Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Utviklingen i industriens effektive kronekurs og Norges Banks ECU-indeks Indekser. Oktober 1990=100 1091 108, 107-1 106i 1051 1041 1021 1 1011 : 1007\ ; 994, 98 91.1 92.1 93.1 94.1 95.1 Industriens effektive - Norges Banks kronekurs ECU-indeks Kilde: Norges Bank. Vektene i den europeiske pengeenheten ECU gjenspeiler ikke konkurranseflaten til norsk næringsliv. For å illustrere valutakursendringenes betydning for næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne, brukes derfor ofte en indikator for industriens effektive kronekurs. Vektene i denne indikatoren er anslått slik at endringer i enkeltkurser tilnærmet ikke vil gi noe bidrag til endring i industriens konkurranseevne, så lenge den effektive kronekursen er konstant. Blant annet fordi bytteforholdet mellom ECU og amerikanske dollar har svingt markert de siste årene, har industriens effektive kronekurs over tid svingt sterkere enn kronas verdi mot ECU. Også endringene i bytteforholdet mellom ECU og britiske pund har gjennom det siste året bidratt til slike svingninger. taer for Norges viktigste samhandels- og konkurrentland, har industriens effektive kronekurs naturlig nok vist større svingninger over tid enn ECU-indeksen. Således styrket industriens effektive kronekurs seg betydelig gjennom 1994, vesentlig som følge av fall i dollaren. Dette ble imidlertid mer enn motvirket av en svekkelse gjennom 1993, slik at resultatet på årsbasis ble en svekkelse på 1,5 prosent. Dersom Norge skal holde en stabil valutakurs, må tilbud og etterspørsel etter norske kröner samlet sett være i balanse. Dette kan myndighetene oppnå ved. en kombinasjon av intervensjoner i valutamarkedet (kjøp eller salg av valuta mot norske kroner) og tilpasning av det innenlandske rentenivået. I sin omtale av instruksen i RNB sier departementet at rentenivået må "tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner. Det vil ikke være aktuelt å benytte så sterke virkemidler når det gjelder kjøp og salg av kroner og kortsiktige renteendringer for å holde kronekursen som innenfor et fastkursregime, men hvis det skjer vesentlige endringer i kursen vil virkemidlene bli innrettet Kortsiktige eurorenter og Norges Banks valutaintervensjoner (kjøp av milliarder kroner) 15 30 14. -25 13. 12. 11. 10. 9. 8. 7. 6. 5. 4 92.1 ,• , • - DM 1■MINIMMNIkr s Ii 111111111111111111 1111111111 93.1 94.1 Kilde: Norges Bank. Valutaintervensj. (høyre akse) -20 - 15 -10 -5 0 '-5 --10 --15 -20 95.1 med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet." Denne instruksen innebærer at Norges Bank gjennom valutaintervensjoner og rentejusteringer i noen grad vil bidra til å stabilisere valutakursen på kort sikt, men at store ubalanser som oppstår i markedet skal få lov til å slå ut i endringer i kursen. På lengre sikt skal imidlertid rentepolitikken styre mot å bringe krona tilbake til utgangsleiet, mens vedvarende valutaintervensjoner skal unngås. En slik politikk skulle innebære noe større kortsiktige variasjoner i valutakursen, men noe mindre variasjoner i de helt korte rentene (og evt i differansen mot ECU-gjennomsnittet) og - særlig - i omfanget av valutaintervensjoner, enn det vi så under fastkurs-politikken. For aktørene betyr det økt kortsiktig valutakursrisiko og redusert kortsiktig renterisiko, mens virkningene i forhold til den gamle fastkurs-politikken er mer uklar når det gjelder langsiktig valuta- og renterisiko. Etter at Norges Bank gjennom første halvår 1993 hadde kjøpt tilbake mer valuta enn det som gikk ut under valutauroen høsten 1992, har valutaintervensjonene regnet på månedsbasis igjen ligget på et lavt nivå, sett i forhold til nivåene frem til valutauroen høsten 1992. Unntakene var et visst kjøp av kroner i juli 1994, i forbindelse med smitteeffekter fra fornyet uro omkring de svenske budsjettunderskuddene, og i november 1994, i forkant av den norske EU-avstemningen. Støttekjøpene i november ble etterfulgt av salg av kroner både i desember og videre inn i 1995. Det norske penge- og kapitalmarkedsrentebildet gjennomgikk store endringer i løpet av 1994. Fra en situasjon i januor med svakt fallende avkastningskurve, der både korte og lange renter lå noe under de tilsvarende tyske rentene og klart under ECU-rentene, steg rentene kraftig frem til og med november, for deretter å falle noe igjen i desember. Omslaget kom først og sterkest i de lange rentene — med resultat at avkastningskurven ved utgangen av året både 44
