Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Primærnæringene Bruttoproduktet i primærnæringene vokste svakt i 1994. Det skyldtes særlig dårlige avlinger i planteproduksjonen. Avlingssvikten innebar også at importen av korn og husdyrfor økte sterkt i fjor for å dekke den innenlandske etterspørselen. Bruttoproduktet i jordbruket gikk ned med vel 6 prosent. Når bruttoproduktet i primærnæringene sett under ett likevel økte i fjor, skyldtes dette fortsatt sterk vekst innenfor tradisjonelt fiske og fiskeoppdrett. Produksjonsveksten i fiske gikk delvis til økt eksport av fersk fisk. Den største delen av produksjonen i fiske og fangst anvendes imidlertid som vareinnsats i foredlingsindustrien, og eksporten fra denne næringen økte også svært kraftig i 1994. Produksjonen i skogbruket endret seg lite fra 1993 til 1994. Produksjonsnedgangen i denne sektoren de siste årene har dermed stanset opp. Justert for normale sesongvariasjoner vokste produksjonen gjennom 1994. Denne utviklingen må ses i sammenheng med omslaget i boligbyggingen og økt råvarebehov i treforedlingsindustrien. På årsbasis var det en moderat prisøkning på primærnæringsprodukter i 1994, etter en nedgang i prisene i 1993. Den sterke volumveksten i eksporten av fisk gikk sammen med en svak nominell prisvekst. Markedsutviklingen for prirraernaaringsvarer Prosentvis endring fra året feg i' Volum Pris Mrd.kr 1994 1993 1994 1993 1994 Produksjon 43,1 6,9 3,0 -5,3 1,5 Eksportl) 4,9 7,8 10,3 -4,3 4,6 Hjemmeleveranser 38,2 6,8 2,2 -5,5 1,1 Import 7,1 -8,6 33,8 -2,6 6,7 Innenlandsk anvendelse 45,4 4,7 6,0 -5,0 1,9 Lagerendring 3) 1,5 1,7 2,2 Innenlandsk etterspørsel 43,9 1,9 4,1 -4;"1 2,3. 1)I basisverdi. 2) Inneholder reeksport. 3) Vekstbidrag. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Volumutviklingen for varer fra primærnæringene Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 170 80 .. ... I . i, 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 - Innen!. • Import - - - Hjem- --*- Eksport ettersp. melev. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Prisutviklingen for varer fra primærnæringene Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 104 102. 100- 98- 96. 94 . 92" 90' 88 . i 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 Innenl. Import - Hjem- Eksport ettersp. melev. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Produksjon og investering i primærnæringene 1984=100 Primæmærnaeringene. Produksjon og faktorettersporsel Prosentvis endring fra året &v i) Volum Pris Mrd.kr 1994 1993 1994 1993 1994 Bruttoproduksjon 44,1 6,9 2,8 -5,2 1,5 Vareinnsats 25,0 6,0 4,3 -1,4 1,3 Bruttoprodukt 19,1 7,9 1,2 -9,6 1,7 Bruttoinvesteringer 5,2 4,5 3,8 2,5 -1,8 -bygn. og anlegg 1,9 1,4 -18,9 -0,5 4,1 -mask. og transportmidler 3,3 7,4 24,2 5,0 -6,4 Sysselsetting 2) 217,8 -1,8 -3,3 1)I markedsverdi. 2)Total sysselsetting i mill. utførte timeverk. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 70 60 I , 1984 1986 I 1988 I Bruttoprodukt Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1990 1992 1994 Bruttoinvesteringer
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Reviderte tall for bruttoinvesteringene i primærnæringene viser at det var økning både i 1993 og 1994, etter å ha ligget på et historisk sett svært lavt nivå i flere år. Bygningsinvesteringene var fortsatt lave, men det var en sterk vekst i investeringer i maskiner og utstyr i jordbruket. Utførte timeverk i primæmæringene falt med 3,3 prosent i 1994, etter en svak nedgang på -1,8 året før. Det var sysselsettingsnedgang både i jordbruk og skogbruk og en svak oppgang i fiske, fangst og fiskeopdrett. Utenriks sjøfart Bruttoproduksjonen i utenriks sjøfart falt i verdi med 3,1 prosent fra 1993 til 1994. Regnet i volum ble produksjonen redusert med 4,0 prosent. Prisen endret seg lite fra 1993 til 1994, regnet i norske kroner økte den med 0,9 prosent. Denne økningen kan føres tilbake til en reduksjon i dollarkursen på 0,4 prosent og en oppgang i fraktratene (regnet i dollar ) på 1,3 prosent. Netto fraktinntekter (i løpende priser) i utenriks sjøfart etter utenriksregnskapet ble redusert med 8,8 prosent til 17,8 milliarder kroner i 1994. Den norske utenriksflåten ble noe redusert i 1994. Etter oppgaver fra Norges