Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Japan: Bruttonasjonalprodukt og industriproduksjon 1989=100. Sesongjusterte volumindekser 112 89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 - Bruttonasjonalprodukt Industriproduksjon Kilde: OECD. Japan: Konsumprisvekst i prosent fra samme måned året for og korte og lange renter 9 8- 7- 5. 3- o -1 tuatioltiliumlniudiviiiminflumwmilnyvvirmiliii11111111 89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 - Konsumpris- - 3 mnd. eurovekst rente Kilde: OECD og Norges Bank. 94.1 95.1 10 års obligasjonsrente fang på 16 500 milliarder yen (om lag 3,5 prosent av BNP) fordelt over tre år. Stimuleringsprogrammene har ført til offentlige budsjettunderskudd de siste to årene. For 1994 er underskuddet anslått til nær 2 prosent av BNP. Det er ventet at underskuddet vil stige til over 3 prosent i inneværende år, noe som også må ses i sammenheng med de store gjennoppbyggingsoppgavene landet står overfor etter jordskjelvet i januar, spesielt innen infrastrukturen. Skadene er foreløpig anslått til rundt 8 600 milliarder yen (om lag 1,8 prosent av BNP), og en stor del må dekkes av det offentlige. Myndighetene begynte en gradvis oppmyking av pengepolitikken i 1991. Siden september 1993 har imidlertid sentralbanken holdt diskontoen fast på 1,75 prosent. Det er ventet at pengepolitikken vil strammes til etterhvert som den Økonomiske aktiviteten tiltar. Skadene etter jordskjelvet har fort til større behov for kreditt, noe som trolig vil gi et press oppover på rentene. Prognosene peker derfor mot en økning på rundt 1/2 prosentpoeng både i det korte og det lange rentenivået i inneværende år. Investeringer i fast realkapital økte med 3,7 prosent (årlig rate) fra 2. til 3. kvartal. Etter å ha falt kraftig i første halvdel av fjoråret viste den største komponenten, private investeringer i bygninger og utstyr, positive vekstrater for første gang på tre år. Spørreundersøkelser tyder på støne optimisme hos næringslivsledere, blant annet som følge av bedre inntjening i bedriftene etter at den ekspansive pengepolitikken har ført til lavere finansielle kostnader. Sett under ett falt trolig private investeringer (utenom boliger) med nær 9 prosent i 1994. Det er imidlertid ventet at den positive tendensen fra 3. kvartal i fjor vil fortsette fremover, og prognosene peker mot oppgang i investeringene for både 1995 og 1996. Den kraftige veksten i boliginvesteringene fra første halvår fortsatte inn i 3. kvartal. For hele 1994 kan økningen komme over 11 prosent regnet fra året før og DRI anslår tilsvarende sterk vekst i år. Etterhvert som effekten av de offentlige stimuleringstiltakene rettet mot boligfinansiering avtar, er det ventet at økningen i boliginvesteringene vil dempes, og prognosene tyder på betydelig lavere vekstrater neste år. Sammenliknet med andre OECD-land er arbeidsledigheten i Japan lav; 2,9 prosent i 1994. Imidlertid er dette det høyeste årsgjennomsnittet som noen gang er registrert i Japan, og den begynnende økonomiske oppgangen, synes så langt ikke å influere arbeidsmarkedet. Ledigheten var i januar i år 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Den samlete sysselsettingen var relativt stabil i 1994. Antall heltidsansatte i industrien falt imidlertid med 2,1 prosent, mens tjenesteytende sektorer derimot hadde vekst i sysselsettingen. Også i bygg og anlegg økte antall arbeidere, noe som må ses på bakgrunn av den høye aktiviteten i boligmarkedet. Prognosene tyder på liten bedring i arbeidsmarkedet, og ledigheten antas å bli liggende rundt 3 prosent både i 1995 og 1996. Som følge av svak innenlandsk etterspørsel og appresierende valuta, er konsumprisveksten svært lav. I 1994 økte prisene med 0,7 prosent, og foreløpige tall fra Tokyo-området tyder på en 12-må'nedersvekst i konsumprisindeksen på 0,5 prosent i januar. Det er ventet fortsatt lav prisvekst i inneværende år, men DRI antar at inflasjonen vil stige neste år. Dette begrunnes med at den forventete konjunkturoppgangen vil forsterkes av aktiviteten rundt gjenoppbyggingen etter jordskjelvet. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at eksporten regnet i volum økte med 4,4 prosent (sesongjustert årlig rate) fra 2. til 3. kvartal i fjor. På årsbasis ligger det an til en økning i eksportvolumet på nær 4 1/2 prosent i 1994. I 1995 ventes en noe svakere økning i eksporten, blant annet som følge av appresieringen av valutaen. Jordskjelvet vil dessuten virke dempende på eksporten i 1. kvartal, da Kobe er 24
