Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
Økonomisk utsyn
Reviderte tall for bruttoinvesteringene i primærnæringene
viser at det var økning både i 1993 og 1994, etter å ha ligget
på et historisk sett svært lavt nivå i flere år. Bygningsinvesteringene
var fortsatt lave, men det var en sterk vekst i
investeringer i maskiner og utstyr i jordbruket.
Utførte timeverk i primæmæringene falt med 3,3 prosent i
1994, etter en svak nedgang på -1,8 året før. Det var sysselsettingsnedgang
både i jordbruk og skogbruk og en svak
oppgang i fiske, fangst og fiskeopdrett.
Utenriks sjøfart
Bruttoproduksjonen i utenriks sjøfart falt i verdi med 3,1
prosent fra 1993 til 1994. Regnet i volum ble produksjonen
redusert med 4,0 prosent. Prisen endret seg lite fra 1993 til
1994, regnet i norske kroner økte den med 0,9 prosent.
Denne økningen kan føres tilbake til en reduksjon i dollarkursen
på 0,4 prosent og en oppgang i fraktratene (regnet i
dollar ) på 1,3 prosent. Netto fraktinntekter (i løpende priser)
i utenriks sjøfart etter utenriksregnskapet ble redusert
med 8,8 prosent til 17,8 milliarder kroner i 1994.
Den norske utenriksflåten ble noe redusert i 1994. Etter
oppgaver fra Norges Rederiforbund var den ved siste årsskiftet
på 47,9 millioner dødvekttonn (dvt) mot 48,3 millioner
dvt ett år tidligere. Et toppår for størrelsen av den norske
utenriksflåten var 1991 med en samlet flåte på 55,0
millioner dvt. I årene etter har flåten stadig blitt redusert.
Tallet på skip endret seg ikke i løpet av 1994 (1385 ved siste
årsskiftet mot 1384 ett år tidligere). Av den norske utenriksflåten
ved årsskiftet 1994/1995 var 372 skip på 13,6
millioner dvt registrert i utenlandske registre. Oppgavene
ovenfor omfatter også 40 utenlandsk eide skip på 1,4 millioner
dvt registrert i NIS. Det var en svak økning i verdensflåten
i 1994 . Dette betyr at den norske andelen av verdensflåten
ble noe redusert, til omlag 7,0 prosent.
Ved inngangen til 1995 var kontraktsmassen for kontraherte
skip på 4,2 millioner dvt mot 3,3 millioner dvt ett år
tidligere og rundt 7-8 millioner dvt i årene 1991 og 1992.
Kontraheringene ved norske verft ved siste årsskiftet var
bare på 0,3 millioner dvt.
Fraktmarkedene og inntjeningen i utenriks sjøfart
Det var en generell bedring i verdensøkonomien i 1994.
Veksten var spesielt sterk i Sørøst-Asia (unntatt Japan ) og
i USA. Dette har ført til økt etterspørsel etter skipstonnasje
for transport av varer. Tilbudet av skipstonnasje har bare
Okt svakt fra 1993 til 1994 med en økning i verdensflåten
på 1,1 prosent. Dette har ført til økte fraktrater i 1994 i forhold
til 1993 for flere viktige deler av norsk utenriksflåte.
Dette gjelder bulkskip for transport av malm, kull, korn
mv, gass- og kjemikalietankskip (hvor ratene i 1993 var
meget dårlige), bilskip og containerskip. Det var særlig i
de siste månedene av 1994 at økt etterspørsel etter skipstonnasje
førte til en sterk rateoppgang for disse skipstypene.
En viktig del av norsk utenriks sjøfart er oljetankskip. Det
har vært en svak økning i produksjonen av råolje fra 1993
til 1994. Verdensflåten av oljetankskip (redusert for skip i
opplag og skip nyttet som lagerskip) var omtrent uforandret.
Men oljeproduksjonen har i noen grad blitt flyttet
over fra Midt-Osten og til andre områder (bl.a. Nordsjøen),
hvor behovet for sjøveis transport av olje er mindre. Dette
har ført til lave tankrater i hele 1994 og et gjennomsnittsnivå
under nivået i 1993. Dette gjaldt særlig de største tankskipene.
I første halvår av 1994 var ratene så lave at rederiene
bare fikk dekket en del av driftsutgiftene for skipene.
Trolig på grunn av forventninger om økte rater har dette likevel
ikke ført til at norske skip er lagt i opplag. Ratene for
skip som transporterer raffinerte oljeprodukter har vært
noe bedre enn for råoljetankskipene.
Beskrivelsen ovenfor gjelder først og fremst markedet for
mer kortsiktige fraktavtaler (avtaler bare for en reise eller
bare for noen måneder). En del skip gikk imidlertid på mer
langsiktige avtaler sluttet i tidligere år. Slike skip har stort
sett tilfredsstillende rater. Enkelte rederier utnyttet også rateoppgangen
i siste del av 1994 til å slutte skip for ett eller
flere år til tilfredsstillende rater (dette gjaldt bl.a. en del
gasstankskip).
Samlet sett var det en svak økning i det gjennomsnittlige
fraktnivået (målt i dollar) i 1994 i forhold til 1993. Oppgangen
var mindre enn det bedringen i verdensøkonomien
Utenriks sjøfart. Produksjon og faktorettersporsel
Prosentvis endring fra (samme periode) året for
Mrd.kr
1994
Volum
1993 1994 94.4 1993 1994 94.4
Pris
Bruttoproduksjon 47,6 -6,0 -4,0 -4,5 15,5 0,9 4,8
Vareinnsats 30,1 -6,5 -4,7 -3,5 10,2 3,9 1,5
Bruttoprodukt 17,4 -5,1 -2,9 -5,8 25,6 -3,8 10,5
Sysselsetting 58,8 1) -2,0 1) -1,7 1) 6,3 2) 3,02)
Bruttoinvesteringer 5,7 -593,5 60,3
1) Utførte mill. timeverk av lønnstakere og selvstendige.
2) Lønnskostnader pr. utfort timeverk.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
71