Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 varer fra industri og bergverk. Eksportveksten for Foredlete jordbruks- og fiskeprodukter var på 19,3 prosent i 1994, mens eksportvolumet av Kjemiske og mineralske produkter Ate med 18,3 prosent. Den sterke eksportøkningen for disse varene fra 1993 til 1994 kan, sammen med sterk markedsvekst i utlandet, fores tilbake til at forholdet mellom eksportpriser og konkurransepriser ble redusert med henholdsvis 6,2 og 4,1 prosent fra 1993 til 1994 og 12,1 (Foredlete jordbruks- og fiskeprodukter) og 7,0 prosent (Kjemiske og mineralske produkter) i perioden 1991-1994. Eksportøkningen for Tekstil- og bekledningsvarer i 1994 var på hele 36,0 prosent. Et fall i forholdet mellom eksportpriser og konkurransepriser på 4 prosent fra 1992 til 1994 kan bare i mindre grad forklare den ekstraordinæ rt sterke okningen i denne eksporten fra i fjor. I 2. halvår i 1994 lå eksportvolumet av Tekstil- og bekledningsvarer 61,8 prosent over nivået i samme periode året for, og det var særlig eksporten til Sverige og (i noe mindre grad) Finland som økte sterkt. Det kan se ut som om svenske og finske importorer bygget opp sine lagre av norske tekstil- og bekledningsvarer ut fra forventninger om Ate tollsatser på disse produktene fra 1. januar 1995. Eksportvolumet av Drikkevarer og tobakk, Trevarer og Grafiske produkter økte svakere enn vareimporten hos handelspartnerne i fjor. Dette kan henføres til at de norske eksportprisene for disse varene har okt klart sterkere enn prisene på konkurrerende utenlandske produkter de to siste årene. For Trevarer må dette antas å ha sammenheng med at norske produkter står i et nært konkurranseforhold med svenske og finske trevarer og at norske kroner har appresiert sterkt mot disse landenes valuta siden 1992. Eksporten av Bergverksprodukter økte med 1 prosent i volum fra 1993 til 1994, til tross for den sterke ettersporselsokningen i utlandet og en klar nedgang i eksportprisene relativt til prisene på konkurrerende utenlandske produkter i 1994. Tall fra konjunkturbarometeret indikerer at kapasitetsnivået i norsk produksjon begrenset veksten i produksjon og eksport av bergverksprodukter i fjor. lave investeringer gjennom flere år samt økte miljøinvesteringer og sterkere markedstilpasning av produktene er viktige faktorer bak den brede satsingen. På kort sikt har dette trolig mindre betydning for produksjonskapasiteten i mange bransjer. Imidlertid vil det totale investeringsbildet også for 1995 være preget av en del større enkeltprosjekter, for eksempel metanolanlegget på Tjeldbergodden, som på sikt vil gi ny kapasitet. Industriens framtidsvurderinger Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 1994 ga et inntrykk av hvordan norske industriledere vurderer utsiktene for virksomheten inn i 1995. Foretakenes bedømmelse er samlet sett positiv, men ser vi på enkeltkomponenter og -sektorer er bildet mer sammensatt. Det er videre grunn til å anta at forhold som ikke dekkes av undersøkelsen preger vurderingene. En del av industriforetakene står for eksempel overfor usikkerhet knyttet til rammebetingelsene framover som følge av GATT-avtalen og EOS-avtalen. Helhetsvurderingen må likevel sies å være preget av en forsiktig optimisme. I eksportrettet industri vurderes utsiktene på kort sikt som gode, og forventninger om økt ordretilgang, fortsatt hOy produksjon og bedre priser er viktige for helhetsvurderingen. For bransjer som er avhengig av den innenlandske konjunkturutviklingen synes utsiktene derimot noe mer usikre. Her er det i første rekke forventninger om svakere etterspørsel og lavere produksjon, spesielt på konsumvaresiden. For den eksportrettede delen av industrien er markedssituasjonen vesentlig bedre, med høy etterspørsel og gode priser. Spesielt innen treforedling, deler av metallindustrien og kjemisk industri har utviklingen gjennom 1994 vært meget god og utsiktene vurderes som gode. Også deler av verkstedindustrien synes å være i oppgang. Utviklingen i 4. kvartal var klart bedre enn ventet med økt ordretilgang og produksjon, og vesentlig bedre priser. Større ordrebeholdninger, forventninger om bedre priser og fortsatt oppgang i de internasjonale konjunkturene synes å være grunnlaget for en viss optimisme framover. Kapasitetsutnyttelsen i de eksportrettede bransjene er imidlertid høy, noe som på kort sikt vil begrense mulighetene for vesentlig vekst i produksjonen. For næringsmiddelindustrien og produksjon av drikkevarer var 4. kvartal en meget god periode med økt ordretilgang og produksjon. En svekket ordrebeholdning ved inngangen til det nye året og forventninger om svakere etterspørsel og produksjon i 1. kvartal, kan tyde på at aktiviteten vil gå noe ned på kort sikt. En stor del av foretakene oppgir også at sysselsettingen vil påvirkes av dette. I enkelte bransjer innen næringsmiddelindustrien synes også usikkerhet omkring markeds- og konkurransesituasjonen framover å påvirke vurderingen av utsiktene. Innen trevareindustrien og produksjon av mineralske produkter venter spesielt de byggerelaterte bransjene en noe svakere utvikling i 1. kvartal. For flere bransjer er 1. kvartal lavsesong og foretakene greier ikke alltid å korrigere for slike forhold i sine vurderinger. Industriens konkurranseevne Norge er på mange måter i en særstilling blant OECD-landene, med en betydelig eksport av skipsfartstjenester, fisk, olje og gass. I kraft av industriens størrelse blant de konkurranseutsatte næringene er dens konkurranseevne likevel viktig, fordi bedring (svekkelse) av industriens konkurranseevne isolert sett gjør norsk økonomi mindre (mer) sårbar overfor svingninger i inntektene fra petroleumsvirksomheten. 62
