Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Innovasjon i olje og gassutvinning og industri Forst når et foretak tar i bruk en ny eller vesentlig bedret produksjonsprosess eller introduserer et nytt eller betydelig endret produkt i markedet, foreligger en innovasjon eller en kommersialisert nyskapning. Aktiviteter med formål å utvikle innovasjoner er innovasjonsvirksomhet, og det er for eksempel forskning og utvikling (FoU), teknologisamarbeid og -overføring, produktdesign, prøveproduksjon og produksjonsoppstarting, utvikling av menneskelig kapital i alle organisasjonslag av produksjonsprosessen, kjøp av patenter og lisenser, markedsanalyser, kontakt med kunder og brukere m.m. FoU er meget viktig for nyskapning, og en god indikator på innovasjonsvirksomhet. Innovasjonsvirksomhet er således en viktig drivkraft for økonomisk vekst, næringslivets utvikling og konkurranseevne. Statistisk sentralbyrå gjennomførte en innovasjons-undersøkelse i 1993-94 samtidig med og utviklet i nært samarbeid med Eurostat og OECD. Undersøkelsen kartla innovasjonsvirksomheten i 1992 for et utvalg foretak i sektorene utvinning av råolje og naturgass (oljeutvinning) og industri som introduserte innovasjoner i 1990-92. Noen hovedresultater ble publisert i mars 1994 (Ukens statistikk 10/94) og en fyldigere dokumentasjon av resultater og metode foreligger i serien Rapporter, Nr. 95/7. Alle foretakene i oljeutvinning hadde introdusert innovasjoner, mens 40 prosent av industriforetakene som deltok i undersøkelsen var innovative. De 986 deltagende foretakene oppga 6,6 milliarder kroner i innovasjonskostnader i 1992. For alle foretakene i norsk industri og oljeutvinning . beregnet vi innovasjonskostnadene til ca. 11,6 milliarder kroner, ved å anta at nyskapningsaktiviteten i frafallet og restpopulasjonen var den samme som i nettoutvalget. Mesteparten av innovasjonsaktiviteten foregikk i oljeutvinning, kjemisk-, elektronikk-, maskin- og næringsmiddelindustrien. Oljeutvinning hadde 2,6 milliarder kroner eller så mye som 23 prosent av de totale innovasjonskostnadene. Oljeforetakene var meget innovasjonsintensive med i gjennomsnitt 140 000 kroner per sysselsatt i innovasjonskostnader sammenliknet med industriens 41 000 kroner. Men i forhold til de samlede bruttorealinvesteringene ble bare 4 prosent av investeringene i oljeutvinning gjort i innovasjonsoyeméd, sammenliknet med 28 prosent for de innoverende industriforetakene. Driftskostnadene i innovasjonsvirksomheten utgjorde i gjennomsnitt over 2/3 av innovasjonskostnadene i industrien, og for oljeutvinning 72 prosent. FoU var den klart største nyskapningsaktiviteten og utgjorde 60 prosent av innovasjonskostnadene i industrien og hele 78 prosent i oljeutvinning. Produktdesign og prøveproduksjon utgjorde henholdsvis 15 og 12 prosent for industrien, til sammenlikning 1 og 8 prosent i oljeutvinning. Av FoU-kostnadene i oljeutvinning var drøyt 90 prosent prosess- og bare 9 prosent produktrettet, sammenliknet med 77 prosent produktrettet FoU for industrigjennomsnittet. Dessuten utgjorde anvendt forskning hele 77 prosent av FoU i oljeforetakene, mens industrien stort sett drev utviklingsarbeider (75 prosent). Oljeutvinning kjøpte inn spesialtjenester fra f.eks. konsulenter utenfor foretakene tilsvarende 43 prosent av innovasjonskostnadene, sammenliknet med 16 prosent for foretakene i industrien. Samarbeidsprosjekter utgjorde 28 prosent av FoU i oljeutvinning sammenliknet med drøyt én femtedel av industriens FoU. Av oljeforetakenes samarbeidsprosjekter var 64 prosent med andre næringslivsforetak, mens for industrien var 55 prosent av samarbeidsprosjektene med foretak i eget konsern. Oljeutvinning hadde også et omfattende samarbeid med forskningsinstitutter (23 prosent). Innovasjonskostnadene i oljeutvinning og industri fordelt på aktiviteter, drift- og investeringskostnader Andre Patent og lisens Proveproduksjo Produktdesign Markedsanalyse Innovativ investering Andre Patent og lisens Proveproduksjo Markedsanalyse Innovativ investering Produktdesign FoU FoU Oljeutvinning Industri Kilde: Statistisk sentralbyrå. 54
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn For de fleste av industriforetakene var kunder de mest betydningsfulle informasjonskildene om innovasjonsvirksomhet. Mange oppga også interne informasjonskilder i foretaket og leverandører av komponenter og utstyr som viktige kilder. For en meget stor andel av foretakene i oljeutvinning var imidlertid universiteter og høyskoler også en viktig kilde. Å forbedre produktenes kvalitet var et mål av avgjørende betydning for innovasjonsvirksomheten for de fleste av de innovative foretakene. Noen færre foretak oppga også at å øke eller opprettholde markedsandeler og redusere produksjonstid var de viktigste målene. Oljeutvinning skilte seg fra industrien med andre primærmål for sin store innovasjonsvirksomhet. Denne næringen oppga også at det var svært viktig å forbedre det interne arbeidsmiljø og redusere miljøbelastningen og energiforbruket. økonomiske årsaker som høye kostnader og høy risiko i tillegg til