Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
Markedsandeler for importkonkurrerende varer
Volumandeler
1987
Varer fra industri og bergverk, eksklusive
energivarer, oljeplattformer og transportmidler 58,7
Verkstedprodukter 40,9
Industrielle råvarer 49,1
Treforedlingsprodukter 68,0
Kjemiske råvarer 44,1
Metaller 38,8
Andre varer fra industri og bergverk 69,0
Bergverksprodukter 75,2
Foredlete jordbruks- og fiskeprodukter 92,2
Drikkevarer og tobakk 79,7
Tekstil- og bekledningsvarer 20,9
Trevarer 73,1
Grafiske produkter 91,3
Kjemiske og mineralske produkter 42,5
1988 1989 1990 1991 1992 1993
57,7 57,6 55,0 53,4 52,1 51,1
35,5 32,0 29,9 26,9 25,5 25,7
45,3 44,9 38,5 38,6 36,0 35,8
66,2 67,0 66,7 65,2 64,6 63,1
38,4 38,6 33,1 35,8 32,2 32,6
35,2 32,5 18,6 18,7 15,2 14,5
69,4 69,5 68,4 67,1 66,5 65,3
73,3 75,4 67,9 69,2 69,8 67,2
91,3 90,9 90,8 90,2 90,0 88,6
80,5 80,2 77,9 80,2 78,9 78,7
20,4 19,0 18,7 18,3 16,9 16,1
73,2 75,1 75,3 73,6 72,2 69,8
91,4 91,5 91,6 90,9 90,9 91,0
41,5 39,2 37,7 35,3 35,0 34,2
1994
48,3
21,9
32,9
61,3
29,9
12,6
63,8
68,1
88,5
77,0
14,0
67,8
90,9
32,6
Markedsandelene angir forholdet mellom leveranser på hjemmemarkedet fra norske produsenter i volum og samlet anvendelse innenlands der også importvolumet inngår.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Rentabilitet og soliditet
Utviklingen i ulike lønnsomhetsmål kan gi en indikasjon
på fremtidig konkurranseevne. Fra et samfunnsøkonomisk
synspunkt er det totalkapitalrentabiliteten som er mest interessant.
Den er et mål på avkastningen av samlet kapital i
næringen. Forholdet mellom totalkapitalrentabiliteten og
den langsiktige lånerenten antyder den løpende lønnsomheten
av de allerede gjennomførte investeringene.
Rentabilitet og soliditet
Industri totalt. Prosent
30
Egenkapitalrentabiliteten måler avkastningen på eiernes andel
av et foretaks totale produksjonskapital. En eier vil i utgangspunktet
velge å plassere sine ledige midler i det
objekt som gir høyest avkastning. Egenkapitalrentabiliteten
er på kort sikt avhengig av lånekostnadene. økte lånekostnader
på grunn av en renteøkning vil medføre at en
større andel av foretakets overskudd går med til å betale
kreditorene, følgelig blir eierne tilgodesett med en lavere
andel av driftsoverskuddet, og egenkapitalrentabiliteten
synker. På lang sikt vil denne situasjonen ikke kunne vedvare
da eierne sannsynligvis vil overføre sine lavt forrentede
andeler til sektorer hvor avkastningen er høyere.
En egenkapitalrentabilitet som er lavere enn avkastningen i
alternative spareformer, kan således normalt ikke holde
seg over lang tid.
Størrelsen på egenkapitalandelen (soliditeten) gir en indikasjon
på et foretaks evne til å tåle tap. En høy egenkapitalandel
vil indikere at en bedrift kan tåle tap over lang tid før
den eventuelt går konkurs. Foretak som er utsatt for konjunktursvingninger,
vil således kunne være tjent med en
høy egenkapitalandel for å motstå midlertidige svekkelser i
inntjeningen. Det kan imidlertid tenkes at foretakenes soliditet
kan påvirke den realøkonomiske utvikling på lengre
sikt. I et kredittmarked hvor informasjon omkring foretakenes
økonomiske tilstand er vanskelig tilgjengelig vil et
foretaks soliditet ofte bestemme i hvilken grad eksternfinansiering
er tilgjengelig. En konjunkturnedgang i en
økonomi hvor foretakenes soliditet er lav vil kunne gi en
markert reduksjon i kredittilgangen, noe som vil kunne forsterke
nedgangskonjunkturen.
0
1980 1982 1984 1986 1988 1990
• Total- --)K- Egen- - - - Egenkapital-
kapital- kapitalrentabilitet
rentablilitet andel
Kilde : Statistisk sentralbyrå.
1992 i 1494
Realkapital
rentablilitet
Tallene i figuren er bygget på totaltellinger av alle foretak i
industri- og bergverkssektoren med mer enn 50 ansatte
fram til 1990. Fra og med 1991 er imidlertid denne grensen
økt til 100 ansatte, noe som fører til et brudd i tidsserien.
Sammenlikninger over tid kan derfor gi et skjevt
bilde av den underliggende trenden.
Totalkapitalrentabiliteten i industri og bergverkssektoren
økte fra 7,1 prosent til 8,0 prosent fra 1992 til 1993, etter å
ha vært fallende de tre foregående årene. Hvis vi korrigerer
for det nevnte bruddet i tidsserien mellom 1990 og 1991
ved å bare inkludere de bedriftene som har vært med i
tellingene gjennom hele perioden, var nedgangen i totalkapitalrentabilitet
fra 1989 til 1992 enda sterkere enn antydet
i figuren. Det var i hovedsak utviklingen i de utekonkurrerende
bedriftene som bidro til den reduserte totalkapitalrentabiliteten
i perioden 1989-1992, noe som i stor grad
66