Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Digitalisert utgave - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95<br />
Utviklingen i industriens effektive kronekurs<br />
og Norges Banks ECU-indeks<br />
Indekser. Oktober 1990=100<br />
1091<br />
108,<br />
107-1<br />
106i<br />
1051<br />
1041<br />
1021 1<br />
1011 :<br />
1007\ ;<br />
994,<br />
98 91.1 92.1 93.1 94.1 95.1<br />
Industriens effektive - Norges Banks<br />
kronekurs ECU-indeks<br />
Kilde: Norges Bank.<br />
Vektene i den europeiske pengeenheten ECU gjenspeiler<br />
ikke konkurranseflaten til norsk næringsliv. For å illustrere<br />
valutakursendringenes betydning for næringslivets kostnadsmessige<br />
konkurranseevne, brukes derfor ofte en indikator<br />
for industriens effektive kronekurs. Vektene i denne<br />
indikatoren er anslått slik at endringer i enkeltkurser tilnærmet<br />
ikke vil gi noe bidrag til endring i industriens konkurranseevne,<br />
så lenge den effektive kronekursen er konstant.<br />
Blant annet fordi bytteforholdet mellom ECU og<br />
amerikanske dollar har svingt markert de siste årene, har<br />
industriens effektive kronekurs over tid svingt sterkere enn<br />
kronas verdi mot ECU. Også endringene i bytteforholdet<br />
mellom ECU og britiske pund har gjennom det siste året bidratt<br />
til slike svingninger.<br />
taer for Norges viktigste samhandels- og konkurrentland,<br />
har industriens effektive kronekurs naturlig nok vist større<br />
svingninger over tid enn ECU-indeksen. Således styrket industriens<br />
effektive kronekurs seg betydelig gjennom 1994,<br />
vesentlig som følge av fall i dollaren. Dette ble imidlertid<br />
mer enn motvirket av en svekkelse gjennom 1993, slik at<br />
resultatet på årsbasis ble en svekkelse på 1,5 prosent.<br />
Dersom Norge skal holde en stabil valutakurs, må tilbud<br />
og etterspørsel etter norske kröner samlet sett være i balanse.<br />
Dette kan myndighetene oppnå ved. en kombinasjon av<br />
intervensjoner i valutamarkedet (kjøp eller salg av valuta<br />
mot norske kroner) og tilpasning av det innenlandske rentenivået.<br />
I sin omtale av instruksen i RNB sier departementet<br />
at rentenivået må "tilpasses slik at en unngår vedvarende<br />
og omfattende intervensjoner. Det vil ikke være aktuelt å<br />
benytte så sterke virkemidler når det gjelder kjøp og salg<br />
av kroner og kortsiktige renteendringer for å holde kronekursen<br />
som innenfor et fastkursregime, men hvis det skjer<br />
vesentlige endringer i kursen vil virkemidlene bli innrettet<br />
Kortsiktige eurorenter og Norges Banks<br />
valutaintervensjoner (kjøp av milliarder kroner)<br />
15 30<br />
14. -25<br />
13.<br />
12.<br />
11.<br />
10.<br />
9.<br />
8.<br />
7.<br />
6.<br />
5.<br />
4<br />
92.1<br />
,• ,<br />
•<br />
- DM 1■MINIMMNIkr<br />
s<br />
Ii<br />
111111111111111111 1111111111<br />
93.1 94.1<br />
Kilde: Norges Bank.<br />
Valutaintervensj.<br />
(høyre akse)<br />
-20<br />
- 15<br />
-10<br />
-5<br />
0<br />
'-5<br />
--10<br />
--15<br />
-20<br />
95.1<br />
med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til<br />
utgangsleiet."<br />
Denne instruksen innebærer at Norges Bank gjennom valutaintervensjoner<br />
og rentejusteringer i noen grad vil bidra til<br />
å stabilisere valutakursen på kort sikt, men at store ubalanser<br />
som oppstår i markedet skal få lov til å slå ut i endringer<br />
i kursen. På lengre sikt skal imidlertid rentepolitikken<br />
styre mot å bringe krona tilbake til utgangsleiet, mens vedvarende<br />
valutaintervensjoner skal unngås. En slik politikk<br />
skulle innebære noe større kortsiktige variasjoner i valutakursen,<br />
men noe mindre variasjoner i de helt korte rentene<br />
(og evt i differansen mot ECU-gjennomsnittet) og - særlig -<br />
i omfanget av valutaintervensjoner, enn det vi så under<br />
fastkurs-politikken. For aktørene betyr det økt kortsiktig<br />
valutakursrisiko og redusert kortsiktig renterisiko, mens<br />
virkningene i forhold til den gamle fastkurs-politikken er<br />
mer uklar når det gjelder langsiktig valuta- og renterisiko.<br />
Etter at Norges Bank gjennom første halvår 1993 hadde<br />
kjøpt tilbake mer valuta enn det som gikk ut under valutauroen<br />
høsten 1992, har valutaintervensjonene regnet på månedsbasis<br />
igjen ligget på et lavt nivå, sett i forhold til nivåene<br />
frem til valutauroen høsten 1992. Unntakene var et visst<br />
kjøp av kroner i juli 1994, i forbindelse med smitteeffekter<br />
fra fornyet uro omkring de svenske budsjettunderskuddene,<br />
og i november 1994, i forkant av den norske EU-avstemningen.<br />
Støttekjøpene i november ble etterfulgt av<br />
salg av kroner både i desember og videre inn i 1995.<br />
Det norske penge- og kapitalmarkedsrentebildet gjennomgikk<br />
store endringer i løpet av 1994. Fra en situasjon i januor<br />
med svakt fallende avkastningskurve, der både korte og<br />
lange renter lå noe under de tilsvarende tyske rentene og<br />
klart under ECU-rentene, steg rentene kraftig frem til og<br />
med november, for deretter å falle noe igjen i desember.<br />
Omslaget kom først og sterkest i de lange rentene — med<br />
resultat at avkastningskurven ved utgangen av året både<br />
44