Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Endringer i Norges handelspolitiske situasjon I løpet av de siste 2 årene har en rekke nye avtaler vedrørende internasjonal okonomisk aktivitet trådt i kraft. Nedenfor beskrives i korte trekk de avtaler som i størst grad vil påvirke Norges handelspolitiske situasjon i årene fremover. 1. januar 1993 innførte den Europeiske union (EU) det indre marked, der det ble åpnet for fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Nøyaktig ett år senere trådte avtalen om EØS (Europeisk økonomisk samarbeidsområde) i kraft. Av de fem EFTA-landene som underskrev E0S-avtalen, valgte de tre største a knytte seg til et fullt EU-medlemskap fra og med 1. januar 1995. Dette bidro til å svekke EFTAlandenes styrke sammmenlignet med EU i de organer som regulerer og styrer E0S-avtalen, ble det sett som nødvendig å foreta enkelte justeringer av avtalen i lys av at kun Norge og Island sto igjen. Den nye GATT-avtalen, som er resultat av 8 år med forhandlinger i den såkalte Uruguay-runden, ble underskrevet i april 1994. Den skal gradvis iverksettes fra 1. juli i år og fram mot år 2002. GATT-avtalen vil først og fremst få innvirkning på Norges handel med land utenfor E0S-området. pa områder som ikke er inkludert i EØS-avtalen, vil GATT imidlertid også få betydning for handelen med E0S-landene. E0S-avtalen Avtalen inneholder mange bestemmelser med sikte på å sikre fri flyt av varer mellom Norge og de øvrige E0S-landene. Den forbyr bruk av toll og kvantitative importbegrensninger. Enkelte varer er unntatt, deriblant de fleste jordbruksprodukter og næringsmidler. Kvantumsrestriksjonene er imidlertid blitt noe mindre for en del hagebruksprodukter, og tollen skal fjernes på ca. 60 landbruksvarer som hovedsaklig produseres i søreuropeiske land. Norsk eksport av fisk til EU er også underlagt begrensninger, men her skal tollsatsene i gjennomsnitt reduseres fra i underkant av 4 prosent i 1993 til ca. 2 prosent frem mot 1997. For industrivarer var frihandel allerede nedfelt i handelsavtalen av 1972 og i all hovedsak videreføres denne praksis fra 1. januar 1994. E0S-avtalen pålegger Norge å ta i bruk EUs konkurranseregler som forbyr konkurransebegrensende avtaler og misbruk av markedsmakt som har merkbar effekt på handelen mellom E0S-landene. Videre bestemmer avtalen at statlige handelsmonopoler tilpasses slik at det ikke oppstår forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Dette berører importmonopolet til Vinmonopolet NS og Norsk Medisinaldepot. Offentlige innkjøpsmarkeder skal åpnes for internasjonal konkurranse. Vareinnkjøp på over 1,6 millioner kroner må legges ut på anbud i hele EØS-området. I tillegg må Norges krav til produktstandard harmoniseres med EUs for 6 eliminere tekniske handelshindringer. Statstøtte til næringer ma ikke virke skjermende mot konkurranse fra andre E0S-land. Ettersom Norge blir stående utenfor EUs tollunion, er imidlertid vår handelspolitikk overfor tredjeland fristilt fra EUs politikk. Dette innebærer også at grensekontroll og krav til opprinnelsesdokumentasjon ved innføring av varer til EU opprettholdes. Fri handel med tjenester vil først og fremst påvirke sektorer som transport, bank og forsikring, telekommunikasjon og skipsfart. Avtalen åpner for at man fritt kan etablere slik tjenestevirksomhet i et hvilket som helst E0S-land under forutsetning av at bedriftene er gitt konsesjon i ett av landene. Følgelig falt den særnorske konsesjonsplikten for virksomheter innen disse næringene bort. Fri bevegelse av arbeidskraft gir gjensidig åpning for å sake arbeid og å etablere selvstendig næringsvirksomhet i et hvilket som helst E0S-land. Herunder gjelder også at man har krav på de samme trygdeordninger som vanlige statsborgere. I EØS-avtalen ligger det også nedfelt en intensjon om en enhetlig godkjenningsordning av høyere utdannelse som skal gjelde for hele området. pa denne måten skal det bli