Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Relative lønnskostnader pr. produsert enhet (RLPE) Prosentvis vekst i RLPE fra året før 8 er 2. 0 -2 -4 -6 1984 1986 1988 1990 1992 1994 - RLPE, nasj. valuta RLPE, felles valuta Kilde: OECD, IMF og Statistisk sentralbyrå. 1994, mens produktivitetsveksten er anslått til 1 prosent. Lønnskostnadene pr. produsert enhet økte dermed med 1,8 prosent. Hos våre handelspartnere er det anslått en reduksjon i lønnskostnadene pr. produsert enhet på 1 1/4 prosent målt i egen valuta. Forskjellen på 3,1 prosentpoeng skyldes først og fremst det noe overraskende lave produktivitetsvekstanslaget for norsk industri. Når en tar hensyn til en nedgang i kroneverdien målt ved industriens effektive kronekurs på 1,6 prosent, var det fra 1993 til 1994 en økning i norsk industris relative lønnskostnader pr. produsert enhet målt i felles valuta på 1,4 prosent. For å illustrere betydningen av valutakursbevegelser for utviklingen i RLPE, er veksten i relative lønnskostnader pr. produsert enhet vist både i nasjonal og felles valuta. Det går fram av figuren at industriens konkurranseevne, målt ved utviklingen i RLPE, ble svekket i årene 1985-1988, men at valutakursutviklingen (spesielt devalueringen i 1986) isolert sett i betydelig grad bidro til å begrense tapet av konkurranseevne. I perioden 1989-1993 økte lønnskostnadene pr. produsert enhet i industrien markert svakere i Norge enn hos handelspartnerne, både målt i nasjonal og felles valuta. Den betydelige reduksjonen i RLPE i 1993 kan henføres til fallet i kroneverdien og reduksjonen i arbeidsgiveravgiften fra 1992 til 1993. Markedsandelene I ettertid kan utviklingen i industriens konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom endringer i markedsandelene for industriprodukter på hjemmemarkedene og eksportmarkedene. Norske produsenters markedsandeler på eksportmarkedet kan måles som forholdet mellom norsk eksport og et veid gjennomsnitt av den samlede vareimporten hos Norges viktigste handelspartnere, begge deler regnet i volum. Sammensetningen av norsk industrieksport avviker imidlertid betydelig fra vareimporten hos våre handelspartnere, slik at dette bare er grove indikatorer for norske produsenters markedsandeler på eksportmarkedet. Med dette forbeholdet viser figurene at eksportmarkedsandelen for verkstedprodukter var om lag på samme nivå i 1992 som i 1988. For industrielle råvarer ble eksportmarkedsandelen betydelig redusert fra 1988 til 1992, mens markedsandelen for andre varer fra industri og bergverk Økte. Den avtakende markedsandelen for industrielle råvarer har trolig sammenheng med fallet i de norske eksportprisen fra og med 2. halvår av 1989, som førte til en betydelig reduksjon i forholdet mellom priser og variable enhetskostnader. økningen i eksportmarkedsandelen for andre varer fra industri og bergverk i perioden 1988-1991 kan trolig i noen grad forklares med at den svake innenlandske etterspørselen i denne perioden førte til at produksjonen i økende grad ble rettet mot eksport. Etter 1991 har en reduksjon i forholdet mellom eksportpriser og prisene på konkurrerende utenlandske produkter bidratt til å øke eksportmarkedsandelen. Statistikkomlegginger i EU i 1993, som følge av opprettelsen av det indre marked og avskaffelsen av grensekontroller, innebærer at den interne handelen i EU er anslått for lavt i 1993 og 1994. Dermed kan utviklingen i eksportmarkedsandelene fra 1992 til 1993 være overvurdert. Eksportog markedsveksten i 1994 er omtalt i en egen boks. Hjemmemarkedsandelene beregnes som leveranser fra innenlandske produsenter av ulike varer i forhold til samlet innenlandsk anvendelse av tilsvarende varer, begge deler regnet i volum. Figurene og tabellen viser at det fant sted en betydelig reduksjon i hjemmemarkedsandelene for verkstedprodukter og industrielle råvarer fra 1987 til 1994. For andre varer fra industri og bergverk (eksklusive energivarer, oljeplattformer og transportmidler) holdt hjemmemarkedsandelen seg på 69-70 prosent i perioden 1987-1989 for deretter å avta gradvis til om lag 64 prosent i 1994. De norske hjemmeprisene økte klart mer enn prisene på konkurrerende importvarer fra 1987 til 1994, til tross for at RLPE sank betydelig fra 1988 til 1993. Dette gir noe av forklaringen på fallet i markedsandeler på hjemmemarkedet de siste 8 årene. Okt internasjonal arbeidsdeling har imidlertid også bidratt sterkt til denne utviklingen. Empiriske undersøkelser indikerer at betydningen av økt internasjonal spesialisering for nedgangen i hjemmearkedsandelene er særlig stor for verkstedprodukter, hvor markedsandelen på hjemmemarkedet om lag ble halvert fra 1987 til 1994. Av tabellen går det fram at hjemmemarkedsandelene gikk markert ned fra 1993 til 1994 for flere varer hvor det samtidig fant sted en betydelig eksportøkning. Det kan derfor se ut som om norsk industri i noen grad økte sin eksport på bekostning av leveranser til hjemmemarkedet i 1994. I den grad slike effekter har gjort seg gjeldende, kan de reduserte hjemmemarkedsandelene fra 1993 til 1994 ikke tas som et uttrykk for at industriens konkurranseevne på hjemmemarkedet har blitt svekket. 64
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Markedsandel og relativ pris for norsk eksport, verkstedprodukter. 1987 = 100 112 Markedsandel og relativ pris for hjemmeleveranser, verkstedprodukter. 1987 = 100 150 11 10 106 130. 110 104 10 70' 100 1987 1488 1989 1990 19 191 1492 199 3 19194 - Markedsandel Norsk pris rel. til konk.pris Kilde: Statistisk sentralbyrå. 50 - - Markedsandel Norsk pris rel. til importpris Kilde: Statistisk sentralbyrå. Markedsandel og pris-kostnadsmargin for norsk eksport, industrielle råvarer. 1987 = 100 115 105 Markedsandel og relativ pris for hjemmeleveranser, industrielle råvarer. 1987 = 100 115 105 95. -r ------ 100. 95. 85 . a 90. 85 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 - Markedsandel Norsk pris rel. til variable enhetskostnader Kilde: Statistisk sentralbyrå. 65--i 1987 1988 a a a 1989 1990 1991 1992 1 1993 1994 - Markedsandel Norsk pris rel. til importpris Kilde: Statistisk sentralbyrå. Markedsandel og relativ pris for norsk eksport, andre varer fra industri og bergverk. 1987 = 100 120 Markedsandel og relativ pris for hjemmeleveranser, andre varer fra industri og bergverk. 1987 = 100 110 115 105' 105 • 100' 95 . 95 . 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 - Markedsandel Norsk pris rel. til konk.pris Kilde: Statistisk sentralbyrå. 90 1987 1988 1989 1490 1991 1992 1993 1994 - Markedsandel Norsk pris rel. til importpris Kilde: Statistisk sentralbyrå. 65
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 20 and 21: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?