Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
Økonomisk utsyn
kan forklares med fallet i prisene på industrielle råvarer i
denne perioden.
Også egenkapitalrentabiliteten falt fra 1989 til 1992. Den
kraftige nedgangen fra 1991 til 1992 kan i noen grad forklares
av overgangen til et nytt skattesystem i 1992, som
medførte at hovedparten av de skattemessige betingede avsetninger
ble tillagt egenkapitalen skattefritt. En Okt egenkapital
for gitt verdi på drifts- og finansresultatet vil isolert
sett trekke egenkapitalrentabiliteten ned. Egenkapitalrentabiliteten
har, i likhet med totalkapitalrentabiliteten, tatt seg
noe opp igjen i 1993.
Egenkapitalandelen holdt seg relativt stabil i perioden
1989 til 1991. Økningen i 1992 og 1993 kan tildels forklares
av overgangsreglene i skattereformen og den nevnte påplussingen
av egenkapitalen. Selv om endringen i egenkapitalandelen
kan oppfattes som en bokføringsmessig endring,
er endringen reell i og med at myndighetene har redusert
sitt skattekrav ovenfor bedriftene og således bidratt til
å styrke soliditeten i foretakssektoren.
Tall fra regnskapsstatistikken for 1994 er foreløpig ikke tilgjengelige
for 1994. Fra nasjonalregnskapet er det imidlertid
mulig å beregne realkapitalrentabiliteten for industriog
bergverkssektoren for 1994. Denne størrelsen gir historisk
sett omtrent det samme utviklingsbildet som regnskapsstatistikkens
beregninger av totalkapitalrentabiliteten.
Både for 1992 og 1993 var de to størrelsene omtrent like.
Foreløpige anslag fra nasjonalregnskapet gir en realkapitalrentabilitet
på 8,9 prosent for 1994, som er noe høyere enn
for året før.
Bruttoprodukt i bygge- og anleggsvirksomhet
Sesongjustert. 1990 = 100
104-
102 -
100'
98 -
90 1 I I I I I I I 1 I I 1 1 I I I I
90.1 91.1 92.1 93.1 94.1
To bruktboligprisindikatorer og
igangsettingen av nye boliger (sesongjustert)
95
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
900
-850
-800
-750
-700
-650
-600
- 550
Bygge- og anleggsvirksomhet
Etter at markedet snudde i 1993 var det en betydelig vekst
i byggevirksomheten gjennom hele 1994. I tillegg til en
sterk oppgang i boligbyggingen, økte igangsettingen av yrkesbygg,
særlig i annet halvår. Ordreutviklingen i 4. kvartal
1994 kan imidlertid tyde på at veksten i boligbyggingen
er i ferd med å flate ut. Okt ordretilgang på nye yrkesbygg
(driftsbygg) og rehabiliteringsvirksomhet generelt, indikerer
fortsatt vekst i den totale byggevirksomheten.
Produksjon
Bruttoproduksjonsverdien i bygge- og anleggsvirksomheten
økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapestall med 4,2
prosent fra 1993 til 1994, målt i faste priser. Det var relativt
jevn vekst gjennom året. På etterspørselssiden økte investeringene
i bygninger og anlegg i fastlands-Norge med
6,9 prosent fra 1993 til 1994. De foreløpige regnskapstallene
viser en oppgang i boliginvesteringene på 33,8 prosent.
Bruttoinvesteringene i bygninger og anlegg i offentlig forvaltning
falt med 6 prosent fra 1993 til 1994.
Boliger
Endelige tall fra byggearealstatistikken viser at det ble
igangsatt 21 240 boliger i 1994. Målt i kvadratmeter bruks-
96-
94-
92-
90-
85-
80-
75-
70-
65-
60-
55-
Realpris Realpris — — - Igangsetting
NEF/SSB. OBOS. kvm.
Indeks Indeks (høyre akse)
Kilde: OBOS, NEF/ECON og Statistisk sentralbyrå.
-500
-450
areal gir det en vekst på 39 prosent fra året før. Veksten
var sterk gjennom hele året. Etter markert oppgang gjennom
hele 1993 og første halvår 1994 flatet ordretilgangen
på nye boliger ut i 4. kvartal i fjor, på et nivå om lag 13
prosent over nivået i 4. kvartal året før. I ferdighusindustrien
var det en nedgang i nye boligordre på 17 prosent i samme
periode. Ordrestatistikken dekker ikke hele næringen,
men tallene kan likevel være en indikasjon på at veksten i
boligbyggingen er på vei til å flate ut.
Yrkesbygg
Igangsatt bruksareal i yrkesbygg økte med 22 prosent fra
1993 til 1994 ifølge endelige tall fra byggearealstatistikken.
Sesongjusterte tall viser at veksten var størst på slutten
av året. Innen sektoren varehandel-, bank-og forsikringsvirksomhet
ble igangsatt bruksareal mer enn doblet
67