lettere å anvende sin kompetanse i et annet land. Opp gjennom 80-årene ble reglene for kapitalbevegelser inn og ut av Norge betydelig liberalisert. Dette medførte at EØS-avtalens bestemmelse om fri bevegelse av kapital i stor grad var oppfylt for 1. januar 1994. De gjenstående bestemmelsene var i forste rekke knyttet til regulering av størrelsen på utenlanske eierandeler i norske industriselskap. I tillegg ble det også åpnet for utenlandske livselskap og kjøp av tjenester fra verdipapirmeglere. Enkelte reguleringer av driftsog eierforhold innen jordbruk og fiske ble opprettholdt da disse er forenlige med avtalen. Opprettelsen av E0S-området nødvendiggjorde overordnede organ for administrasjon, låne- og tilskuddsordninger, overvåking (ESA) og tvisteløsning (E0S-domstolen). Norges økonomiske bidrag til disse institusjonene utgjorde omlag 200 mill. kroner i 1994, der den største delen av utgiftene knyttet seg til EFTA-landenes låne- og tilskuddsforpliktelser. Sverige, Østerrike og Finlands medlemskap i EU Fra og med 1. januar 1995 trådte Sverige, Østerrike og Finland ut av EFTA og inn i EU. Fra 1. juni i år vil dette bidra til at Norges andel av kostnadene knyttet til drift av E0S-institusjonene stiger fra omlag 17 prosent til ca. 90 prosent. Samtidig har man gjennom reforhandlinger redusert institusjonenes størrelse og aktivitet betraktelig, slik at kostnadene ikke vil vokse i samme omfang. EFTA-landenes frihandelsavtale inkluderte de fleste former for næringsmidler og fisk. Ettersom Sverige, Østerrike og Finland nå trer ut av EFTA, er vår handel av slike varer med disse landene nå tollpliktig. Der EUs ytre tollsatser er betydelige, vil dette kunne påvirke Norges eksport. Det er også blitt hevdet at det vil kunne presse norske bedrifter som betjener markedene i de tidligere EFTA-landene til a flytte sin virksomhet til EU-området, da fortrinnsvis Sverige og Danmark. I henhold til Utenrikshandelstatistikken for januar 1995, falt eksporten av fisk til Finland og Sverige med henholdsvis 64 og 21 prosent sammenlignet med tallene for januar 1994. Dog ma dette ses i sammenheng med en uvanlig høy eksport av fiskevarer til disse landene i desember i fjor. I henhold til den nye GATT-avtalen har Norge rett til forhandlinger om kompensasjon for tap relatert til utvidelsen av EUs tollunion fra 1. januar i år. For tiden pågår slike forhandlinger. 38
Økonomiske analyser 2195 Økonomisk utsyn GATT The General Agreement on Tariffs and Trade er et avtaleverk som regulerer handelen mellom 123 land, med sikte på å bygge ned handelsbarrierer og sikre en rettferdig behandling av handelspartnere. Det siste skal sikres gjennom den såkalte bestevilkårsklausulen, som krever at medlemslandene skal gi ethvert annet medlemsland like gode handelsvilkår som den best tilgodesette av dem. Tollunioner og frihandelsområder er unntatt fra dette, likeså handelspreferanser innenfor ordningen Generalized System of Preferences, som gir u-land særlig markedsadgang. Resultatene fra Uruguayrunden (UR) innebærer for det forste fortsatte tollnedsettelser for industriprodukter som tradisjonelt har vært gjenstand for GATT-forhandlinger. Videre ble det oppnådd avtaler på en rekke nye områder. Av de viletigste kan for det forste nevnes at Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, VVTO) ble vedtatt opprettet. Det nye institusjonelle rammeverket vil kunne sikre en mer effektiv administrering og håndheving av avtalene i GATT. For det andre går det nye avtaleverket lengre når det gjelder synliggjoring og regulering av ikke-tollmessige handelsbarrierer. For det tredje er regler for handel med landbruksvarer, tekstil- og beklednings (TEKO)-varer, samt tjenester innlemmet. Som folge av tidligere GATT-forhandlinger var industrilandenes gjennomsnittlige toll på industriprodukter nede på omkring 5 prosent for UR-forhandlingene. UR resulterte i ytterligere reduksjoner på 35-40 prosent i bestevilkårssatsene. Reduksjonene