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn var klart stigende og stort sett lå over de tilsvarende ECUrentene — men utover året spredte renteoppgangen seg til pengemarkedslå'n med stadig kortere løpetider. Fra et felles nivå på rundt 5 1/4 prosent effektiv rente i februar 1994, begynte først renten på 12 mnd lån å stige. Også renten på 3 mnd lån tok etter hvert til å stige, men den sterke oppgangen kom først i begynnelsen av august. Rentene på 1 mnd lån økte først forbigående i september og deretter på nytt ved månedsskiftet oktober/november, mens 14 dagers renten først steg for alvor i forste halvdel av november. Det virker som om tidspunktet der forfallstidspunktet for lånene kom til å passere tidspunktet for EU-avstemningen var avgjørende for når hovedtyngden i renteoppgangen satte inn. Rundt tidspunktet for folkeavstemningen var alle disse rentene kommet opp på om lag samme nivå, rundt 7,5 prosent effektivt. Det at pengemarkedsrentene med ulik løpetid kom opp på samme nivå, innebærer at det ikke var priset inn noen endring i valutakursen knyttet til folkeavstemningen, men kun at avstemningen ville bli etterfulgt av en periode med høyere renter. Om en eventuell valutakursendring skulle vært priset inn i rentestrukturen, skulle det tilsagt høyere renteutslag jo kortere løpetid lånet hadde. Slik sett kunne en tolke markedets reaksjon som en vurdering om at Norges Bank med en viss sannsynlighet ville øke rentene for en lengre periode fremover, men ikke før folkeavstemningen var tilbakelagt, og at en slik renteøkning ikke bare ville være nødvendig, men også tilstrekkelig til å holde valutakursen stabil, dvs at Norges Bank ville lykkes med sin kurspolitikk. Markedsaktørenes frykt for høyere renter hadde nok flere årsaker. For det første viste den økonomiske korttidsstatistikken som ble publisert utover året, at norsk økonomi var inne i en sterk vekstperiode på slutten av 1993 og første halvdel av 1994. En ren forlengelse av disse veksttendensene tilsa muligheter for etterspørselspress i de norske arbeids- og varemarkedene, med påfølgende markert oppsving i inflasjonen. Dessuten var det nok en usikkerhet om den politiske situasjonen og utformingen av den økonomiske politikken etter et eventuelt - og over tid stadig mer sannsynlig - nei i folkeavstemningen. Kombinasjonen av sterkt forpliktende politiske uttalelser umiddelbart etter at avstemmingsresultatet var klart, og ny statistikk som viste at det økonomiske oppsvinget langt fra var så sterkt som antatt, bidro til en rask nedgang i rentene etter avstemningen, en nedgang som fortsatte inn i 1995. Den økte inflasjonsfrykten og usikkerheten knyttet til EUavstemningen samt smitteeffekter fra Sverige bidro antakelig også til oppsvinget i de norske obligasjonsrentene gjennom 1994. En sterk økning i rentene internasjonalt var imidlertid den viktigste årsaken. At renteutslaget ble så sterkt som det ble, må dessuten sees på bakgrunn av at det norske markedet av historiske årsaker trolig fungerer dårlig. Selv om det ble deregulert midt på 80-tallet, har det fortsatt begrenset likviditet. Enkelthendelser kan dermed resultere i betydelige skift i ettersporselskurven for obligasjoner. Det er også fortsatt lite brukt som finansierings- Renter på obligasjoner med om lag 10 års gjenstående løpetid 11; 7- • ii • , . . . ./ . . . 5 1 111111111111111111.1111111111..111111111111,1111111.11111111111111111 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 95.1 Kilde: Norges Bank. Tyskland - Norge - - - USA kilde av privat sektor, og offentlig sektors tilbud av obligasjoner er antakelig lite rentefølsomt. Med tilnærmet gitt tilbud av obligasjoner vil et skift i etterspørselen etter obligasjoner få små kvantumsutslag, men store prisutslag. Sett i sammenheng fører disse egenskapene til at det norske markedet kan vise store prisvariasjoner over tid, i stor grad styrt av forventningsvariable og med bare svake tilbakekoblinger til realøkonomien. En renteoppgang - som i 1994 - blir dermed lett selvforsterkende på kort sikt. Tilsvarende forte rentenedgangen i 1993 til en (stort sett negativ) rentedifferanse mot utlandet ved forrige årsskifte, som i lengden antakelig var uholdbart lav. Det at de lange rentene steg så kraftig i 1994 innebar et betydelig kurstap som finansinstitusjonene så seg pålagt å regnskapsføre og dermed synliggjøre løpende. For å begrense potensialet for kurstap valgte mange av dem å vri investeringene mot utlån med kortere løpetid. Dette bidro til å forsterke prisnedgangen på obligasjonene. Kredittilsynets presisering av regnskapsreglene høsten 1994, som åpnet for at obligasjoner regnskapsmessig kunne behandles som anleggsmidler som ikke skal verdijusteres løpende, bidro antakelig til økt villighet til å sitte med obligasjoner igjen, og dermed til rentefallet mot slutten av året. Renteoppgangen i penge- og kapitalmarkedene i 1994 forte til at nedgangen i de private finansinstitusjonenes innskudds- og utlånsrenter ikke bare stanset opp, men ble snudd til en viss oppgang i løpet av året, dog mindre enn det oppgangen i både 3 mnd pengemarkedsrenter og i obligasjonsrentene normalt ville tilsagt. Årsaken var nok konkurransesitusjonen for de store forretningsbankene som fØrer an i konkurransen mellom finansinstitusjonene: Svak låneetterspørsel som holdt oppgangen i utlånsrentene nede, samtidig som det var god likviditet til en lav rente i den korte enden av pengemarkedet, her ble renteoppgangen som nevnt kortvarig. I takt med at både korte og lange renter fortsatte å falle gjennom forste kvartal 1995 varslet 45
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 96 and 97:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?