Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95<br />
Endringer i Norges handelspolitiske situasjon<br />
I løpet av de siste 2 årene har en rekke nye avtaler vedrørende<br />
internasjonal okonomisk aktivitet trådt i kraft. Nedenfor<br />
beskrives i korte trekk de avtaler som i størst grad vil påvirke<br />
Norges handelspolitiske situasjon i årene fremover.<br />
1. januar 1993 innførte den Europeiske union (EU) det indre<br />
marked, der det ble åpnet for fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft<br />
og kapital. Nøyaktig ett år senere trådte avtalen<br />
om EØS (Europeisk økonomisk samarbeidsområde) i kraft.<br />
Av de fem EFTA-landene som underskrev E0S-avtalen, valgte<br />
de tre største a knytte seg til et fullt EU-medlemskap fra<br />
og med 1. januar 1995. Dette bidro til å svekke EFTAlandenes<br />
styrke sammmenlignet med EU i de organer som<br />
regulerer og styrer E0S-avtalen, ble det sett som nødvendig<br />
å foreta enkelte justeringer av avtalen i lys av at kun Norge<br />
og Island sto igjen.<br />
Den nye GATT-avtalen, som er resultat av 8 år med forhandlinger<br />
i den såkalte Uruguay-runden, ble underskrevet i april<br />
1994. Den skal gradvis iverksettes fra 1. juli i år og fram mot<br />
år 2002. GATT-avtalen vil først og fremst få innvirkning på<br />
Norges handel med land utenfor E0S-området. pa områder<br />
som ikke er inkludert i EØS-avtalen, vil GATT imidlertid også<br />
få betydning for handelen med E0S-landene.<br />
E0S-avtalen<br />
Avtalen inneholder mange bestemmelser med sikte på å sikre<br />
fri flyt av varer mellom Norge og de øvrige E0S-landene.<br />
Den forbyr bruk av toll og kvantitative importbegrensninger.<br />
Enkelte varer er unntatt, deriblant de fleste jordbruksprodukter<br />
og næringsmidler. Kvantumsrestriksjonene er imidlertid<br />
blitt noe mindre for en del hagebruksprodukter, og tollen<br />
skal fjernes på ca. 60 landbruksvarer som hovedsaklig produseres<br />
i søreuropeiske land. Norsk eksport av fisk til EU er<br />
også underlagt begrensninger, men her skal tollsatsene i<br />
gjennomsnitt reduseres fra i underkant av 4 prosent i 1993<br />
til ca. 2 prosent frem mot 1997. For industrivarer var frihandel<br />
allerede nedfelt i handelsavtalen av 1972 og i all hovedsak<br />
videreføres denne praksis fra 1. januar 1994.<br />
E0S-avtalen pålegger Norge å ta i bruk EUs konkurranseregler<br />
som forbyr konkurransebegrensende avtaler og misbruk<br />
av markedsmakt som har merkbar effekt på handelen mellom<br />
E0S-landene. Videre bestemmer avtalen at statlige handelsmonopoler<br />
tilpasses slik at det ikke oppstår forskjellsbehandling<br />
på grunnlag av nasjonalitet. Dette berører importmonopolet<br />
til Vinmonopolet NS og Norsk Medisinaldepot.<br />
Offentlige innkjøpsmarkeder skal åpnes for internasjonal<br />
konkurranse. Vareinnkjøp på over 1,6 millioner kroner må<br />
legges ut på anbud i hele EØS-området. I tillegg må Norges<br />
krav til produktstandard harmoniseres med EUs for 6 eliminere<br />
tekniske handelshindringer. Statstøtte til næringer ma<br />
ikke virke skjermende mot konkurranse fra andre E0S-land.<br />
Ettersom Norge blir stående utenfor EUs tollunion, er imidlertid<br />
vår handelspolitikk overfor tredjeland fristilt fra EUs politikk.<br />
Dette innebærer også at grensekontroll og krav til<br />
opprinnelsesdokumentasjon ved innføring av varer til EU<br />
opprettholdes.<br />
