Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2195 ene hadde positiv vekst i BNP i fjor, og det er ventet ytterligere oppgang i inneværende år. Oppgangen i Tyskland ble i fjor betydelig sterkere enn antatt ved årsskiftet 1993/1994. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall vokste BNP med 2,8 prosent fra 1993 til 1994, etter et fall i produksjonen på 1,1 prosent året før. Det var fortsatt de østlige delstatene som hadde den sterkeste veksttakten, men også det vestlige området viste tydelige tegn på bedring. Som i tidligere konjunkturoppganger var det økt eksportvekst som satte igang oppgangsfasen, men bygge- og anleggsinvesteringene bidro også vesentlig, spesielt i de østlige delstatene. De tyske sentralbankrentene har ligget fast siden mai i fjor. Etter at det ble klart at oppgangen i tysk økonomi var sterkere enn tidligere forventet, synes videre rentenedgang å være lite sannsynlig. BNPveksten vil trolig tilta noe i 1995 og 1996. For inneværende år vil drivkraften fortsatt være oppgang i eksporten og investeringene, mens det for neste år trolig også vil komme et oppsving i privat konsum. I Storbritannia har oppgangen nå vart i tre år, og BNP økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 4 prosent i 1994. Privat konsum var lenge den viktigste drivkraften i oppgangen, og forbruksveksten holdt seg oppe i fjor til tross for skatteøkninger. Det var likevel eksporten som bidro mest til den sterke BNP-veksten i fjor, i første rekke som følge av større aktivitet i viktige eksportmarkeder, men også som følge av økte markedsandeler. I tillegg vokste boliginvesteringene noe, og det var også visse tegn til oppgang i næringsinvesteringene. Arbeidsledigheten begynte å falle i 1993, en utvikling som fortsatte gjennom fjoråret. Fra januar til desember i fjor gikk ledigheten ned med nær 1,5 prosentpoeng og utgjorde ved årsskiftet 8,6 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten vil trolig fortsette å BNP-vekst i Norge og EU Årlige vekstrater o -1 7 fr 5. 4- 3. -2 1981 1983 1985 1987 1989 1991 EU - Norge i alt 1993 1995 Fastlands- Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD og Concensus Forecasts. synke, til tross for at BNP-veksten ventes å avta gradvis i 1995 og 1996. I Sverige ser konjunkturoppgangen ut til å være sterkere enn hva en tidligere har regnet med, først og fremst som fOlge av den markante veksten i eksportorientert industri. Foreløpige anslag viser positiv BNP-vekst i 1994, etter at produksjonen falt i tre år på rad. Innenlandsk etterspørsel synes nå å ha nådd bunnen etter flere år med nedgang. Privat konsum økte i fjor, først og fremst som følge av oppgang i husholdningenes disponible realinntekt. Det kraftige fallet i bruttoinvesteringer i fast realkapital en har sett de seneste årene, ble betydelig dempet i fjor. Boliginvesteringene fait imidlertid fortsatt kraftig, mens næringslivets investeringer vokste med rundt 15 prosent. Det offentlige budsjettunderskuddet utgjorde i fjor 13 prosent av BNP. Det er imidlertid ventet at andelen vil kunne synke til 7 prosent i 1996 som følge av tre innstrammingspakker som har blitt fremlagt siden juni i fjor. Konjunkturoppgangen i svensk økonomi er ventet å styrke seg i 1995 og 1996, basert på vekst i investeringene og fortsatt positiv utvikling for eksportindustrien. Danmark hadde i 1994 en økonomisk oppgang som ble betraktelig høyere enn forventet. Foreløpige tall tyder på at BNP økte med i underkant av 5 prosent. Det var innenlandsk etterspørsel som bidro mest til veksten, med kraftig oppgang i privat konsum og i bruttoinvesteringene. Eksporten økte også klart i fjor, etter fall året før. Den sterke økonomiske veksten bidro, sammen med den såkalte orlovsordningen, til en betydelig nedgang i arbeidsledigheten i siste halvår i fjor. Det er ventet at ledighetsraten, som nå ligger rundt 11 prosent, vil fortsette å avta i de to neste årene. Til tross for det kraftige økonomiske oppsvinget, er prisveksten fortsatt svært lay; konsumprisene ate med 2 prosent i fjor og prognosene indikerer fortsatt beskjeden prisvekst fremover. En viss innstramming i finanspolitikken ventes å bremse BNP-veksten til 3,5 prosent i år og 3 prosent neste år. Råoljeprisen var i begynnelsen av 1994 helt nede i 13 dollar pr. fat, men steg i løpet av første halvår til om lag 17 dollar og holdt seg rundt dette nivået gjennom resten av året. Prisoppgangen må ses i sammenheng med forventninger om økt etterspørsel som følge av konjunkturoppgangen i Europa og dels i Japan. Tilsammen økte etterspørselen etter olje med 1 million fat pr. døgn fra 1993 til 1994 og prognosene for den økonomiske utviklingen tilsier ytterligere vekst i oljeforbruket fremover. Det var også en betydelig oppgang i oljeproduksjonen i fjor, vesentlig i produsentland utenfor OPEC. Som i 1993 var det Nordsjøen som bidro mest til veksten, men noen OPEC-land økte også sin produksjon ut over avtalte kvoter. Prognosene tyder på at tilbudet fra land utenfor OPEC vil fortsette å øke fremover, og den videre prisutvikling vil blant annet avhenge av hvordan OPEC reagerer på denne utviklingen. Irak representerer fortsatt et betydelig usikkerhetsmoment siden det er uavklart når tillatelse for gjenopptakelse av produksjonen vil bli gitt. 6