skal i hovedsak gjennomføres i løpet av 5 år. De norske forpliktelsene innebærer en harmonisering av Norges og EUs ytre tollsatser. Tollreduksjonene er tildels resultat av tosidige forhandlinger, hvor Norge har prioritert forhandlinger med USA, Japan og en del nyindustrialiserte utviklingsland. Det er oppnådd tollreduksjoner eller full tolleliminering for viktige norske sektorer som møbler, kjemiske produkter og fisk. UR-bestemmelsene går på mange områder lengre enn den tidligere GATT-avtalen når det gjelder ikke-tollmessige handelshindringer. For det første innskrenkes mulighetene for unntak fra det generelle forbudet mot kvantitative handelsrestriksjoner. Dette gjelder ikke minst innenfor områdene landbruk og TEKO (se nedenfor). GATT-reglene gir fortsatt anledning til 6 søke om 6 innføre såkalte beskyttelsestiltak, dvs. midlertidige importbegrensninger for varer der importen er i ferd med å gjøre alvorlig skade på nasjonal industri. Reglene for hvor lenge tiltakene kan opprettholdes er imidlertid skjerpet og flere typer tiltak er blitt forbudt. For det andre har UR gitt en noe mer bindende avtale om tekniske handelshindringer. For det tredje har mange av partene i UR, deriblant Norge og våre viktigste handelspartnere, inngått en avtale om strengere regler for internasjonal konkurranse ved offentlige innkjøp. Avtalen går ikke lenger enn E0S-avtalen på dette området, men omfatter flere land. For det fjerde er flere typer subsidieordninger blitt forbudt, med den begrunnelsen at de virker konkurransevridende. I den nye Landbruksavtalen er bestemmelsene om handelsvridende støtte og om importvern av størst betydning for norsk landbruk. Handelsvridende støtte, dvs. skjermingsstatte og produksjonsfremmende budsjettstøtte, skal samlet sett reduseres med 20 prosent. Unntatt fra dette er støtte til produksjon som samtidig er underlagt produksjonsbegrensende tiltak. I praksis faller mange norske ordninger utenfor forpliktelsene og er ikke underlagt begrensinger. Importvern vil bare være tillatt i form av tollsatser, og tollsatsene skal reduseres med et aritmetisk gjennomsnitt på 36% i løpet av 6 år, men minst 15% for alle enkeltprodukter. For Norges del er tollsatsene satt så høyt at alle viktige produkter vil være tilnærmet like beskyttet som for - selv etter den nedtrappingsplan vi har bundet oss til. En viss liberalisering ligger det i bestemmelen om minimumsimport, som krever at en viss kvote skal kunne innføres til lave tollsatser. Det ligger an til at vi vil kunne dekke dette ved å gi u-landsprodukter spesiell adgang. Handel med TEKO-varer er igjen integrert i GATT. Hittil har Multifiberavtalen, som representerer et unntak fra GATTs generell regelverk, hjemlet bilaterale eksportbegrensningsavtaler. For enkelte varer har Norge hatt slike med flere sorostasiatiske og osteuropeieske land. Hoye tollsatser på TEKOprodukter har imidlertid vært av storre betydning for det norske skjermingsnivået, ikke minst fordi TEKO-varer er unntatt fra preferanseordningene overfor u-land. UR har vedtatt utfasing av kvotebegrensningsavtalene i løpet av 10 år. Norge har videre forpliktet seg til reduksjoner i bestevilkårssatsene for TEKO fra et handelsveidd snitt på ca. 17 prosent til et snitt på ca. 10 prosent. Nytt i UR er også integreringen av handel med tjenester. Avtalen kan ikke sies å fore til okt markedsadgang. De viktige prinsippene i forhandlingene har vært 6 synliggjøre de rettigheter det enkelte land har bundet seg til å gi, samt 6 sikre bestevilkårsbehandling. I forhold til det siste har Norden fått aksept for tiltak som fremmer nordisk samarbeid, samt særbehandling når det gjelder audiovisuelle tjenester (sammen med EU). Avtaler om skipsfart, telekommunikasjon, finansielle tjenester og personbevegelser er ennå ikke ferdigforhandlet. 39
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 90 and 91:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?