Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Industri og bergverksdrift. Produksjon og faktorettersporsel Sesongjustert. Prosentvis endring fra foregående periode Volum Pris N4rd.kr 1994 1) 1994 94.1 94.2 94.3 94.4 1994 94.1 94.2 94.3 94.4 Bruttoproduksjon i alt 364,1 4,8 -0,0 3,2 0,4 0,1 1,3 1,3 0,1 0,7 0,7 - Skjermet 109,7 3,3 -1,5 2,1 2,1 -1,6 0,7 1,4 -1,6 0,7 0,6 - Utekon ku rrerende 86,6 6,8 1,5 1,8 2,8 1,3 2,7 3,6 0,7 1,9 2,1 - Hjemmekonkurrerende 167,8 4,7 0,2 4,7 -2,0 0,6 1,0 0,2 0,9 0,3 0,2 Vareinnsats i alt 257,1 4,7 -0,1 3,2 0,3 0,1 0,4 1,3 -0,3 0,1 1,3 - Skjermet 77,2 3,6 -1,7 2,4 2,1 -1,3 1,3 1,8 -0,1 -0,0 0,7 - Utekon ku rrerende 66,5 6,7 1,8 1,6 2,8 1,2 -0,3 2,1 0,3 1,6 -0,0 - Hjemmekonkurrerende 113,3 4,2 -0,2 4,9 -2,5 0,2 0,3 0,7 -0,8 -0,6 2,6 Bruttoprodukt i alt 107,1 5,0 0,2 3,1 0,8 0,3 3,4 1,2 1,2 2,2 -0,6 - Skjermet 32,5 2,5 -1,2 1,5 2,1 -2,4 -0,7 0,5 -5,0 2,6 0,6 - Utekon ku rrerende 20,1 6,9 0,3 2,6 2,8 1,6 14,1 9,2 2,3 3,1 9,0 - Hjemmekonkurrerende 54,5 5,7 1,1 4,3 -0,9 1,4 2,6 -0,9 4,6 1,9 -4,7 Sysselsetting 2) 298,8 3,6 2,8 3,8 4,4 3,7 Bruttoinvesteringer i alt 14,0 1,4 -13,8 9,9 10,1 1,8 1,4 0,4 -0,1 0,6 0,3 - Skjermet 5,1 -4,5 -15,4 4,6 12,6 -1,8 1,6 0,3 0,2 0,5 0,5 - Utekon ku rrerende 3,1 5,3 -12,9 18,2 19,2 10,8 0,8 0,2 -1,0 0,8 0,5 - Hjemmekonkurrerende 5,8 5,1 -12,9 10,6 3,6 0,0 1,5 0,7 0,1 0,5 -0,0 Bruttoinvesteringer i bygninger og anlegg 4,2 -12,0 -40,8 33,0 6,9 0,3 4,0 2,0 0,2 2,4 -0,4 - Skjermet 1,5 -26,8 -56,2 58,3 -7,9 3,8 3,9 2,0 0,3 2,2 -0,4 - Utekon ku rrerende 0,6 -20,2 -44,7 50,0 21,1 4,1 4,0 3,0 -0,7 2,1 -0,3 - Hjemmekonkurrerende 2,1 6,9 -22,9 13,5 15,7 -3,3 4,1 1,7 0,4 2,6 -0,4 Bruttoinvesteringer i maskiner og transportmidler 9,8 8,4 2,7 1,7 11,6 2,5 0,1 -0,6 -0,1 -0,2 0,6 - Skjermet 3,6 9,4 17,9 -11,6 23,7 -4,0 0,3 -1,3 0,3 -0,2 0,9 - Utekon ku rrerende 2,5 14,0 -2,2 12,2 18,8 12,5 -0,2 -0,6 -1,1 0,5 0,8 - Hjemmekonkurrerende 3,7 4,1 -6,8 9,2 -2,8 2,1 0,1 0,0 0,0 -0,7 0,2 1)Nivåtall i løpende priser 2) Sysselsatte i industrien (1000) og prosentvis endring fra samme kvartal året før. Tallene er basert på utvalg og inneholder en viss usikkerhet. Kilde: Foreløpige nasjonalregnskapstall (årstall) og AKU (kvartalstall). Kilde: Statistisk sentralbyrå. over 12 prosent. Også de øvrige deler av næringen vokste kraftig og en vekst på nesten 10 prosent i produksjonen av papir og papp gikk særlig til eksport. Produksjonen av trevarer økte med 8,2 prosent, mens produksjon av bygningsartikler, ferdighus og sponplater alle steg med mellom 11 og 16 prosent. Veksten i hjemmeleveransene var noe sterkere enn for eksporten. Den viktigste forklaringsfaktoren bak utviklingen i hjemmeleveransene er oppgangen i boligbyggingen i 1994. Også produksjonen av kjemiske og mineralske produkter Økte med 8,2 prosent, i hovedsak som følge av en økning i eksporten på over 18 prosent. Produksjonen av mineralske produkter var spesielt viktig for utviklingen. Til tross for at leveransene til hjemmemarkedet var om lag uendret for sektoren som helhet, var det betydelig vekst i leveransene til byggevirksomheten. Produksjonen av betong og betongvarer og produksjonen av jord og steinvarer