Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95<br />
Konjunkturutviklingen ï utlandet<br />
Det internasjonale penge- og valutamarkedet<br />
Utviklingen i de kortsiktige rentene i fjor bar preg av at de<br />
store økonomiene er i forskjellige faser av konjunktursykelen.<br />
I land som USA og Storbritannia, hvor den økonomiske<br />
oppgangen har pågått i flere år, ble sentralbankrentene<br />
satt opp i 1994. For de fleste europeiske landene startet<br />
oppgangsfasen i fjor, og rentene falt noe i begynnelsen av<br />
året for så å holde seg relativt stabile. Unntakene var Italia<br />
og Sverige, der rentene ble satt opp, bl.a. som følge av at<br />
statsfinansielle problemer skapte uro på valutamarkedet.<br />
Det var mer samsvar i utviklingen i de langsiktige rentene.<br />
Etter en betydelig oppgang i rentene på lange papirer i begynnelsen<br />
av fjoråret, holdt rentenivået seg stabilt i siste<br />
del av 1994. Oppgangen i de langsiktige rentene har antakelig<br />
sammenheng med at den økonomiske veksten, både i<br />
USA og i Europa, ble sterkere enn forventet i fjor og at inflasjonsforventningene<br />
ble oppjustert. Det langsiktige rentenivået<br />
ligger nå klart over det kortsiktige og indikerer, i<br />
tråd med prognosene, fortsatt renteoppgang i det korte markedet.<br />
Et mulig unntak er USA, der den videre renteutviklingen<br />
er mer åpen.<br />
I USA ble den føderale fondsrenten hevet seks ganger i<br />
fjor. Fra et nivå på 3 prosent i februar kom renten opp i 5,5<br />
prosent i november og etter nok en oppjustering i februar i<br />
år ligger rentenivået nå på 6 prosent. Terminstrukturen tyder<br />
på at markedsaktørene venter ytterligere renteoppgang<br />
senere i år, men indikasjoner på at den økonomiske veksten<br />
nå har begynt å avta skaper usikkerhet om den videre<br />
renteutviklingen. Til tross for at renten i USA økte raskere<br />
og mer enn i andre viktige land, depresierte dollaren betydelig<br />
overfor andre hovedvalutaer i fjor. Dette må ses i<br />
sammenheng med at underskuddet på handelsbalansen har<br />
Okt kraftig gjennom oppgangsfasen og nå utgjør over 2 prosent<br />
av BNP. Mot slutten av året bidro også krisen i Mexico<br />
til at dollaren falt. Etter at Mexico ble rammet av en<br />
akutt gjeldskrise, som bl.a. førte til et dramatisk fall i pesokursen,<br />
vedtok USA å bidra med lån og lånegarantier tilsvarende<br />
20 mrd. dollar. Dollarnedgangen har fortsatt inn i<br />
1995, og i begynnelsen av mars i år nådde kursen flere ganger<br />
nye bunn-nivåer både mot tyske mark og yen. Det store<br />
handelsunderskuddet mot Japan tilsier forsatt svekkelse<br />
mot yen, mens den videre utvikling av dollarskursen overfor<br />
tyske mark bl.a. vil avhenge av markedsaktørenes forventninger<br />
om det fremtidige rentenivået i USA og Tyskland.<br />
I Tyskland satte Bundesbank ned signalrentene tre ganger i<br />
fOrste halvår i fjor, til tross for at pengemengdeveksten var<br />
høy og det var relativt klare tegn til en konjunkturoppgang.<br />
Ved den siste rentenedsettelsen i mai kom diskontoen ned i<br />
4,5 prosent og Lombardrenten ned i 6 prosent. Etter at det<br />
gjennom fjoråret ble klart at veksten i tysk økonomi var<br />
langt sterkere enn tidligere forventet, synes videre rentenedgang<br />
å være utelukket. Ifølge prognosene vil rentene<br />
kunne bli satt noe opp i løpet av året. Hvor raskt dette skjer<br />
vil blant annet avhenge av hvordan Bundesbank vurderer<br />
resultatene av årets lønnsoppgjør og den sterke appresieringen<br />
av tyske mark i begynnelsen av 1995. Lav konsumprisvekst<br />
og pengemengdevekst trekker i retning av at rentene<br />
ikke settes opp med det første. De langsiktige rentene steg<br />
noe i Tyskland i fjor, men oppgangen var betydelig mindre<br />
enn for andre europeiske land, noe som må ses i sammenheng<br />
med landets gode inflasjonshistorie. Den tyske mar-<br />
Kortsiktige eurorenter<br />
Prosent<br />
10<br />
Valutakurser<br />
2.4<br />
2.2<br />
2.0<br />
160<br />
-150<br />
140<br />
-130<br />
18<br />
4"<br />
3-<br />
2-<br />
1-<br />
oIti EttE m irrruurm T11111 1-1 1-1 I TM UTI, I I 11-, 1- run- run -E Fri n-E-E II Eli<br />
Jan.90 Jan.91 Jan.92 Jan.93 Jan.94 Jan.95<br />
- Amerikanske Japanske yen - Tyske mark<br />
dollar<br />
Kilde: Norges Bank.<br />
1.8<br />
1.6<br />
1.4<br />
1.2<br />
„<br />
:<br />
1 .0 1111.1111T 111111111111 T1111111111 I fl T1111111 Ett iTI II II 1 I I ri<br />
Jan.90 Jan.91 Jan.92 Jan.93 Jan.94 Jan.95<br />
- Yen pr. Mark pr. - Yen pr. mark<br />
dollar dollar (høyre akse)<br />
(høyre akse) (venstre akse)<br />
Kilde: Norges Bank.<br />
-120<br />
-110<br />
-100<br />
90<br />
-80<br />
70<br />
60