Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Renter i private finansinstitusjoner og 3 måneders eurorente (NIBOR) - Bank Bank - NIBOR Livsf. utl.rente innsk.rente 3 mnd. utl.rente Kilde: Norges Bank. mange av disse institusjonene igjen rentenedgang. Rentemarginen for bankene fortsatte å falle gjennom 1994, men på grunn av en kraftig nedgang i tapene - herunder tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger - skjedde det samlet sett en forbedring av lønnsomheten. Offentlig forvaltning Ifølge foreløpige anslag hadde offentlig forvaltning i Norge et samlet underskudd, eller negative nettofinansinvesteringer, på 6,5 milliarder i 1994, som tilsvarer 0,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Budsjettunderskuddet (nettofinansinvesteringene) er anslått til vel 8 milliarder for statforvaltningen, en forbedring på over 12 milliarder fra 1993. Budsjettunderskuddet i kommuneforvaltningen, som ble gradvis redusert fram til og med 1993, ble i fjor snudd til et overskudd på vel 3 milliarder. Nettofinansinvestering, definert som inntekter fratrukket utgifter, medregnet utgifter til bruttorealinvesteringer, er den overskuddsindikatoren som benyttes i nasjonalregnskapet og som også blir brukt i Maastricht-avtalen om kravene til offentlig budsjettpolitikk i EU. Nettofinansinvestering i offentlig forvaltning omfatter både stats- og kommuneforvaltningen, der statforvaltningen foruten statskassen og folketrygden også omfatter andre stats- og trygderegnskaper, f.eks. Folketrygdfondet og andre statlige fond. Skattene regnes i påløpte verdier, som i nasjonalregnskapet teknisk ivaretas gjennom en konstruert sektor for avvik mellom påløpte og bokførte verdier. Kapitalinnskudd i statlig forretningdrift, bla. i statlig petroleumsvirksomhet, inngår på utgiftssiden på statsbudsjettet og bidrar til underskudd før lånetransaksjoner ifølge oppstillingene som brukes i nasjonalbudsjettene. I nasjonalregnskapet betraktes derimot slike utgifter som finansinvesteringer, som øker fordringene for statsforvaltningen. Et av Maastricht-kriteriene er at underskuddet i offentlig forvaltning (negative finansinvesteringer) ikke bør være større enn 3 prosent av BNP. Med et samlet budsjettunderskudd for offentlig forvaltning på 0,8 prosent av BNP ligger Norge klart innenfor dette kravet. Midt på 1980-tallet var imidlertid det offentlige budsjettoverskuddet oppe i hele 10 prosent av BNP. Til tross for forverringen frem til og med 1993 er den finansielle situasjonen for offentlig forvaltning i Norge atskillig bedre enn for de fleste land i EUog OECD-området. Ifølge tallmateriale fra EU-kommisjonen var underskuddet blant EU-landene samlet om lag 6 prosent av BNP i 1993, mens det er anslått til 5,6 prosent av BNP i 1994. OECD har anslått tilsvarende tall for hele OECD-området til 4,2 og 3,8 prosent. Samlede offentlige utgifter, medregnet offentlig konsum, bruttorealinvesteringer og overføringer mv, gikk svakt ned fra 1993 til 1994, målt som andel av BNP. Totale påløpte skatter, dvs. direkte og indirekte skatter, trygde- og pensjonspremier, utgjorde i alt anslagsvis i overkant av 47 prosent av bruttonasjonalproduktet i 1994, en svak økning i forhold til året før. Ifølge foreløpige anslag steg offentlig konsum med 2,7 prosent i faste priser fra 1993 til 1994, dvs. klart svakere enn veksten i BNP for fastlands-Norge. Offentlig konsum har Noen nøkkeltall for offentlig forvaltning 1990 1991 1992 1993 19941) A. Nettofinansinvestering: 16,4 Offentlig forvaltning, påløpte verdier i milliarder kroner -1,7 -16,5 -20,2 -6,5 Offentlig forvaltning, prosent av BNP 2,5 -0,2 -2,3 -2,7 -0,8 Statsforvaltningen, bokførte verdier i milliarder kroner 14,1 3,6 -18,6 -20,9 -8,4 Kommuneforvaltningen, bokførte verdier i milliarder kroner -1,5 -1,3 -0,2 0,2 3,3 B.Omfanget på offentlig forvaltning: Offentlige utgifter, prosent av BNP Offentlig konsum, prosent av BNP Skatter i prosent av BNP Utførte timeverk, prosent av samlet sysselsetting 54,4 56,1 57,6 57,7 56,0 21,1 21,5 22,4 22,0 21,9 46,9 46,7 47,2 46,2 47,4 24,3 25,3 26,0 26,8 26,9 1) Anslag Kilde: Statistisk sentralbyrå. 46