Rederiforbund var den ved siste årsskiftet på 47,9 millioner dødvekttonn (dvt) mot 48,3 millioner dvt ett år tidligere. Et toppår for størrelsen av den norske utenriksflåten var 1991 med en samlet flåte på 55,0 millioner dvt. I årene etter har flåten stadig blitt redusert. Tallet på skip endret seg ikke i løpet av 1994 (1385 ved siste årsskiftet mot 1384 ett år tidligere). Av den norske utenriksflåten ved årsskiftet 1994/1995 var 372 skip på 13,6 millioner dvt registrert i utenlandske registre. Oppgavene ovenfor omfatter også 40 utenlandsk eide skip på 1,4 millioner dvt registrert i NIS. Det var en svak økning i verdensflåten i 1994 . Dette betyr at den norske andelen av verdensflåten ble noe redusert, til omlag 7,0 prosent. Ved inngangen til 1995 var kontraktsmassen for kontraherte skip på 4,2 millioner dvt mot 3,3 millioner dvt ett år tidligere og rundt 7-8 millioner dvt i årene 1991 og 1992. Kontraheringene ved norske verft ved siste årsskiftet var bare på 0,3 millioner dvt. Fraktmarkedene og inntjeningen i utenriks sjøfart Det var en generell bedring i verdensøkonomien i 1994. Veksten var spesielt sterk i Sørøst-Asia (unntatt Japan ) og i USA. Dette har ført til økt etterspørsel etter skipstonnasje for transport av varer. Tilbudet av skipstonnasje har bare Okt svakt fra 1993 til 1994 med en økning i verdensflåten på 1,1 prosent. Dette har ført til økte fraktrater i 1994 i forhold til 1993 for flere viktige deler av norsk utenriksflåte. Dette gjelder bulkskip for transport av malm, kull, korn mv, gass- og kjemikalietankskip (hvor ratene i 1993 var meget dårlige), bilskip og containerskip. Det var særlig i de siste månedene av 1994 at økt etterspørsel etter skipstonnasje førte til en sterk rateoppgang for disse skipstypene. En viktig del av norsk utenriks sjøfart er oljetankskip. Det har vært en svak økning i produksjonen av råolje fra 1993 til 1994. Verdensflåten av oljetankskip (redusert for skip i opplag og skip nyttet som lagerskip) var omtrent uforandret. Men oljeproduksjonen har i noen grad blitt flyttet over fra Midt-Osten og til andre områder (bl.a. Nordsjøen), hvor behovet for sjøveis transport av olje er mindre. Dette har ført til lave tankrater i hele 1994 og et gjennomsnittsnivå under nivået i 1993. Dette gjaldt særlig de største tankskipene. I første halvår av 1994 var ratene så lave at rederiene bare fikk dekket en del av driftsutgiftene for skipene. Trolig på grunn av forventninger om økte rater har dette likevel ikke ført til at norske skip er lagt i opplag. Ratene for skip som transporterer raffinerte oljeprodukter har vært noe bedre enn for råoljetankskipene. Beskrivelsen ovenfor gjelder først og fremst markedet for mer kortsiktige fraktavtaler (avtaler bare for en reise eller bare for noen måneder). En del skip gikk imidlertid på mer langsiktige avtaler sluttet i tidligere år. Slike skip har stort sett tilfredsstillende rater. Enkelte rederier utnyttet også rateoppgangen i siste del av 1994 til å slutte skip for ett eller flere år til tilfredsstillende rater (dette gjaldt bl.a. en del gasstankskip). Samlet sett var det en svak økning i det gjennomsnittlige fraktnivået (målt i dollar) i 1994 i forhold til 1993. Oppgangen var mindre enn det bedringen i verdensøkonomien Utenriks sjøfart. Produksjon og faktorettersporsel Prosentvis endring fra (samme periode) året for Mrd.kr 1994 Volum 1993 1994 94.4 1993 1994 94.4 Pris Bruttoproduksjon 47,6 -6,0 -4,0 -4,5 15,5 0,9 4,8 Vareinnsats 30,1 -6,5 -4,7 -3,5 10,2 3,9 1,5 Bruttoprodukt 17,4 -5,1 -2,9 -5,8 25,6 -3,8 10,5 Sysselsetting 58,8 1) -2,0 1) -1,7 1) 6,3 2) 3,02) Bruttoinvesteringer 5,7 -593,5 60,3 1) Utførte mill. timeverk av lønnstakere og selvstendige. 2) Lønnskostnader pr. utfort timeverk. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 71
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 20 and 21:
Page 22 and 23: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 24 and 25: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 116 and 117: 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119: • • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121: 6* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 122 and 123:
8* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?