Digitalisert utgave - SSB

økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
skulle tilsi. Med omtrent alle fraktinntektene i dollar og en
stor del av driftsutgiftene også i dollar er brutto driftsresultat
(i norske kroner) for utenriks sjøfart avhengig av svingningene
i dollarkursen. Med gjennomsntittig dollarkurs om
lag uendret fra 1993 til 1994 hadde ikke dette noen betydning
for driftsresultatet i 1994 i forhold til 1993.
En eventuell sterk reduksjon i gjennomsnittlig dollarkurs i
1995 i forhold til 1994 vil føre til omtrent samme reduksjon
i driftsresultatet som i dollarkursen. Det samme gjelder
netto fraktinntekter etter utemiksregnskapet.
Regnskapsresultatene for de største børsnoterte rederiselskapene
viser en økning på vel 20 prosent av samlet netto
resultat (etter finanskostnader og skatt). Resultatfremgangen
skyldes først og fremst kraftig vekst i inntjeningen for
rederier med gass- og kjemikalietankskip. Egenkapitalrentabiliteten
for de største børsnoterte rederiene under ett var
6-7 prosent i 1994.
Norske skipsmeglerfirmaer antar nå stort sett at det gjennomsnittlige
ratenivået blir noe høyere i 1995 og 1996 enn
i 1994. En regner med at en forventet vekst i verdensøkonomien
vil føre til noe større behov for sjøveis transport av
olje , bulkvarer og andre varer enn veksten i verdensflåten.
Men det er stor usikkerhet knyttet til disse anslagene. Ca.
17 prosent av verdensflåten av både oljetank- og bulkskip
er over 20 år gamle, og det er usikkert hvor mange av disse
som vil bli hogd opp i de nærmeste årene. Forventet svakere
vekst i USA, reduksjon i behovet for sjøveis transport
av olje ved overgang til bruk av andre energikilder som
gass og kull og oppgang i oljeproduksjonen er i land nærmere
forbuksområdene enn Midt-Osten, kan bidra til å holde
ratene nede i 1995 og 1996.
I de senere år har norsk cruisedrift blitt organisert ved
drifts- og eierselskaper registrert i bekvemmelighetsland.
Hele eller deler av aksjekapitalen i disse selskapene er eid
av norske selskaper. Dette vil si at drift av cruiseskipene
ikke går inn i bruttoproduksjon , netto fraktinntekter mv
for utenriks sjøfart i norsk nasjonal- og utenriksregnskap.
Men tap og fortjeneste på norskeide aksjer i utenlandske
selskaper går inn i utenriksregnskapet.Passasjerinntektene i
den norskeide delen av cruisetrafikken var i 1994 rundt 10
milliarder norske kroner.
Privat tjenesteyting
Produksjonsoppgangen i privat tjenesteyting tiltok i 1994,
og bruttoproduktet i disse næringene under ett vokste i fjor
med hele 4,9 prosent. Økningen var særlig sterk i varehandelen,
hotell- og restaurantdrift og innenfor samferdsel.
Den sterke oppgangen i det private varekonsumet har påvirket
volumutviklingen i varehandelen. Oppgangen i store
Bruttoproduksjon i privat tjenesteyting,
fastlands-Norge
Sesongjustert og glattet. 1990 = 100
Cruisemarkedet
Norske investeringer i og drift av cruiseskip i stort omfang
ble startet rundt 1970. Den norske delen av cruisetrafikken
har særlig foregått i det Karibiske hav. For store deler av
denne virksomheten har imidlertid inntjeningen vært svak.
- Varehandel
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Bank, - Innenr. -11- Annen
forsikr. og samf. privat
forr. tj.yt. tj.yting
Privat tjenesteyting fastlands-Norge, produksjon og investering
Sesongjustert. Prosentvis endring fra foregående kvartal"
Volum
Pris
Mrd.kr2)
1994 1994 1.kv. 2. kv. 3. kv. 4.kv. 1994 1. kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv.
5,2 Bruttoproduksjon
392,9
1,5 0,2 -0,8 3,7 0,5 -0,5 0,0 0,6 0,6
Vareinnsats
Bruttoprodukt
152,6
240,3
5,8 -0,4 0,2 -1,2 4,3 1,8 0,8 0,2 0,7 0,2
4,9 2,7 0,1 -0,6 3,3 -0,2 -1,2 -0,1 0,6 0,9
10,2 Bruttoinvesteringer
32,6
-19,0 13,6 11,3 4,7 3,3 1,5 2,7 -1,2 -1,8
15,3 - bygn. og anlegg
12,9
-21,2 13,5 15,8 11,2 4,1 1,5 1,6 1,4 -0,4
7,0 - mask. og trsp.midler
19,7
-17,6 13,7 8,4 0,3 3,0 1,4 3,3 -2,7 -2,7
1,3 Sysselsetting 3)
1124
3,04)
1) Markedspriser.
2) Nivåtall i løpende priser.
3)Total sysselsetting i mill. timeverk.
4) Lønn pr. kannstakertimeverk
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
72