Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
Økonomisk utsyn
hovet for innovasjonsvirksomhet. Resultatene fra Statistisk
sentralbyrås innovasjonsundersøkelse for 1992 og FoU-undersøkelsen
for 1993, viser tydelig at olje- og gassutvinning
har meget Nay nyskapningsvirksomhet sammenlignet med
industrien. Resultatene for olje- og gassutvinning er presentert
i et eget avsnitt lengre bak.
Statistisk sentralbyrå har beregnet de totale letekostnadene
(fra lisenstildeling til godkjent utbyggingsplan) til 128 milliarder
1991-kroner for perioden 1965-1993. Investeringer i
feltutbygging og felt i drift er tilsammen 488 milliarder
1991-kroner. Vareinnsatsen, lønnsutgiftene og ikke andre
kostnader utenom operatørkostnadene, som tilsammen utgjor
driftsutgiftene, er for perioden 1971-1993 beregnet til
417 milliarder 1991-kroner.
Fordelingen mellom driftskostnader og investeringskostnader
har endret seg betydelig fra tidlig på 70-tallet til i dag. I
1 971 gikk 95 prosent av disse kostnadene til investeringer.
Tilsvarende tall for 1980, 1990 og 1992 var henholdsvis 76,
48 og 55 prosent. Denne utviklingen vil forsterke seg ytterligere
i årene fremover.
For de feltene som per 1. januar 1995 var satt i produksjon
eller var under utbygging anslås de totale investeringskostadene
over feltenes levetid til 486 milliarder 1994-kroner
(ikke neddiskontert). De store gassfeltene Frigg, Heimdal,
Troll-Ost, Sleipner-Vest og Sleipner-Ost er da holdt utenfor.
Den gjennomsnittlige investeringskostnaden over disse feltenes
antatte produksjonsperiode blir da 24,30 1994-kroner
per fat. Tallene viser klart at investeringskostnaden stiger ettersom
stadig mindre felt bygges ut. For felt vedtatt utbygd
for 1980 er investeringskostnaden i gjennomsnitt 17,60
1994-kroner per fat, mens den for felt vedtatt utbygd etter
1989 er 29,30 1994-kroner per fat. Variasjonen i investeringskostnadene
per ressursenhet mellom ulike prosjekter
med omtrent samme utbyggingstidspunkt er imidlertid stor.
For flere av de mindre feltene som er vedtatt utbygd de syv
siste årene, er investeringskostnadene betydelig lavere enn
for storre felt med tidligere utbyggingsvedtak. Dette er trolig
et resultat av at forskning og tidligere erfaringer fra oljevirksomheten
genererer ny teknologi og nye utbyggingslosninger
sammen med rakt kostnadsbevissthet i oljebransjen
ved nedgang i oljeprisene. Nyere utbygginger kan dessuten
ofte benytte allerede eksisterende infrastruktur. For å holde
lønnsomheten på et akseptabelt nivå vil fokusering på felles
bruk av infrastruktur og ny teknologi for utbygging av mindre
felt fortsatt stå sentralt i tiden fremover.
Statistisk sentralbyrås tall for driftskostnader viser at kostnadene
per utvunnet ressursenhet har steget ettersom stadig
mindre felt er faset inn. I 1993 var den gjennomsnittlige
driftskostnaden 17,30 kroner per fat. Dette er en reduksjon
på 13,1 prosent (nominelt) fra året for, og er den laveste
driftskostnaden per utvunnet ressursenhet siden 1989.
Driftskostnadene per utvunnet fat har vist en jevn nedgang
de siste tre årene. Ettersom stadig flere felt kommer i
produksjon i tiden fremover, og driftskostnadenes andel av
samlet ressursbruk i oljevirksomheten esker, vil det være
viktig å finne frem til tiltak som kan redusere driftskostnadene
per utvunnet ressursenhet.
en nedgang for feltutbygging på hele 18,8 prosent. Både
landvirksomheten og rørtransportsektoren viser en sterk økning
i investeringene fra 1993 til 1994.
Investeringene til feltutbygging var i 1994 på 28,6 milliarder
kroner. Dette er 6,6 milliarder mindre enn i 1993. Mesteparten
av denne nedgangen skyldes lav utbyggingsvirksomhet
i siste halvdel av 1994. For de seks siste månedene
av 1994 er investeringene anslått til 13,1 milliarder mot
18,5 milliarder de seks siste månedene i 1993. Lavere feltutbyggingsaktivitet
i fjor skyldes at Brage, Draugen og
Sleipner-Ost ble satt i drift i 1993, og at produksjonen ved
Tordis, Lille-Frigg og Statfjord-Ost startet i fjor. Fravær av
store utbyggingsvedtak mellom desember 1992 og desember
1994 bidro også til nedgangen. De største investeringene
påløp i 1994 som i 1993 på Heidrun-feltet, men også
Troll-Øst, Troll-Vest, Sleipner-Vest og Frøy hadde betydelige
investeringer. Av feltutbyggingskostnadene i 1994
gikk 55 prosent til varer, mens tjenester og produksjonsboring
sto for henholdsvis 35 og 10 prosent.
Investeringene for felt i drift i 1994 var på 6,8 milliarder
kroner. Dette er 7,9 prosent høyere enn investeringene i
1993. De største investeringene i 1994 var ved Oseberg,
Gullfaks og Snorre. Sleipner-Ost og Ekofisk hadde også
høye investeringer.
De påløpte rørtransportinvesteringene i 1994 var 8,6 milliarder
kroner, de høyeste rørinvesteringene som noengang
er registrert. Det var først og fremst omfattende investeringer
for Europipe som bidro til dette, men også ved Troll
Rør og Zeepipe fase IIA var det store investeringer. Investeringene
til rørtransport steg med hele 28,7 prosent fra
1993 til 1994.
Leteinvesteringene var i 1994 på 5,0 milliarder kroner. Dette
er noe lavere enn i 1993 da investeringene var på 5,4
milliarder, og hele 38,5 prosent lavere enn i 1991 da leteaktiviteten
på norsk kontinentalsokkel var rekordhøy. De fysiske
leteindikatorene påviser også reduksjon i leteaktiviteten.
Det ble totalt påbegynt 21 borehull i 1994 mot 27 i
1993. Antall riggdager var i 1994 1655 mot 2049 i 1993.
Årsaken til nedgangen var trolig lave oljepriser i 1994 sammenlignet
med året før (henholdsvis 15,50 og 17,67 dollar
per fat) og usikre forhold rundt de fremtidige rammebetingelser
på norsk sokkel. I tillegg kan en del av nedgangen i
leteinvesteringene trolig tilskrives kostnadsreduksjon på
grunn av en vesentlig nedgang i meterprisen for leteboring.
Landinvesteringene i 1994 beløp seg til 5,7 milliarder kroner.
Det er de høyeste landinvesteringene som noengang er
registrert. Det er betydelige investeringer ved Trollterminalen
på Kollsnes som bidrar sterkest til økningen.
Investeringsanslag for 1995
Det samlede investeringsanslaget for 1995 fra undersøkelsen
utført i 1. kvartal 1995 er på 46,6 milliarder kroner, en
53