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn utskipningshavn for rundt 30 prosent av Japans totale eksport. Fra 2. til 3. kvartal i fjor økte importvolumet med 10,5 prosent (årlig rate) ifølge foreløpige tall. Dette har sammenheng med oppgangen i den økonomiske aktiviteten innenlands, men må også sees på bakgrunn av styrkingen av valutakursen gjennom de siste fem årene. For 1994 totalt ser importveksten ut til å bli i overkant av 9 prosent. Prognosene peker mot en fortsatt kraftig vekst i importvolumet i inneværende år, godt hjulpet av det antatt store importbehovet i gjenoppbyggingsfasen etter jordskjelvet. Driftsregnskapet for 1994 viste et overskudd på 129,3 milliarder dollar, en nedgang på 2 milliarder fra året før. Overskuddet på handelsbalansen derimot, økte fra 120,2 milliarder dollar i 1993 til 121,1 milliarder i fjor. Foreløpige tall viser imidlertid at det store overskuddet i utenrikshandelen er i ferd med å avta, i 4. kvartal i fjor sank overskuddet med 1,5 prosent sammenliknet med samme periode året fOr. For januar antyder statistikken at den nedadgående tendensen ble forsterket som følge av ødeleggelsene i Kobe. Overskuddet i handelsbalansen var kun 2,9 milliarder dollar, mot 6 milliarder i januar 1994. Det er ventet en ytterligere nedgang i overskuddet på driftsbalansen i inneværende år. Tyskland: Sterkere vekst enn ventet Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte BNP med 2,9 prosent i 1994, etter at tysk økonomi i 1993 opplevde den sterkeste produksjonsnedgangen siden annen verdenskrig. Veksten i BNP er anslått til 9,2 prosent i de østlige delstatene og 2,3 prosent i vest. Oppgangen var betydelig sterkere enn de fleste prognoseinstitutter forventet. Som vanlig var det økt eksportvekst, drevet vesentlig av en positiv markedsutvikling i viktige sarnhandelsland, som satte i gang oppgangsfasen. Bygge- og anleggsinvesteringene bidro også i betydelig grad til veksten gjennom fjoråret, spesielt i de østlige delstatene. I tillegg var det oppgang i privat konsum, til tross for en svak inntektsutvikling for husholdningene i de vestlige delstatene. Prognosene for 1995 og 1996 viser at veksten vil kunne tilta noe, for inneværende år som fOlge av fortsatt oppgang i eksport og investeringer og neste år også ved et oppsving i privat konsumetterspørsel. Korttidsstatistikk for de vestlige delstatene viser at industriproduksjonen og ordretilgangen økte betydelig fra 1993 til 1994. Ordretilgangen for industrien tiltok med rundt 7 prosent og det var spesielt sterk vekst i ordrene fra utlandet rettet mot produsenter av kapital- og innsatsvarer. Samlet sett økte industriproduksjonen med rundt 3 prosent i fjor. Produksjonen av konsumvarer falt, mens innsatsvareproduksjonen tiltok betydelig. Ifølge tall fra Ifo-instituttet, Økte kapasitetsutnyttelsen i industrien fra 80,3 prosent i mars 1994 til 84,6 prosent i desember. Fortsatt er det likevel langt igjen til toppnivået på rundt 90 prosent fra siste høykonjunktur, som riktignok var preget av gjenforeningen. I de østlige delstatene var det kraftig produksjons- og ordretilvekst både i industrien og i bygge- og anleggssektoren i fjor. Private realinvesteringer i alt falt med 4,4 prosent i 1993, mens foreløpige tall for 1994 indikerer en oppgang på rundt 5 prosent. Omslaget kan særlig knyttes til bygge- og anleggsinvesteringene i de vestlige delstatene der veksten anslås til rundt 8 prosent, godt hjulpet av den milde vinteren i fjor. Utviklingen må også ses i sammenheng med at rentenivået har falt betydelig siden 1992. Mot slutten av året begynte også maskininvesteringene å ta seg opp, og det ventes betydelig investeringsvekst også i år. I de østlige delstatene har realinvesteringene økt betydelig de siste årene, finansiert av vestlig kapital. For 1994 er veksten i de samlede investeringene i øst anslått til rundt 17 prosent, TYSKLAND: Makroøkonomiske hovedtall Volumendring i prosent fra året for der ikke annet fremgår 1993 1994 1995 1996 Regn- OECD DRI OECD DRI OECD DRI skap des des des des des des 0,5 Privat konsum 1,2 0,9 1,2 1,0 3,0 2,7 Offentlig konsum -1,2 0,3 -0,1 0,4 0,5 0,8 0,9 Investeringer i fast realkapital -4,4 5,4 4,9 6,8 7,7 7,3 7,7 Eksport -6,4 7,9 7,7 8,4 7,8 6,9 6,8 Import -6,3 7,1 6,1 • 6,4 5,2 7,3 6,7 Bruttonasjonalprodukt -1,1 2,8 2,8 2,8 3,4 3,5 3,7 Driftsbalanse (nivå,prosent av BNP) -1,2 -1,4 -1,7 -0,7 -1,3 -0,6 -1,3 Konsumprisvekst l) 4,7 2,6 3,1 2,1 2,3 2,2 2,9 Arbeidsledighetsrate (nivå) 8,8 9,6 9,7 9,1 9,3 8,6 8,4 Kortsiktig rente (prosent) 7,3 5,3 5,3 5,0 5,2 5,6 6,6 Langsiktig rente (prosent) 6,3 6,9 6,8 7,5 7,4 7,3 7,5 1) Konsumdeflatoren for OECD, konsumprisindeksen for DRI. Kilder: Data Resources Inc.(DRI) og OECD Economic Outlook 56. 25
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 76 and 77:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 78 and 79:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?