vokste begge med om lag 15 prosent. En grunn til den lave veksten i hjemmeleveransene i fjor er antakeligvis et høyt aktivitetsnivå i 1993 i forkant av OL i 1994. Høy investeringsaktivitet innen petroleumsvirksomheten har de siste årene gitt betydelig drahjelp for verkstedindustrien. Denne fasen ser nå ut til å være på hell. Etter en vekst i produksjonen av plattformer på nesten 10 prosent i 1993, var det en nedgang på om lag 3 prosent i fjor. Mange års vekst medfører likevel at nivået på produksjon av oljeplattformer er høyt. Det ser ut til at verkstedindustrien utenom skip og oljeplattformer klarer seg godt på eksportmarkedet. Produksjonen vokste med 6,8 prosent fra 1993 til 1994, og eksporten fra denne delen av verkstedindustrien Økte med 17,4 prosent. Leveransene til hjemmemarkedet ble imidlertid redusert med nesten 5 prosent, trolig som en følge av investeringsutviklingen for petroleumsvirksomheten. Eksportprisene på industrivarer økte i gjennomsnitt med 1,4 prosent i fjor etter å ha vært om lag uendret fra 1992 til 1993. Det var en prisøkning for metaller på godt over 10 prosent som i særlig grad bidro til oppgangen i de norske eksportprisene. Veksten i prisene på den norske metalleksporten må sees i sammenheng med den sterke økningen i spotprisene på metaller på verdensmarkedet. For eksem- 58
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Volumutviklingen for varer fra utekonkurrerende industri Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 125 Prisutviklingen for varer fra utekonkurrerende industri Sesongjustert. 1990 = 100 110 : •. , ,• 'i • ,i 105- i : . i i : ":` -.. ,: ....- --. .......— ........ 100. i ' s s : 95. 90- 85- 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 — Innenl. Import — — — Hjem- -11(-"" Eksport ettersp. melev. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Innenl. Import — — — Hjem- --III— Eksport ettersp. melev. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Volumutvildingen for varer fra hjemmekonkurrerende industri (ekskl. skip og plattformer) Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 135 Prisutviklingen for varer fra hjemmekonkurrerende industri (ekskl. skip og plattformer) Sesongjustert. 1990 = 100 110 • 125 115- 105 95" 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 Innen!. Import Hjem- --*-- Eksport ettersp. melev. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Innen!. Import — — — Hjem- --11E— Eksport ettersp. melev. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Volumutviklingen for varer fra skjermet industri Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 170 Prisutviklingen for varer fra skjermet industri Sesongjustert. 1990 = 100 110 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 Innen!. ettersp. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Import — Hjem- -NI- Eksport melev. — Innenl. ettersp. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 94.1 Import — — Hjem- -31(-- Eksport melev. 59
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 8 and 9:
Page 10 and 11: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 114 and 115:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?