Fri handel med tjenester vil først og fremst påvirke sektorer<br />
som transport, bank og forsikring, telekommunikasjon og<br />
skipsfart. Avtalen åpner for at man fritt kan etablere slik tjenestevirksomhet<br />
i et hvilket som helst E0S-land under forutsetning<br />
av at bedriftene er gitt konsesjon i ett av landene.<br />
Følgelig falt den særnorske konsesjonsplikten for virksomheter<br />
innen disse næringene bort.<br />
Fri bevegelse av arbeidskraft gir gjensidig åpning for å sake<br />
arbeid og å etablere selvstendig næringsvirksomhet i et hvilket<br />
som helst E0S-land. Herunder gjelder også at man har<br />
krav på de samme trygdeordninger som vanlige statsborgere.<br />
I EØS-avtalen ligger det også nedfelt en intensjon om<br />
en enhetlig godkjenningsordning av høyere utdannelse som<br />
skal gjelde for hele området. pa denne måten skal det bli lettere<br />
å anvende sin kompetanse i et annet land.<br />
Opp gjennom 80-årene ble reglene for kapitalbevegelser<br />
inn og ut av Norge betydelig liberalisert. Dette medførte at<br />
EØS-avtalens bestemmelse om fri bevegelse av kapital i stor<br />
grad var oppfylt for 1. januar 1994. De gjenstående bestemmelsene<br />
var i forste rekke knyttet til regulering av størrelsen<br />
på utenlanske eierandeler i norske industriselskap. I tillegg<br />
ble det også åpnet for utenlandske livselskap og kjøp av tjenester<br />
fra verdipapirmeglere. Enkelte reguleringer av driftsog<br />
eierforhold innen jordbruk og fiske ble opprettholdt da<br />
disse er forenlige med avtalen.<br />
Opprettelsen av E0S-området nødvendiggjorde overordnede<br />
organ for administrasjon, låne- og tilskuddsordninger,<br />
overvåking (ESA) og tvisteløsning (E0S-domstolen). Norges<br />
økonomiske bidrag til disse institusjonene utgjorde omlag<br />
200 mill. kroner i 1994, der den største delen av utgiftene<br />
knyttet seg til EFTA-landenes låne- og tilskuddsforpliktelser.<br />
Sverige, Østerrike og Finlands medlemskap i EU<br />
Fra og med 1. januar 1995 trådte Sverige, Østerrike og Finland<br />
ut av EFTA og inn i EU. Fra 1. juni i år vil dette bidra til<br />
at Norges andel av kostnadene knyttet til drift av E0S-institusjonene<br />
stiger fra omlag 17 prosent til ca. 90 prosent.<br />
Samtidig har man gjennom reforhandlinger redusert institusjonenes<br />
størrelse og aktivitet betraktelig, slik at kostnadene<br />
ikke vil vokse i samme omfang. EFTA-landenes frihandelsavtale<br />
inkluderte de fleste former for næringsmidler og fisk. Ettersom<br />
Sverige, Østerrike og Finland nå trer ut av EFTA, er<br />
vår handel av slike varer med disse landene nå tollpliktig.<br />
Der EUs ytre tollsatser er betydelige, vil dette kunne påvirke<br />
Norges eksport. Det er også blitt hevdet at det vil kunne<br />
presse norske bedrifter som betjener markedene i de tidligere<br />
EFTA-landene til a flytte sin virksomhet til EU-området, da<br />
fortrinnsvis Sverige og Danmark. I henhold til Utenrikshandelstatistikken<br />
for januar 1995, falt eksporten av fisk til Finland<br />
og Sverige med henholdsvis 64 og 21 prosent sammenlignet<br />
med tallene for januar 1994. Dog ma dette ses i sammenheng<br />
med en uvanlig høy eksport av fiskevarer til disse<br />
landene i desember i fjor. I henhold til den nye GATT-avtalen<br />
har Norge rett til forhandlinger om kompensasjon for<br />
tap relatert til utvidelsen av EUs tollunion fra 1. januar i år.<br />
For tiden pågår slike forhandlinger.<br />
38