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Om konkurranseevnebegrepet Den omfattende deltakelsen i det internasjonale varebyttet har gjort det mulig for Norge 6 opprettholde en langt høyere materiell levestandard enn hva som ville vært mulig i en økonomi som var vesentlig mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Land som deltar i det internasjonale vare- og tjenestebyttet må over en viss tid ha en rimelig balanse i utenriksokonomien. Fordelene ved det internasjonale varebyttet vil bli vesentlig redusert hvis vi ikke samtidig kan sørge for en full og effektiv ressursutnyttelse og en akseptabel inntektsfordeling. Et lands konkurranseevne kan defineres som evnen til å opprettholde en rimelig balanse i utenriksokonomien, samtidig som en har høy og effektiv ressursutnyttelse og en akseptabel inntektsfordeling. Konkurranseevnen for en næring karakteriserer evnen til å hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter på sitt produktmarked, og med andre norske næringer på markedene for innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital og råvarer. En kan ikke uten videre trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for en enkelt bedrift eller næring til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. En økonomi med vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen for de enkelte næringer. Videre kan en bedring i konkurranseevnen for en næring f.eks. gjennom subsidiering av innsatsfaktorene gi en dårligere ressursutnyttelse samlet sett, og dermed svekke konkurranseevnen for landet. Det er derfor viktig 6 skille mellom konkurranseevnen for en enkelt næring og for Norge som helhet. I det følgende beskrives utviklingen i noen sentrale indikatorer som tilsammen sier noe om norsk industris evne til å konkurrere internasjonalt. Utviklingen i timelonnskostnader og produktivitet i Norge og hos handelspartnerne Timelønnskostnadene og arbeidskraftsproduktiviteten er av sentral betydning for industriens konkurranseevne. I tillegg til at de påvirker kostnadene i de konkurranseutsatte bedriftene direkte gjennom lønnskostnadene pr. produsert enhet, vil de virke indirekte via prisene på norskproduserte kapital- og innsatsvarer. Av de totale variable enhetskostnadene i norsk industri utgjør lønnskostnadene direkte og indirekte om lag halvparten. Også energikostnader og prisene på importerte kapital- og innsatsvarer veier tungt på kostnadssiden i industrien og er derfor viktige for industriens evne til å konkurrere. Sammenlikninger av elektrisitetspriser til norsk industri med tilsvarende priser hos handelspartnere, viser at norsk industri står overfor relativt lave elektrisitetspriser. Endelig spiller valutakursendringer en potensielt viktig rolle for utviklingen i industriens kostnadsmessige konkurranseevne. Helt siden midten av 1970-tallet har timelønnskostnadene for arbeidere i norsk industri ligget klart høyere enn tilsvar- Lønnskostnader pr. arbeidet time i industrien. I Nkr Norge i forhold til handelspartnere (= 100) 130 125 120 ---- 115 --- 110---- 105- 100 1111 1978 1980 1982 1984 1986 1988 19901 1992 1994 Kilde: Bureau of Labour Statistics, USA, OECD og Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. ende lønnskostnader hos våre handelspartnere. De siste seks årene har imidlertid disse kostnadene nærmet seg nivået hos handelspartnerne, målt i felles valuta. Spesielt ble forholdet mellom norske og utenlandske lønnskostnader for industriarbeidere sterkt redusert i 1993, noe som hadde sammenheng med reduksjonen i arbeidsgiveravgiften med 2,4 prosentpoeng og depresieringen av norske kroner fra 1992 til 1993. I 1994 lå timelønnskostnadene for arbeidere om lag 8 prosent høyere i Norge enn gjennomsnittsnivået hos våre handelspartnere, målt i felles valuta. Når samtidig gjennomsnittlige timelønnskostnader for høyere funksjonærer i Norge ligger lavere enn hos handelspartnerne, er det derfor trolig ikke noe stort gap mellom de samlede timelønnskostnadene i norsk industri og hos våre handelspartnere. Lønnskostnadene pr. produsert enhet vil også avhenge av arbeidskraftsproduktiviteten. Internasjonalt sammenliknbare tall for produktivitetsnivåene i ulike land er imidlertid bare tilgjengelige på endringsform. Den mest brukte konkurranseevneindikatoren for norsk industri er derfor endringen i forholdet mellom lønnskostnadene pr. produsert enhet i Norge og hos handelspartnerne, målt i felles valuta (RLPE). Definisjonsmessig bestemmes denne indikatoren av tre komponenter: Forskjellen i vekstraten for timelønnskostnadene i Norge og hos handelspartneme, forskjellen i produktivitetsvekst og valutakursutviklingen. Lønnskostnadene inkluderer både arbeider- og funksjonærlønninger. Det er grunn til å understreke at beregninger av utviklingen i RLPE er svært usikre. Spesielt er det stor usikkerhet knyttet til de foreløpige produktivitetstallene både for Norge og for handelspartnerne, men det er også knyttet betydelig usikkerhet til de foreløpige anslagene for lønnskostnadsveksten i utlandet. Tallene må derfor tolkes med varsomhet. Foreløpige anslag viser at gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri økte med 2,7 prosent fra 1993 til 63
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 114 and 115:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?