Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95<br />
seg gjeldende og dermed lede til ytterligere økning av sentralbankrenten.<br />
Pundet depresierte betydelig i 1993 etter at<br />
valutaen ble trukket ut av ERM-samarbeidet, men kursen<br />
holdt seg stabil mot tyske mark og appresierte svakt mot<br />
dollar i fjor.<br />
I Frankrike satte sentralbanken ned diskontoen seks ganger<br />
i første halvår i fjor, fra 6,2 til 5 prosent. Dette bidro til<br />
at renteforskjellen overfor Tyskland, både for kortsiktige<br />
og langsiktige renter, holdt seg rundt 0,5 prosentpoeng,<br />
noe som ser ut til å ha vært en slags likevektssituasjon de<br />
to siste årene. Det var moderat økonomisk vekst i Frankrike<br />
i fjor, drevet av god eksportutvikling og et visst oppsving<br />
i investeringene. Konsumprisveksten ligger fortsatt<br />
på et svært lavt nivå; 12-månedersraten var 1,7 prosent i<br />
januar i år, mens arbeidsledigheten foreløpig har endret<br />
seg lite i oppgangsfasen som følge av at arbeidstilbudet har<br />
at. Den økonomiske utviklingen er svært parallell til den<br />
tyske. Sammen med målsettingen om en stabil valutakurs<br />
overfor tyske mark, tilsier dette at den franske renten etterhvert<br />
vil følge den tyske oppover. Verdien på francen ser<br />
ut til å ha vært upåvirket av at svingemarginene i ERMsamarbeidet<br />
ble utvidet. Sett i forhold til tyske mark, holdt<br />
francen seg så å si helt stabil i 1994, men i forbindelse med<br />
valutauroen den siste tiden har kursen svekket seg noe.<br />
I Italia ble diskontoen satt opp fra 7 til 7,5 prosent i august<br />
i fjor, den første oppgangen i sentralbankrentene siden september<br />
1992. Renten ble holdt uforandret ut fjoråret, men<br />
hevet nok en gang i februar i år, da med 0,75 prosentpoeng.<br />
Den siste oppjusteringen av renten kom etter at liren<br />
hadde falt til et historisk bunn-nivå i forhold til både tyske<br />
mark og yen. Utviklingen må ses på bakgrunn av den ustabile<br />
politiske situasjonen og vanskene med å få til nødvendige<br />
innstramminger i finanspolitikken, særlig ved å redusere<br />
utgiftene knyttet til pensjonssystemet. I tillegg er det<br />
tegn til at inflasjonen er på vei oppover; foreløpige tall for<br />
konsumprisveksten i februar viser en 12-månedersrate på<br />
4,3 prosent. Renteøkningene gjør det stadig mer kostbart å<br />
betjene den store offentlige gjelden, som nå utgjør rundt<br />
125 prosent av BNP. I et såkalt mini-budsjett for 1995, har<br />
den nye statsministeren (Dim) derfor varslet tiltak som kan<br />
bringe budsjettunderskuddet ned i 8 prosent av BNP. Selv<br />
om det oppnås tilstrekkelig støtte for dette forslaget, er det<br />
likevel trolig at den ustabile situasjonen vi fortsette i tiden<br />
fremover, med ytterligere renteøkninger og depresiering av<br />
valutakursen.<br />
I Japan har de kortsiktige rentene lenge ligget på et stabilt<br />
og svært lavt nivå. Diskontoen har ikke blitt endret siden<br />
høsten 1993, da renten ble satt ned til 1,75 prosent. Etterhvert<br />
som den økonomiske veksten tar seg opp, ligger det<br />
an til en viss oppgang i rentenivået. Gjenoppbygging etter<br />
jordskjelvet i Kobe trekker også i retning av økte renter.<br />
Dette samsvarer med at de langsiktige rentene, som økte<br />
svakt gjennom første halvdel av 1994, i desember i fjor lå<br />
rundt 4,6 prosent. Det store japanske handelsoverskuddet<br />
er trolig den viktigste årsaken til at yen de to siste årene<br />
har styrket seg med rundt 20 prosent overfor dollar. Japan<br />
har dermed fått forverret sin kostnadsmessige konkurranseevne<br />
betydelig og handelsoverskuddet økte derfor bare<br />
marginalt i fjor ettersom importveksten langt oversteg økningen<br />
i eksportvolumet. Likevel peker prognosene i retning<br />
av ytterligere forbedring av handelsbalansen i årene<br />
fremover, noe som i så fall kan bety at yen vil fortsette å<br />
appresiere.<br />
Etter at den vanskelige statsfinansielle situasjonen førte til<br />
en betydelig svekkelse av den svenske kronen i 1993, holdt<br />
kronekursen seg relativt stabil i fjor. Likevel satte sentralbanken<br />
opp utlånsrenten til bankene fra 7,5 til 8 prosent i<br />
august, begrunnet ved faren for økt prisvekst etter at kapasitetsutnyttelsen<br />
i industrien hadde tiltatt betydelig. Med<br />
Renteutviklingen<br />
Tre måneders eurorenter<br />
1993<br />
USA 3,3<br />
Japan 3,0<br />
Tyskland 7,2<br />
Storbritannia 5,9<br />
Frankrike 8,5<br />
Italia 10,1<br />
Langsiktige obligasjonsrenter<br />
1993<br />
USA 5,9<br />
Japan 3,7<br />
Tyskland 6,5<br />
Storbritannia 7,5<br />
Frankrike 6,8<br />
Italia 11,5<br />
Kilde: DRI (Data Resources Inc.) Januar 1995<br />
1994 1995 1996 1997<br />
4,7 7,0 5,8 5,4<br />
2,2 2,8 3,7 4,2<br />
5,3 5,4 6,7 7,1<br />
5,5 6,9 7,4 7,7<br />
5,8 6,1 7,4 7,9<br />
8,4 8,7 9,3 9,6<br />
1994 1995 1996 1997<br />
7,1 7,9 7,4 7,0<br />
3,7 4,3 4,7 5,0<br />
6,8 7,4 7,5 7,5<br />
8,2 8,6 8,8 8,8<br />
7,2 7,9 7,8 7,8<br />
10,2 11,6 11,5 11,7<br />
Sentrale rente- og valutabegreper<br />
ECU (European Currency Unit): En konstruert valutaenhet<br />
sammensatt av valutaene i EU, med vekter som gjenspeiler<br />
de ulike landenes økonomiske betydning.<br />
ERM (Exchange Rate Mechanism): EUs valutasamarbeid<br />
med fastsatte kurser og svingemarginer for de enkelte valutaene.<br />
Eurorente: Rentesats på det europeiske interbankmarked.<br />
Kortsiktig rente: Rente på tre måneders basis<br />
Langsiktig rente: Avkastningen på 1 0-års obligasjoner<br />
Sentralbankrenter:<br />
Diskonto: Retningsgivende rentesats for bankenes<br />
innløsning av kortsiktige statspapirer i sentralbanken.<br />
Lombard-rente: Den rentesatsen bankene betaler for<br />
kortsiktige lån i den tyske sentralbanken.<br />
Føderal fondsrente: Amerikansk interbankrente.<br />
20