Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 skulle tilsi. Med omtrent alle fraktinntektene i dollar og en stor del av driftsutgiftene også i dollar er brutto driftsresultat (i norske kroner) for utenriks sjøfart avhengig av svingningene i dollarkursen. Med gjennomsntittig dollarkurs om lag uendret fra 1993 til 1994 hadde ikke dette noen betydning for driftsresultatet i 1994 i forhold til 1993. En eventuell sterk reduksjon i gjennomsnittlig dollarkurs i 1995 i forhold til 1994 vil føre til omtrent samme reduksjon i driftsresultatet som i dollarkursen. Det samme gjelder netto fraktinntekter etter utemiksregnskapet. Regnskapsresultatene for de største børsnoterte rederiselskapene viser en økning på vel 20 prosent av samlet netto resultat (etter finanskostnader og skatt). Resultatfremgangen skyldes først og fremst kraftig vekst i inntjeningen for rederier med gass- og kjemikalietankskip. Egenkapitalrentabiliteten for de største børsnoterte rederiene under ett var 6-7 prosent i 1994. Norske skipsmeglerfirmaer antar nå stort sett at det gjennomsnittlige ratenivået blir noe høyere i 1995 og 1996 enn i 1994. En regner med at en forventet vekst i verdensøkonomien vil føre til noe større behov for sjøveis transport av olje , bulkvarer og andre varer enn veksten i verdensflåten. Men det er stor usikkerhet knyttet til disse anslagene. Ca. 17 prosent av verdensflåten av både oljetank- og bulkskip er over 20 år gamle, og det er usikkert hvor mange av disse som vil bli hogd opp i de nærmeste årene. Forventet svakere vekst i USA, reduksjon i behovet for sjøveis transport av olje ved overgang til bruk av andre energikilder som gass og kull og oppgang i oljeproduksjonen er i land nærmere forbuksområdene enn Midt-Osten, kan bidra til å holde ratene nede i 1995 og 1996. I de senere år har norsk cruisedrift blitt organisert ved drifts- og eierselskaper registrert i bekvemmelighetsland. Hele eller deler av aksjekapitalen i disse selskapene er eid av norske selskaper. Dette vil si at drift av cruiseskipene ikke går inn i bruttoproduksjon , netto fraktinntekter mv for utenriks sjøfart i norsk nasjonal- og utenriksregnskap. Men tap og fortjeneste på norskeide aksjer i utenlandske selskaper går inn i utenriksregnskapet.Passasjerinntektene i den norskeide delen av cruisetrafikken var i 1994 rundt 10 milliarder norske kroner. Privat tjenesteyting Produksjonsoppgangen i privat tjenesteyting tiltok i 1994, og bruttoproduktet i disse næringene under ett vokste i fjor med hele 4,9 prosent. Økningen var særlig sterk i varehandelen, hotell- og restaurantdrift og innenfor samferdsel. Den sterke oppgangen i det private varekonsumet har påvirket volumutviklingen i varehandelen. Oppgangen i store Bruttoproduksjon i privat tjenesteyting, fastlands-Norge Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 Cruisemarkedet Norske investeringer i og drift av cruiseskip i stort omfang ble startet rundt 1970. Den norske delen av cruisetrafikken har særlig foregått i det Karibiske hav. For store deler av denne virksomheten har imidlertid inntjeningen vært svak. - Varehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bank, - Innenr. -11- Annen forsikr. og samf. privat forr. tj.yt. tj.yting Privat tjenesteyting fastlands-Norge, produksjon og investering Sesongjustert. Prosentvis endring fra foregående kvartal" Volum Pris Mrd.kr2) 1994 1994 1.kv. 2. kv. 3. kv. 4.kv. 1994 1. kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 5,2 Bruttoproduksjon 392,9 1,5 0,2 -0,8 3,7 0,5 -0,5 0,0 0,6 0,6 Vareinnsats Bruttoprodukt 152,6 240,3 5,8 -0,4 0,2 -1,2 4,3 1,8 0,8 0,2 0,7 0,2 4,9 2,7 0,1 -0,6 3,3 -0,2 -1,2 -0,1 0,6 0,9 10,2 Bruttoinvesteringer 32,6 -19,0 13,6 11,3 4,7 3,3 1,5 2,7 -1,2 -1,8 15,3 - bygn. og anlegg 12,9 -21,2 13,5 15,8 11,2 4,1 1,5 1,6 1,4 -0,4 7,0 - mask. og trsp.midler 19,7 -17,6 13,7 8,4 0,3 3,0 1,4 3,3 -2,7 -2,7 1,3 Sysselsetting 3) 1124 3,04) 1) Markedspriser. 2) Nivåtall i løpende priser. 3)Total sysselsetting i mill. timeverk. 4) Lønn pr. kannstakertimeverk Kilde: Statistisk sentralbyrå. 72