foretaksmessige faktorer som innovativ kapasitet og mangel på kvalifisert personell, var de viktigste hindringene for innovasjonsvirksomheten i alle næringer, både for de som hadde og de som ikke hadde innovasjoner. En stor andel av foretakene i oljeutvinning uttrykte ellers at lav interesse for endrede produkter blant kundene var en vesentlig hindring. Innovasjon i olje og gassutvinning var således primært rettet mot utvikling av produksjonsprosesser også omfattende internt og eksternt miljø, ved bruk av anvendt forskning i samarbeid med den teknologiske kanalen forskningsinstitutter, universitet og høyskoler. Dette skilte seg klart fra industrinæringene som drev produktuvikling og -forbedring hovedsakelig innen konsernet og sammen med annet næringsliv. reduksjon på 16,6 prosent i forhold til tilsvarende anslag for 1994 gitt i 1. kvartal 1994. Det er kun investeringene til rørtransport som ikke faller i forhold til 1994. Leteinvesteringene for 1995 anslås nå til 4,4 milliarder kroner. Dette er 32,1 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 1994 gitt i 1. kvartal 1994, og 12,2 prosent lavere enn hva leteinvesteringene faktisk ble i 1994. Ifølge OD ventes det å bli påbegynt mellom 20 og 25 lete- og avgrensningshull i 1995. Eventuell økt leteboringsaktivitet behøver imidlertid ikke gi seg utslag i høyere leteinvesteringer da økt satsing på seismisk kartlegging i forkant av leteboring og nye boremetoder i følge OD har bidratt til å redusere borekostnadene pr. letebrønn med om lag 30 prosent i løpet av de siste to årene. Feltutbyggingsanslaget for 1995 er på 21,9 milliarder kroner. Dette er 4,3 milliarder kroner, eller 16,5 prosent, lavere enn tilsvarende anslag for 1994. Nedgangen skyldes at flere store felt vil være i avslutningfasen i 1995. Avslutningen av Heidrun og Troll-Ost gir spesielt store utslag. Det er Troll-Vest fulgt av Heidrun og Sleipner-Vest som veier tyngst i anslaget for 1995. Myndighetene vedtok i desember i fjor utbygging av Ekofisk II, Vigdis og Yme. Disse feltene er dermed for første gang med i investeringsanslaget. Nomefeltet er nå også blitt vedtatt utbygd, og vil komme med i neste kvartalsstatistikk. For 1995 vil dette øke investeringene med rundt 2 milliarder kroner i forhold til det siste kvartalsanslaget. Investeringene til felt i drift anslås til 7,0 milliarder kroner i 1995. Anslaget er 18,8 prosent mindre enn anslaget for 1994 gitt i 1. kvartal 1994. I løpet av 1995 vil produksjonen ved Frøy og Heidrun starte opp. Anslaget for investeringer til landvirksomhet i 1995 er på 4,8 milliarder kroner. Nedgangen fra 1994 skyldes lavere investeringer på terminalen som skal behandle Trollgassen. Trollterminalen utgjør også i år hoveddelen av de samlede landinvesteringene. Rørinvesteringene er anslått til 8,4 milliarder kroner for 1995. Dette er omtrent det samme som ble anslått for 1994 i 1. kvartal 1994. Investeringene for Zeepipe fase IIB og investeringene på Troll Rør veier tyngst i anslaget for 1995. Petroleumsinntektene Bruttoproduksjonen i petroleumssektoren gikk opp fra 133,7 milliarder kroner i 1993 til 141,1 milliarder kroner i 1994, det vil si med 5,5 prosent. Netto olje og gassproduksjonen samlet økte fra om lag 138 millioner tonn oljeekvivalenter (mtoe) i 1993 til om lag 155 mtoe i 1994 (12 prosent). Gjennomsnittsprisen for Brent Blend råolje falt fira 17 dollar i 1993 til 15,8 dollar i 1994. Dollarkursen var om lag den samme i 1994 som i 1993 slik at prisfallet i norske kroner var tilsvarende om lag 9 kroner per fat eller 7 prosent. Vareinnsatsen i olje og gassproduksjon økte med hele 19 prosent fra 1993 til 1994. Dette medførte at bruttoproduktet av utvunnet olje og gass ikke ate i denne perioden. Petroleumsvirksomheten gir normalt en meravkastning utover det som oppnås i annen næringsvirksomhet. Denne meravkastningen kaller vi petroleumsrenten. Denne beregnes som den delen av de samlede produksjonsinntektene fra olje og gass som oppnås ut over løpende produksj onskostnader og en normal realavkastning (i beregningene satt til 7 prosent) på investert kapital. Foreløpige beregninger over petroleumsrenten viser at denne var 29,5 milliarder kroner i 1994, det vil si en reduksjon på om lag 3 milliarder kroner i forhold til året før. Selv om bruttoproduktet i sektoren ikke endret seg fra 1993 til 1994 målt i løpende priser, så ble driftsresultatet noe redusert samtidig som realkapitalen økte. Bruttonasjonalproduktet økte også fra 1993 til 1994 og bidro til at petroleumsrenten som andel av BNP falt for fjerde året på rad fra 4,4 prosent i 1993 til 3,8 prosent i 1994. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, definert som driftsresultat tillagt kapitalslit og produksjonsavgift og fratrukket påløpte investeringer, økte med 0,1 milliarder kroner fra 1993 til 1994. Den marginale økningen skyldes en liten nedgang i lønnskostnadene i denne virksomheten 55
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 106 and 107:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 114 and 115:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?