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Produksjon og etterspørsel i offentlig forvaltning Prosentvis volumendring fra 1993 til 1994 Utførte Vare- Konsum Bruttorealtimeverk innsats investering 1,7 Offentlig forvaltning 4,0 2,7 -4,8 Statsforvaltningen 0,6 4,9 3,0 -15,2 Sivil statsforvaltning 1,9 6,8 2,6 -15,2 Forsvar -1,4 3,5 3,8 - Kommunal forvaltning 2,2 2,9 2,5 3,8 Nettofinansinvestering i offentlig forvaltning Prosent av BNP. 1970-1994 og anslag for 1995 og 1996 12 o. 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå. de to siste årene utgjort om lag 22 prosent av bruttonasjonalproduktet. -4 Sysselsettingen i offentlig forvaltning, målt ved antall utførte timeverk, økte med 1,7 prosent fra 1993 til 1994, 0,1 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet for fastlands-Norge. Offentlig forvaltning står nå for 26,9 prosent av total sysselsetting i Norge målt i timeverk, eller 27,8 prosent når oljenæringer og utenriks sjøfart holdes utenom. Offentlig forvaltning og særlig kommunesektoren har hatt stor betydning for utviklingen i sysselsettingen de siste årene. Fra 1987 til 1993 ble sysselsettingen i fastlands-Norge redusert med tilsammen ca. 123.000 personer. I fastlands-. næringer utenom offentlig forvaltning gikk det i denne perioden netto tapt om lag 200.000 arbeidsplasser. Antall personer sysselsatt i kommuner og fylkeskommuner, medregnet sysselsettingstiltak i kommunal regi, økte derimot med ca. 70.000 i løpet av disse årene. I statsforvaltningen økte antall sysselsatte personer med ca. 7.000 i samme periode. Veksten i sysselsettingen i offentlig sektor fortsatte i 1994, med en oppgang på 12.000 personer. Økningen i sysselsettingen i andre fastlandsnæringer var imidlertid på hele 19.000 personer i fjor. Bruttorealinvesteringene i offentlig forvaltning falt med 4,8 prosent i faste priser fra 1993 til 1994, mens investeringene i øvrig virksomhet i fastlands-Norge økte med 10 prosent i samme periode. Statsforvaltningen Det statlige konsumet steg ifølge foreløpige anslag med 3 prosent i volum fra 1993 til 1994. Det sivile konsumet økte med 2,6 prosent, mens militært konsum gikk opp med 3,8 prosent fra 1993 til 1994. Innenfor sivil forvaltning hadde området helse og sosial den sterkeste konsumveksten med en økning på 6,9 prosent. For undervisning og forskning var konsumveksten på 2,9 prosent, mens den for annen statlig tjenesteyting var på 2,1 prosent. Sysselsettingen i statlig forvaltning, målt i antall utførte timeverk økte med 0,6 prosent fra 1993 til 1994. I statlig sivil forvaltning var økningen på 1,9 prosent, mens forsvaret hadde en reduksjon på 1,4 prosent. o -2 -6 1970 v , --'• \. • , i . „ ,--.,...., , ." •., X 1, 1. //"\•. -' ,.... -,- ,"' '. vi r ........- • x .../' I, / %, %. .•- 'll ..... _ - -- ■ - . r / el' I I 1975 1980 I I 1 I I 1984 1990 1995 Norge OECD - - - EU Kilde: OECD, EU-kommisjonen og Statistisk sentralbyrå. Vareinnsatsen i statlig sivil sektor økte i fjor med 6,8 prosent i volum, mens den i forsvaret gikk opp med 3,5 prosent. De statlige gebyrinntektene økte med 1,9 prosent i fjor, målt i faste priser. I sivil statlig forvaltning økte disse inntektene med 2,2 prosent, mens det var en vekst på 0,8 prosent i militære gebyrinntekter. De statlige bruttorealinvesteringene ble redusert med 15,2 prosent i volum i 1994. Kommuneforvaltningen Foreløpige regnskapstall for et utvalg av kommuner og fylkeskommuner viser betydelig kommunal aktivitetsvekst i 1994. Et mål for veksten i samlet aktivitet i kommuneforvaltningen kan lages ved å veie sammen veksten i sysselsetting, vareinnsats (faste priser) og bruttorealinvesteringer (faste priser). Som vekter er brukt de andelene som lønns-- kostnader (for sysselsetting), vareinnsats og bruttoinvesteringer utgjør av samlet beløp for de tre kostnadsartene i foregående år. Definert på denne måten økte aktiviteten i kommuneforvaltningen med 2,7 prosent fra 1993 til 1994, mot en realvekst i BNP for fastlands-Norge på 3,9 prosent. Etter en relativt sterk aktivitetsvekst i 1991 og 1992, økte aktiviteten i kommuneforvaltningen noe svakere enn BNP for fastlands-Norge i 1993 og 1994. Sysselsettingen målt i timeverk økte med 2,2 prosent. Dette svarer til om lag 8000 nye årsverk i kommunesektoren. Sysselsettingsveksten i 1994 var lavere enn for de tre foregående årene. Sysselsettingsveksten var sterkere i kommunal undervisning enn i helsetjenester og annen kommunal tjenesteproduksjon. I kommunal undervisning økte antall utførte timeverk med 2,8 prosent. Antall personer på tiltak i kommuner og fylkeskommuner ble redusert med 2 500 fra 13 800 på årsbasis i 1993 til 11 300 i 1994 ifølge statistikk fra Arbeidsdirektoratet. ,- 47
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 98 and 99:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?