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Norsk økonomi Utviklingen i 1994 Bruttonasjonalproduktet (BNP) Økte med 5,1 prosent i fjor, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Dette er den samme vekstraten som i høykonjunkturåret 1985, og vi må tilbake til 1976 for å finne et år med sterkere oppgang i BNP. Kraftig økning i eksporten og klar oppgang i privat konsum og investeringer bidro til en vekst i produksjonen i fastlands-Norge på 3,9 prosent, en dobling av veksttakten fra de to foregående årene. Utviklingen gjennom fjoråret tyder på at oppgangen i norsk økonomi har hatt større bredde og styrke enn tidligere antatt. Spesielt er det verd å merke seg at investeringene i fastlands-Norge ser ut til å ta seg opp. Et samspill mellom flere faktorer ligger bak det markerte omslaget i norsk økonomi. Mens etterspørselen i de norske eksportmarkedene nesten ikke endret seg fra 1992 til 1993, kan veksten i 1994 foreløpig anslås til rundt 9 prosent. Omleggingen av pengepolitikken internasjonalt, først i USA og etterhvert også i flere europeiske land, har vært en sentral drivkraft i konjunkturomslaget hos Norges viktigste handelspartnere. Dessuten bedret norske produsenter sin kostnadsmessige konkurranseevne gjennom perioden 1988 - 1993, noe som satte dem i stand til å utnytte det internasjonale konjunkturomslaget. Den tradisjonelle vareeksporten økte med vel 14 prosent i 1994, den sterkeste veksten på 30 år. Dette var en viktig faktor bak den markerte oppgangen i industriproduksjonen på 5 prosent. Nedgangen i det europeiske rentenivået slo ikke bare inn i norsk økonomi via økt utenlandsk etterspørsel etter norske produkter. Også det norske rentenivået gikk betydelig ned gjennom 1993 og inn i 1994. Fra april i fjor viste imidlertid rentene i det norske penge- og kapitalmarkedet en stigende tendens, delvis som følge av den kommende folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Etter avstemningen falt de norske penge- og kapitalmarkedsrentene igjen og ligger nå under tilsvarende ECU-renter, men noe over tysk nivå. Rentefallet gjennom 1993 og inn i 1994 resulterte i en markert nedgang i husholdningenes realrente etter skatt, fra rundt 7,5 prosent i 1992 til om lag 4,5 prosent i fjor. Fallet i lånekostnadene slo raskt ut i økt etterspørsel etter boliger. Fra bunnivået i 1. kvartal 1993 økte annenhåndsprisen på boliger reelt sett med over 20 prosent frem til 3. kvartal 1994. Det var imidlertid flere tegn til utflating i boligprisene mot slutten av fjoråret, på et nivå reelt sett mer enn 30 prosent under toppnivået fra 1987. Fra sommeren 1993 begynte igangsettingstallene for nye boliger å peke oppover igjen, og boliginvesteringene økte med nærmere 34 prosent i fjor. Også nybilsalget reagerte relativt raskt på nedgangen i rentenivået, og sterk oppgang i husholdningenes kjøp av nye personbiler bidro til at veksten i privat konsum gikk opp fra 2,3 prosent i 1993 til 4,4 prosent i 1994. Offentlig konsum gikk opp med 2,7 prosent i fjor, som klart er under veksten i BNP for fastlands- Norge. Foreløpige nasjonalregnskapstall tyder på at investeringene i fastlands-Norge, som siden 1987 har vist til dels betydelig nedgang, økte med over 6 prosent i fjor. Ved siden av boliginvesteringene og investeringene i ny hovedflyplass, bidro også investeringene i industrien positivt. Den markerte oppgangen i produksjonen i fastlands-Norge resulterte i at samlet sysselsetting økte i 1994, for første gang siden 1987. Både tallet på sysselsatte personer og antall utførte timeverk steg med 1,5 prosent. Selv om arbeidstilbudet også økte i fjor, falt ledigheten med vel 1/2 prosentpoeng på årsbasis, til 5,4 prosent. Sysselsettingen i privat sektor i fastlands-Norge økte med vel 19 000 personer i fjor, etter en nedgang på nesten 200 000 personer fra 1987 til 1993. Sysselsettingen i industrien økte med over 10 000 personer, mens sysselsettingen i offentlig forvaltning gikk opp med nærmere 12 000 personer. Det var bare en marginal oppgang i veksten i timelønningene, fra 2,7 prosent i 1993 til 2,9 i 1994. Prisstigningstakten gikk likevel ytterligere ned fra 2,3 prosent i 1993 til Underliggende tendens (Prosentvis volumvekst fra foregående kvartal i glattet, sesongjustert serie, omregnet til årlig rate.) 20 i 15- 10- 5- -b l f III I 111 I Ill 11 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 — BNP u. olje • Tradisjonell — — — Ettersp. fra og sjøfart vareeksport fastl.-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå. 7
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 58 and 59:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?