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn deler av tjenestekonsumet er bakgrunnen for produksjonsøkningen i øvrige deler av privat tjenesteyting. Veksten innenfor bank og forsikring var imidlertid fortsatt beskjeden. Sysselsettingen i privat tjenesteyting utgjør omtrent 40 prosent av den samlede sysselsettingen i Norge. I 1994 økte antall utførte timeverk i privat tjenesteyting med i overkant av 1 prosent. Dette innebærer en vekst i timeverksproduktiviteten på 3-3,5 prosent, klart høyere enn i i 1993. En slik utvikling er vanlig i en konjunkturoppgang, siden det som oftest tar noe tid fra produksjonen begynner å øke til bedriftene tar inn flere ansatte. Særlig innenfor varehandel, hotell og restaurantdrift og i samferdsel vokste timeverksproduktiviteten mye. Bruttoinvesteringene i privat tjenesteyting økte også kraftig, og det har vært en underliggende vekst gjennom hele året. Oppgangen var sterkest i investeringene i bygninger og anlegg, men investeringene i maskiner og transportmidler vokste også. En viktige komponent i den sterke investeringsveksten var det sterke omslaget i investeringene i forretningsbygg, som vokste med over 30 prosent. Men også investeringene i varehandel økte med tosifrede vekstrater i 1994. Faktorinntekt, lønnskostnader og driftsresultat I nasjonalregnskapet beregnes faktorinntekten for landet samlet og fordelt på næringer. Faktorinntekten er definert som nettonasjonalproduktet (nettoproduktet for hver næring) fratrukket netto indirekte skatter (indirekte skatter minus subsidier), og er et uttrykk for inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten deles i lønnskostnader og driftsresultat. Lønnskostnadene utgjør lønn (inklusive sosiale utgifter) til lønnsmottakere, arbeidsgiveravgift til folketrygden og andre trygdeordninger. Driftsresultat er inntekt for produksjonsfaktoren kapital og godtgjørelse for eiernes egen arbeidsinnsats. Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser viser et bruttonasjonalprodukt på 774,2 milliarder kroner for 1994. Dette er en økning på 39,7 milliarder kroner, eller 5,4 prosent fra 1993. Faktorinntekten gikk i samme periode opp med 28,8 milliarder til 574,3 milliarder kroner, en økning på 5,3 prosent. Lønnskostnadene steg med om lag 5 prosent til 391,8 milliarder kroner, mens driftsresultatet økte med 5,9 prosent til 182,5 milliarder kroner. I følge foreløpige tall for fastlands-Norge økte faktorinntekten med 27,1 milliarder kroner eller 5,7 prosent fra 1993 til 1994. Lønnskostnadene steg med 5,1 prosent til 373,9 milliarder kroner. De utgjorde dermed om lag 75 prosent av faktorinntekten for fastlands-Norge, noe som er omtrent det samme som i fjor. Driftsresultatet for fastlands- Norge steg med 7,5 prosent til 126,2 milliarder i fjor. Utviklingen i lønnskostnader og driftstresultat i fastlands- Norge varierer mellom næringer etter konkurransetype. For utekonkurrerende næringer steg faktorinntekten med 31,4 prosent til om lag 14,9 milliarder kroner i 1994. Den sterke økningen skyldes først og fremst en kraftig vekst i driftsresultatet, som i 1993 var negativt for utekonkurrerende næringer sett under ett. Om lag 80 prosent av økningen i faktorinntekten i utekonkurrerende næringer skyldes veksten i driftsresultatet. Lønnskostnadene økte med 6 prosent til 12,3 milliarder kroner. For de hjemmekonkurrerende næringene økte faktorinntekten med 9,7 prosent til 60,4 milliarder kroner. Lønnskostnadene økte med 6,6 prosent, mens driftsresultatet økte med 17,0 prosent til 19,1 milliarder kroner. Faktorinntekten for de skjermede næringene økte med 4,5 prosent fra 1993 til 1994, til 424,8 milliarder kroner, mens lønnskostnadene steg med 4,9 prosent. Driftsresultatet ate med 3,2 prosent til 104,6 milliarder kroner. I offentlig forvaltning økte lønnskostnadene, og dermed faktorinntekten, med 4,6 prosent. (Driftsresultatet er pr. definisjon lik null i Bruttonasjonalprodukt etter inntektsart Milliarder kroner Lønnskostnader i prosent av faktorimitekt 85 80" 75 65- 1993 Endring fra 1993 til 1994 1994 Absolutt Prosent Bruttonasjonalprodukt 734,5 774,2 39,7 5,4 Kapitalslit 109,0 111,6 2,6 2,4 Indirekte skatter netto 80,0 88,3 8,3 10,4 Faktorinntekt 545,5 574,3 28,8 5,3 Lønnskostnader 373,2 391,8 18,6 5,0 Driftsresultat 172,3 182,5 10,2 5,9 Fastlands-Norge Bruttoprodukt 606,4 643,7 37,3 6,2 Faktorinntekt 473,0 500,1 27,1 5,7 Lønnskostnader 355,7 373,9 18,2 5,1 Driftsresultat 117,3 126,2 8,9 7,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå .1 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 - Alle næringer Næringer u. oljevirks. og utenriks sjøfart Kilde: Statistisk sentralbyrå. 73
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 24 and 25: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 38 and 39: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 116 and 117: 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119: • • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?