Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
Økonomisk utsyn
For de fleste av industriforetakene var kunder de mest betydningsfulle
informasjonskildene om innovasjonsvirksomhet.
Mange oppga også interne informasjonskilder i foretaket og
leverandører av komponenter og utstyr som viktige kilder.
For en meget stor andel av foretakene i oljeutvinning var
imidlertid universiteter og høyskoler også en viktig kilde.
Å forbedre produktenes kvalitet var et mål av avgjørende
betydning for innovasjonsvirksomheten for de fleste av de
innovative foretakene. Noen færre foretak oppga også at å
øke eller opprettholde markedsandeler og redusere produksjonstid
var de viktigste målene. Oljeutvinning skilte seg fra
industrien med andre primærmål for sin store innovasjonsvirksomhet.
Denne næringen oppga også at det var svært
viktig å forbedre det interne arbeidsmiljø og redusere miljøbelastningen
og energiforbruket.
økonomiske årsaker som høye kostnader og høy risiko i tillegg
til foretaksmessige faktorer som innovativ kapasitet og
mangel på kvalifisert personell, var de viktigste hindringene
for innovasjonsvirksomheten i alle næringer, både for de
som hadde og de som ikke hadde innovasjoner. En stor andel
av foretakene i oljeutvinning uttrykte ellers at lav interesse
for endrede produkter blant kundene var en vesentlig
hindring.
Innovasjon i olje og gassutvinning var således primært rettet
mot utvikling av produksjonsprosesser også omfattende internt
og eksternt miljø, ved bruk av anvendt forskning i samarbeid
med den teknologiske kanalen forskningsinstitutter,
universitet og høyskoler. Dette skilte seg klart fra industrinæringene
som drev produktuvikling og -forbedring hovedsakelig
innen konsernet og sammen med annet næringsliv.
reduksjon på 16,6 prosent i forhold til tilsvarende anslag
for 1994 gitt i 1. kvartal 1994. Det er kun investeringene til
rørtransport som ikke faller i forhold til 1994.
Leteinvesteringene for 1995 anslås nå til 4,4 milliarder kroner.
Dette er 32,1 prosent lavere enn tilsvarende anslag for
1994 gitt i 1. kvartal 1994, og 12,2 prosent lavere enn hva
leteinvesteringene faktisk ble i 1994. Ifølge OD ventes det
å bli påbegynt mellom 20 og 25 lete- og avgrensningshull i
1995. Eventuell økt leteboringsaktivitet behøver imidlertid
ikke gi seg utslag i høyere leteinvesteringer da økt satsing
på seismisk kartlegging i forkant av leteboring og nye boremetoder
i følge OD har bidratt til å redusere borekostnadene
pr. letebrønn med om lag 30 prosent i løpet av de siste
to årene.
Feltutbyggingsanslaget for 1995 er på 21,9 milliarder kroner.
Dette er 4,3 milliarder kroner, eller 16,5 prosent, lavere
enn tilsvarende anslag for 1994. Nedgangen skyldes at
flere store felt vil være i avslutningfasen i 1995. Avslutningen
av Heidrun og Troll-Ost gir spesielt store utslag. Det
er Troll-Vest fulgt av Heidrun og Sleipner-Vest som veier
tyngst i anslaget for 1995. Myndighetene vedtok i desember
i fjor utbygging av Ekofisk II, Vigdis og Yme. Disse
feltene er dermed for første gang med i investeringsanslaget.
Nomefeltet er nå også blitt vedtatt utbygd, og vil komme
med i neste kvartalsstatistikk. For 1995 vil dette øke investeringene
med rundt 2 milliarder kroner i forhold til det
siste kvartalsanslaget.
Investeringene til felt i drift anslås til 7,0 milliarder kroner
i 1995. Anslaget er 18,8 prosent mindre enn anslaget for
1994 gitt i 1. kvartal 1994. I løpet av 1995 vil produksjonen
ved Frøy og Heidrun starte opp.
Anslaget for investeringer til landvirksomhet i 1995 er på
4,8 milliarder kroner. Nedgangen fra 1994 skyldes lavere
investeringer på terminalen som skal behandle Trollgassen.
Trollterminalen utgjør også i år hoveddelen av de samlede
landinvesteringene.
Rørinvesteringene er anslått til 8,4 milliarder kroner for
1995. Dette er omtrent det samme som ble anslått for 1994
i 1. kvartal 1994. Investeringene for Zeepipe fase IIB og investeringene
på Troll Rør veier tyngst i anslaget for 1995.
Petroleumsinntektene
Bruttoproduksjonen i petroleumssektoren gikk opp fra
133,7 milliarder kroner i 1993 til 141,1 milliarder kroner i
1994, det vil si med 5,5 prosent. Netto olje og gassproduksjonen
samlet økte fra om lag 138 millioner tonn oljeekvivalenter
(mtoe) i 1993 til om lag 155 mtoe i 1994 (12 prosent).
Gjennomsnittsprisen for Brent Blend råolje falt fira
17 dollar i 1993 til 15,8 dollar i 1994. Dollarkursen var om
lag den samme i 1994 som i 1993 slik at prisfallet i norske
kroner var tilsvarende om lag 9 kroner per fat eller 7 prosent.
Vareinnsatsen i olje og gassproduksjon økte med hele
19 prosent fra 1993 til 1994. Dette medførte at bruttoproduktet
av utvunnet olje og gass ikke ate i denne perioden.
Petroleumsvirksomheten gir normalt en meravkastning utover
det som oppnås i annen næringsvirksomhet. Denne
meravkastningen kaller vi petroleumsrenten. Denne beregnes
som den delen av de samlede produksjonsinntektene
fra olje og gass som oppnås ut over løpende produksj onskostnader
og en normal realavkastning (i beregningene satt
til 7 prosent) på investert kapital. Foreløpige beregninger
over petroleumsrenten viser at denne var 29,5 milliarder
kroner i 1994, det vil si en reduksjon på om lag 3 milliarder
kroner i forhold til året før. Selv om bruttoproduktet i
sektoren ikke endret seg fra 1993 til 1994 målt i løpende
priser, så ble driftsresultatet noe redusert samtidig som realkapitalen
økte. Bruttonasjonalproduktet økte også fra 1993
til 1994 og bidro til at petroleumsrenten som andel av BNP
falt for fjerde året på rad fra 4,4 prosent i 1993 til 3,8 prosent
i 1994.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, definert
som driftsresultat tillagt kapitalslit og produksjonsavgift og
fratrukket påløpte investeringer, økte med 0,1 milliarder
kroner fra 1993 til 1994. Den marginale økningen skyldes
en liten nedgang i lønnskostnadene i denne virksomheten
55