil være samfunns-
Økonomisk lønnsomt å utvinne i et raskere tempo ved lavere
fremtidige prisforventninger enn ved høyere fremtidige
prisforventninger. En økning i inntektsopptjeningen gjennom
økt utvinningstakt i petroleumssektoren vil imidlertid
stille enda større krav til forvaltningen av disse inntektene
f. eks i form av petroleumsfond eller oppbygging av real
eller annen finanskapital.
Industri og bergverksdrift
Produksjons- og markedsforhold
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at bruttoproduksjonen
i industri og bergverksdrift økte med 4,8 prosent fra
1993 til 1994, målt i faste priser. Året før var produksjonsveksten
2,0 prosent. En må tilbake til 1984 for å finne tilsvarende
vekst fra ett år til det neste, og ytterligere 10 år
bakover før vekstrater av denne størrelsesorden forekom
ofte. Industriproduksjonen gikk opp på bred basis, og bare
enkelte områder hadde nedgang. Produksjon av treforedlingsprodukter,
metaller, trevarer og kjemiske og mineralske
produkter bidro mest til den høye veksten, og alle hadde
en vekst i bruttoproduksjonen på mellom 8 og 10 prosent
i 1994.
Industriens hjemmeleveranser og eksport utviklet seg
svært forskjellig i 1994. Mens eksporten økte med 14,2
prosent, gikk hjemmeleveransene ned med 0,3 prosent.
56